Anmeldelse

Tony Hawk's Project 8

Gjør deg klar for mer deilig triksing, avsindige komboer, teit komikk og ... hakking?

1: Innledning og mer
Side 2

En snikende hodepine

Dessverre er det flere dårlige nyheter for de av dere som håpet på en perfekt nestegenerasjonsdebut for Tony. 360-utgaven av spillet er nemlig kronisk plaget med hakking og dårlig flyt. Hadde det vært snakk om en jevnt dårlig bilderate hadde det enda vært én ting, men her er det verre: Noen steder går alt ganske flytende og fint, mens andre sliter veldig. Heldigvis er det aldri så ille at spillet slutter å være morsomt, og etter en stund vender man seg til det meste, men det slutter aldri helt å irritere.

Det kan hende det kanskje er spesielt irriterende når man vet hvor jevnt og fint alt fløt av gårde i American Wasteland, eller for den del Tony Hawk’s Pro Skater 3 og 4 allerede for fire-fem år siden. Uansett er ikke hakking akkurat en av mine drømmer for hva en 360 skal levere, og spesielt ikke i en serie hvor grafikkvaliteten er så uvesentlig, og spillmekanikken derimot utgjør nesten alt.

Jo da, det ser selvfølgelig bedre ut enn noe Tony Hawk-spill har gjort tidligere, med massevis av nye lyseffekter, mer detaljerte skatere og omgivelser, og så videre. Men i et så kjapt, intenst spill, med millisekunders klaring mellom suksess og fiasko i komboene, er god flyt mye, mye viktigere enn noen ekstra lag med effekter, og det er synd at Neversoft tør lansere noe som strengt tatt enda må betegnes som uferdig. Ikke fordi spillet ikke er gjennomført morsomt, men fordi det kunne vært enda bedre med litt ekstra optimalisering.

Jeg opplevde dessuten et par krasj i løpet av testperioden, både da jeg spilte karrieremodusen og under flerspiller på Xbox Live – noe som naturligvis bidrar til opplevelsen av et litt uferdig produkt.

Kuttet bort middelmådighetene

Tony Hawk-spill har tradisjonelt begynt forsiktig, for å være mest mulig tilgjengelige for førstegangsspillere. Ulempen har naturligvis vært at de første timene har vært mer rutine enn pur glede for erfarne fans, men i Project 8 er dette fikset. Hver oppgave finnes her i tre varianter. Er du fersk vil du ha mer enn nok med å takle "AM"-målet, men har du noen år på baken kan du vanligvis gå rett på de to verste vanskelighetsgradene. Å samle medaljer av den gjeveste sorten blir dermed et spørsmål om ære – akkurat slik vi liker det – samtidig som det er fullt mulig å avansere i spillet ved å gjøre litt enklere oppgaver. Dette vil vi se mer av i andre spill!

Project 8 er også flott å spille over nett, og tilbyr en ganske bred meny av spillalternativer. Nytt denne gangen er en modus hvor du har en hale hengende etter deg som vokser når du gjør gode komboer – og som du etter hvert skal bruke for å gjerde den andre spilleren inne.

Ellers er mange av de gamle modusene tilbake og i fin form. I de mest typiske gjelder det å sanke så store komboer eller totalpoengsummer som mulig, enten for å nå et forhåndsdefinert tak, eller innen tiden går ut. Og i grafitti-modusen skal du markere så mange objekter som mulig som "dine" ved å trikse på dem, og helst stjele andres objekter i slengen, slik at du ender opp med den største andelen av bylandskapet når tiden er ute. Til slutt har du "Horse", hvor poenget er å stadig overgå sin motstander med fetere og fetere komboer.

For å oppsummere: Det er ingen tvil om at Project 8 er et solid spill online, ikke minst sammen med venner, og hvis du har likt online-Tony før ser jeg liten grunn til at du ikke vil like dette. Det tilfører et helt nytt alvor til innsatsen når du spiller mot andre, i hvert fall hvis du har et konkurranseinstinkt som likner mitt. Hakkingen som plager karrieremodusen er dessuten et mindre problem her.

Konklusjon

Det er dumt at Neversoft ikke tok seg tid til å gjøre spillet sitt helt ferdig før de sendte det i trykken, for slik Project 8 er nå har det fortsatt ikke overbevist meg helt om at det hører hjemme på 360. Grafikken er opplagt oppdatert siden sist, spillstrukturen er åpnet opp og verdenen har blitt sømløs, men baksiden av medaljen er mer hakking, tidvis litt uklare kontroller og litt mer klaustrofobi.

Heldigvis er grunnstammen i spillet alt for god til at Project 8 på noe tidspunkt slutter å glede. I tillegg til å være atskillig mer velstrukturert enn tidligere er nye Tony nemlig nærmest rensket for kjipe oppdrag, og desto mer fylt med morsomme ting å leke med.

Det blir en lang natts skating mot daggry.

1: Innledning og mer
Side 2

Siste fra forsiden