Anmeldelse

TrackMania United

Nadeos nye hjertebarn kan godt vise seg å være årets mest vanedannende bilspill.

1: First page
2: New page

Uendelig mengde baner

Den kanskje viktigste årsaken til at TrackMania har holdt seg spennende i så mange år, er at det er så utrolig lett å lage egne baner. Samtidig er banenes filstørrelse ekstremt liten, noe som gjør at du aldri må vente mer enn noen sekunder, selv med et eldgammelt modem, på å få ned en ny bane. Dette blir en ekstra stor fordel i flerspillermodus, hvor du kan logge deg på en tilfeldig server og forvente å se baner du aldri har sett før, uten å måtte vente mens store ting lastes ned. Banedesignere kan selvsagt legge til egen grafikk og lyd, men dette lastes i så fall ned i bakgrunnen, slik at det aldri går på bekostning av spillingen.

Det å spille alene er mye morsommere enn tidligere, takket være de integrerte poengtavlene, men det er fortsatt på nettet at TrackMania virkelig tar av. Spillet har flere flerspillertyper, men den mest populære er "time attack", hvor spillerne får en viss tid på seg til å sette rekord på hver bane. Det høres kanskje litt kjedelig ut å ikke være i direkte konkurranse med de andre spillerne, men når du setter banens bestetid ti sekunder før tiden går ut, kan jeg love deg at de neste ti sekundene er temmelig nervepirrende.

Min favorittmodus er imidlertid "rounds", hvor spillerne kjører mot hverandre som i vanlige bilspill. Kollisjoner registreres ikke, så det kan være temmelig mange biler på veien samtidig, uten at det blir rot. Dessuten er det aldri mulig å prøve å krasje ut andre spillere, eller holde dem bak ved hjelp av ufine virkemidler. Det eneste som kan påvirke resultatet ditt er dine egne føreregenskaper, og derfor er det nesten alltid den beste føreren som vinner.

Alle gode ting er syv

TrackMania United har syv miljøer, hvert med sin egen bil og unike stil. Min personlige favoritt er ørkenmiljøet, hvor vi får sette oss bak rattet på en sterk muskelbil. Denne bilen har greit veigrep i lave hastigheter, men har lett for å skli ut eller til og med velte om du svinger for kraftig i høy fart. Ørkenbanene er relativt smale og kan være kronglete, samtidig som de har et herlig leketøysbilbanepreg over seg. Om TrackMania United kun hadde bestått av dette ene miljøet, hadde jeg likevel ikke nølt med å anbefale det, men vi får faktisk seks til.

Det første er et alpint snømiljø, med heftige berg-og-dalbane-aktige veier. Her får vi en pickup-truck med fantastisk veigrep og høy toppfart, men ganske dårlig akselerasjon. For å lykkes her må du være svært nøyaktig, og holde perfekte linjer gjennom svingene. Snømiljøet er, som ørkenmiljøet, utrolig morsomt. Fra snøen drar vi til et europeisk skoglandskap, hvor vi får kjøre en kjapp og lett rallybil på smale grusveier, litt bredere asfaltveier og – for moro skyld – på toppen av tykke slottsmurer. Denne bilen har nokså dårlig veigrep og ikke spesielt høy topphastighet, men akselererer som et skudd. Dette miljøet fokuserer mer på racing en stunts.

En annen favoritt er tropeøymiljøet, hvor vi får kjøre en lynrask superbil på brede baner. Den høye hastigheten og gode responsen gjør dette miljøet til en favoritt blant de fartsgale, og takket være en rekke spennende byggeklosser er det også et av de miljøene med mest varierte stunts. Havnebymiljøet er også suverent for stunts – her kjører vi en terrengbil med ekstreme støtdempere og svært godt veigrep på baner ved og over sjøkanten. Dette er en av spillets morsomste biler – den er simpelthen herlig å kjøre. Har du sett den bilreklamen hvor en gigantisk mann bruker en bil som rullebrett? Slik føles denne bilen.

Middelhavsmiljøet er noe mer kontroversielt, ikke fordi det er dårlig, men fordi bilen kan være svært vanskelig å kjøre. Den ser ut som en heftig sportsbil, men i praksis fungerer den mer som en tunglastet trailer på isføre, og det hjelper heller ikke at veiene den kjører på ofte er ekstremt smale. Men med en del øvelse kan du gjøre underverker også med denne bilen, og det fine er at siden den ikke er like populær som de andre, er det rimelig lett å stikke seg ut hvis du mestrer den.

Til slutt har vi arenamiljøet, kjent fra gratisspillet TrackMania Nations. Dette er et svært vellykket miljø, med en bil som føles som en blanding av en buggy og en Formel 1-bil. Denne egner seg like godt til ville stunts som den gjør til heftig baneracing, og har nærmest perfekt veigrep samtidig som den er lynrask. United-utgaven av dette miljøet har morsomme grusbaner i tillegg til asfaltbanene i Nations, men det er fortsatt litt begrenset i forhold til de andre miljøene (du kan for eksempel ikke lage ordentlige tunneler her).

Mange av dere har utvilsomt erfaring med TrackMania Nations, og med tanke på hvor vellykket arenamiljøet er, skulle det ikke forundre meg om dere lurer på hvorfor dere egentlig trenger seks ekstra miljøer. Vel, dere gjør kanskje ikke det. Men dette er faktisk bare én syvendedel av den totale pakken, og de fleste av de andre miljøene er minst like fantastiske. Personlig synes jeg flere av miljøene er enda morsommere enn arenamiljøet, og de har i tillegg flere muligheter for kreative banebyggere. Liker du arenamiljøet er du rett og slett litt dum om du velger å holde deg til Nations nå som United er ute.

Konklusjon

TrackMania er like genialt som det alltid har vært, og TrackMania United er den definitivt beste versjonen av spillet så langt. De som allerede er hektet på denne klassiske serien kan se frem til å endelig få alle miljøene under ett tak, samtidig som muligheten for å sette offisielle tider gjør enspillerdelen mye mer konkurransepreget. Spillet har også en rekke andre nyheter som gjør det verd å skaffe seg for de avhengige TrackMania-spillerne. De som ikke har prøvd TrackMania før bør snarest gå til innkjøp av United. Et morsommere bilspill er det vanskelig å finne, og den ekstreme mengden innhold gjør dette til et spill som varer og varer og varer.

1: First page
2: New page

Siste fra forsiden