Anmeldelse

TOCA Race Driver 3

Liker du biler bør du sperre øynene opp - TOCA Race Driver 3 gir sjenerøst litt av "alt" innefor bilverdenen.

Begynner du å sikle ukontrollert når du tenker på rally, gokart, lastebiler, monstertrucker og fartsvidundre? Om svaret er ja, og du i tillegg liker spill, kan utgiftene dine til virtuell racing bli skyhøye. Heldigvis har kodemestrene i Codemasters løsningen for deg. TOCA Race Driver 3 tilbyr et mylder av autentiske bilklasser og baner. Spillet serverer sjenerøse porsjoner med svidd gummi, flygende hjul og knuste speil. Her får du nemlig ikke noe gratis. Codemasters kaller spillet en simulasjon, noe som borger for en relativt høy vanskeliggrad og mye trening. Heldigvis blir frustrasjoner glemt når gleden av å vinne får blodet til å bruse i årene dine.

Stige til himmels
La det være klart med det samme. Hvis du liker racing er dette et spill du vil få mye glede av. Variasjonen er stor og kjørefølelsen for det meste god. Mye for pengene, med andre ord. Du starter din karriere som racerfører på verdensturneen. Her låser du opp stadig nye trinn på en uhorvelig lang stige på vei mot toppen. Måten du gjør dette på er rett og slett ved å kjøre bra, nærmere bestemt bli nummer fire eller bedre sammenlagt i hver turnering. I starten går dette greit, men oppover på stigen kommer også tilbakeslagene. Variasjonen er, som jeg har nevnt, stor. Lisensierte biler av nesten alle klasser og autentiske baner gjør spillet hjemmekoselig for de som elsker lukten av eksos og motorens vibrasjon. Problemet er at man ikke får nok tid og dybde i alle klassene. Spillet gir deg litt av mye, noe som til tider frustrerer.

Om du trenger større utfordringer, kan du kaste deg over den profesjonelle karrieren. Her forsvinner bilvariasjonen til fordel for lengre sesonger med utvalgte bilklasser, noe som er positivt. Utfordringene blir også større, her får du ikke noe gratis. Det er faktisk så hardt at tålmodighet virkelig blir en dyd. Heldigvis kan du starte løp om igjen raskt og enkelt, uten noen form for straff. Omstart av løp må du bare bli vant til, og skifting av bilklasser krever naturlig nok omstilling av kjøreteknikken. Hvis du virkelig har en fetisj for å tape kan du også skru opp vanskelighetsgraden ytterligere gjennom diverse andre innstillinger (blant annet "pro-simulation handling"). Skal du spille på PC er for øvrig ratt eller en god spillkontroll nødvendig (gjerne med "force feedback" på rattet), med tastatur får du på langt nær den samme kjørefølelsen.

Kjøremodellen i Race Driving 3 er for det meste god. Bilene gjør sjelden det visuelle inntrykket til skamme, og når du kjører ulike klasser "kjenner" du bilens størrelse og balansering på kjøregenskapene.Forholdet mellom bil og underlag er også tilfredsstillende, spesielt på asfaltbaner. Grusveier falt ikke i like god jord hos meg, da spillet ikke helt klarer å portrettere dette ujevne underlaget. Skademodellen er omfattende, og her kan faktisk krasj ødelegge løpene dine. Bulker du bilen ødelegges aerodynamikken slik at du sakker akterut, og om et hjul faller av må du bryte løpet. Girkassen, motoren og hjulopphenget - du må være forsiktig med utstyret hvis du vil stå øverst på pallen.

Dermed må du holde deg på veien, noe som i seg selv er et kunststykke. Sentrifugalkraften i svingene er merkbar, om kanskje ikke 100 prosent realistisk (den er nemlig litt snill noen ganger). Havner du i grøfta taper du enormt med tid, og bilen kan få skader av sand og grus. Hvis du kutter svinger risikerer du å bli flagget inn, det vil si diskvalifisert. Det dessverre ikke alltid denne funksjonen gjør jobben. Enkelte ganger blir du disket på et helt håpløst grunnlag, som at du så vidt kommer borti gresset når du tar det ytre sporet i en sving.

