ANMELDELSE: Torchlight
Anmeldelse

Torchlight

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

«Du kan vel egentlig kalle det Diablo 2.5,» svarte jeg da en kamerat spurte meg hvordan Torchlight var. Selv om det er et veldig lettvint svar, sier det likevel noe vesentlig om spillet. Torchlight handler mer om å grave dypere i et velkjent konsept, enn om å finne på noe nytt.

God gammel oppskrift

Det ser stilig ut når du zoomer helt inn på figuren din, men det er nesten umulig å spille sånn.
Det ser stilig ut når du zoomer helt inn på figuren din, men det er nesten umulig å spille sånn.

Hvis du er i tvil: Konseptet jeg snakker om, er action-rollespillkonseptet Blizzard destillerte fram i 1996 og kalte Diablo. Selv om Diablo i seg selv langt fra var noe nytt konsept, og selv om det finnes mange andre spill som følger samme oppskrift, er ekkoene fra Blizzard-spillene så sterke at de er mest passende å sammenligne med.

Akkurat som vi er vant med går Torchlight ut på å utforske en variert spillverden (som blir bygd opp på en ny og unik måte hver gang du spiller), hvor du møter titusenvis av ymse skapninger og folk. Valgene du tar er ikke så mye relatert til hva du skal gjøre, men hvordan: Hva slags utstyr, egenskaper og ferdigheter trengs for å drepe slemmingene på best mulig måte?

Kontrollsystemet kunne ikke vært enklere: Du klikker for å gå, du klikker på en fiende for å angripe, på en skatt for å plukke den opp, og bruker alternative angrep med høyre musknapp. Dette er en veldig enkel og lettfattelig formel, og i riktige hender blir den til heroin.

Det er mange bosskamper underveis.
Det er mange bosskamper underveis.

Spillnarkotika

Og det er vel akkurat hva vi har med å gjøre her. Hvis du er Diablo-veteran vil det ikke gå mange minuttene før du kjenner suget etter nytt utstyr og større krefter. Som vanlig får du valget mellom tre figurer – kriger, magiker og bueskytter – og må tjene opp erfaringspoeng for å kunne bygge ut figuren din i den retningen du ønsker.

Hver figur har tre lister med egenskaper du kan oppgradere, og dermed får du mange forskjellige muligheter til å skape en helt egen sammensetning. Et annet gode er at utstyret du samler opp ikke er låst til en bestemt figur; så lenge du har bygd ut evnene dine nok, kan du fint spille som en magiker som slåss med ett sverd i hver hånd, for eksempel.

Spørsmålet er bare hvor bra det fungerer, og svaret er helt opp til deg. Den store greia med Torchlight er at det finnes så mange forskjellige muligheter at det aller meste kan fungere. Om du skulle bli i beit for utstyr å velge mellom, er det bare å dykke litt dypere i monstergrottene; hver fiendegjeng du beseirer resulterer i en geysir av penger og utstyr å plukke opp.

Noe annet som har potensial til å være en stor greie, er hvor mye utviklerne av spillet har klart å gjøre ut av den begrensede teknikken spillet er bygget på. Torchlight er laget for å kunne spilles selv på PC-er som ikke har sjans til å drive de nyeste, grafikktunge spillene, uten at det merkes nevneverdig på det visuelle. Grottene er fargerike, varierte og detaljerte, og stemningen er levende uansett hvor du befinner deg.

Byen Torchlight er fylt med handelsfolk og oppdragsgivere.
Byen Torchlight er fylt med handelsfolk og oppdragsgivere.

Action på høyt volum

Som sagt graver Torchlight dypt, uten å favne spesielt mye bredere enn hva vi har sett tidligere. Som en konsekvens er hvert eneste element i spillet laget for at du skal ha det moro uten unødige avbrudd. Dermed er kampene både hyppigere, større og mer voldsomme enn tidligere.

Hver etasje i grotta har minst en bosskamp i form av større og sterkere utgaver av vanlige fiender, og innimellom må du bekjempe enda større bosser. Flere bosser betyr så klart mer – og bedre – utstyr. Ved siden av kampene er det å kle opp figuren din med riktig utstyr spillets største attraksjon.