Sinte konkurrenter
De datastyrte motstanderne dine er like lystne på å vinne som deg, og jammen er det ikke litt småsinte også. Den kunstige intelligensen varierer, mye avhengig av vanskelighetsgrad. I verdensturneen kan du finne flere skrekkeksempler på dumme sjåfører, men i den profesjonelle karrieren får du hardere nøtter å knekke. Rivaliserende sjåfører er virkelig gode når du kommer litt opp i nivå, og du bør ikke terge dem. De går nemlig ikke av veien for å gi deg en solid dytt, noe som selvsagt ødelegger løpet ditt. Den kunstige intelligensen svikter likevel litt når kjørebanen blir blokkert, da hersker rådvillheten over besluttsomheten.

Ingen blir store på egenhånd. Bak enhver stor mann står en feit skotte, det er en kjensgjerning. Slik er det også i Race Driver 3. Joviale Rick er treneren som følger deg i tykt og tynt. Han gir deg nyttige tips, ros, og selvsagt huden full av kjeft om det skulle være nødvendig. Hans tilstedeværelse over radioen og i mellomsekvenser gir spillet et lite, men positivt, historiepreg. Slik sett føler du at innsatsen din betyr noe, og blir satt pris på. Samtidig kan denne treneren være irriterende, og det hender at hans kommentarer ikke står til de faktiske hendelsene.

Hvis du kan bil vil du glede deg over de mange justeringsmulighetene du har i Race Driver 3. I den profesjonelle karrieren, på tidsjakten og i såkalt "free race" har du anledning til å skru og mekke til blodet spruter fra dine virtuelle knokler. Om du er erfaren kan faktisk denne muligheten utgjøre det lille ekstra som kroner deg til kongen på fire hjul. Det er nesten ikke grenser på hva du kan justere, og du kan dessuten se hvilken effekt dine endringer har på bilen med et tastetrykk.

Døde omgivelser
På Xbox ser Race Driver 3 solid ut, men det klarer ikke å imponere like stort på PC. Bilene er fine og detaljerte, og fysikkmotoren gjør en godkjent jobb. Rent visuelt er det omgivelsene som er hovedproblemet til dette spillet. De virker døde og lite oppfinnsomme, og bidrar til et litt grått preg på konkurransene. Kjøringen er selvsagt det viktigste, men det skader ikke at det rundt deg holder et greit nivå også. Omgivelsene bidrar også til at fartsfølelsen ikke alltid sitter som den skal, de gir spillet en liten sirupseffekt enkelte ganger. Grafikken flyter derimot godt, og heldigvis er hakking en saga blott i Race Driver 3.

Du kjøper neppe Race Driver 3 for musikkens del. Lydsporet her er anonymt og usminket, noe som egentlig passer bra til den opplevelsen spillet forsøker å formidle. Dette er ikke Burnout: Revenge, det er et "skikkelig" bilspill. Stemmegivningen til Rick er god, og enkelte av kommentarene hans er små gullkorn. Når du kjører er det lite å klage på, men jeg savner kanskje en mer markant motorlyd fra konkurrentenes biler. Totalt sett er lydbildet helt på det jevne - det gjør jobben sin, rett og slett.

Om du vil spille mot andre bilgeeker er valgene mange. Flerspillerbiten står ikke alt for mye tilbake for enspillerdelen, og vi mange valgmuligheter og et bra rangeringssystem. Dere kan enten spille lokalt på samme maskin, en gjeng over LAN eller mot hvem som helst over verdens vide nett. Opptil tolv stykker kan konkurrere på nett på PC, og du kan også melde på et par datastyrte biler. I praksis vil tolv menneskestyrte biler ofte bety mye hakking og dermed dårlig kjørefølelse, det er derfor lurt å begrense seg litt. Likevel er Race Driver 3 et greit flerspillerkonsept, hvor du kan vise verden hva du har lært.

Konklusjon
TOCA Race Driver 3 er et flott spill. Likevel er spillopplevelsen som å drikke halvfulle flasker med pils - du føler deg aldri helt fullendt. Det er mulig jeg er blasert av diverse fartsfylte halvarkadetitler, men jeg blir ikke tilfredstilt fullt ut med dette spillet. Variasjonen er både den store styrken og svakheten til Race Driver 3. På den ene siden får du mye for pengene og god varighet. På den andre siden mister du muligheten for å virkelig fordype deg i de mange klassene. Hvis du liker autentiske bilspill er dette likevel en tittel du vil sette pris på. Mange timer i din gamerkalender er herved fullbooket.

Siste fra forsiden