Du har alltid rikelig med muligheter til å gjøre begge deler. Skulle du gå lei av de vanlige grottene, kan du besøke mindre, mer utfordrende grotter ved å snakke med folk i byen Torchlight. Byen fungerer som basen din, hvor du kan kjøpe nye forsyninger og selge det du ikke har bruk for, i tillegg til å få nye oppdrag og tips.

Men hva hvis du er midt i grotta og må selge noe for å få plass til mer bytte i ryggsekken? Det er her kjæledyret ditt kommer inn. Du følges alltid av en trofast håndlanger i form av en hund eller en katt, som kan hjelpe deg i kamp og bære bytte for deg. Og når du er overlesset med bytte, kan du sende pusen (eller bisken) til byen på egenhånd for å selge det for deg.

Ting blir fort kaotiske når du slåss. Og det gjør du nesten hele tiden.
Ting blir fort kaotiske når du slåss. Og det gjør du nesten hele tiden.

Valuta for pengene

I tillegg kan du utstyre dyret med opptil to ringer og en amulett, som gjør det bedre skikket til å hjelpe deg i striden. Dessuten kan det også lære seg magi, slik at det eksempelvis kan lege skadene dine og mane fram monstre som slåss for deg.

I tillegg til dette er det mange andre muligheter å utforske, uten at jeg skal bruke tid på å liste opp alt. Poenget er uansett at Torchlight strekker seg langt for å skrelle seg inn til kjernen av hva som gjør slike action-rollespill morsomme, og underholde deg konstant.

Når det er sagt har dette også noen negative konsekvenser. Siden man hele tiden utforsker samme grotte og aldri forlater byen man starter i, blir det veldig tydelig at historien i spillet bare er der som påskudd for å drive deg videre. Alle oppdragene du får går ut på å finne noe i grotta eller å drepe et bestemt monster, og hvis du trøtner på monsterslakting er det ingenting annet som kan drive deg videre.

Men så er også det hele poenget. Syklusen hvor du utforsker grotta, dreper monstre, skaffer bytte og returnerer for å fullføre oppdrag og skaffe forsyninger, er i høyeste grad vanedannende. En ting som kunne vært med på å skape variasjon, er muligheten til å spille med venner. Denne muligheten er dessverre ikke til stede.

Livet er ikke bare krig, man har alltids tid til å fiske litt.
Livet er ikke bare krig, man har alltids tid til å fiske litt.

Konklusjon

Torchlight kan muligens kritiseres for å sikte for lavt. Action-rollespillsjangeren er etterhvert blitt velpløyd mark, med mange gode spill å velge mellom. Likevel er det få som kommer så nære selve kjernen av konseptet som Torchlight gjør.

Selv om ingenting i spillet føles nytt (enkelte elementer kommer farlig nære plagiat av Diablo II, for eksempel), gjør det ikke så mye – fordi det er så tydelig at utviklerne har tenkt nøye gjennom hva som skal til for at opplevelsen blir så morsom og problemfri som mulig.

Hva så om konseptet i bunn og grunn er det samme som vi så i Diablo i 1996? Torchlight er bygget for å gi deg valgfrihet innenfor den strenge strukturen spillet har. Jakten på større bytte og fetere utrustning er blitt brutt ned til sine minste bestanddeler, og kombinert på en måte som forsterker opplevelsen.

Noen vil sikkert gremme seg over fraværet av en flerspillermodus, men likevel: Torchlight er mer enn intenst nok når man spiller alene. Blodtørstige eventyrere gjør klokt i å oppsøke lyset fra fakkelen i høst.

Torchlight kan foreløpig kun kjøpes på nett, for eksempel direkte fra utviklerne, eller fra Steam og GamersGate. Prisen ligger på rundt 16 euro eller 20 amerikanske dollar.

Torchlight

Windows
Slippdato: 27. oktober 2009
Sjanger: Action, Rollespill
Utvikler: Runic Games
Utgiver: JoWooD

Kommentarer (13)

Forsiden akkurat nå

Til toppen