Anmeldelse

Tropico 2

Tropico kom for ett par år siden som et friskt pust inn i managementsjangeren. Med mye humor skildret det hverdagen til en diktator på ei øy et sted i det Karibiske hav, og spillet ble en ganske stor suksess selv om det generelt er enighet om at det kunne ha vært litt bedre.

Side 1
Side 2
Side 3

Gammel teknologi
Motoren bak Tropico 2 er den samme som ble brukt i det originale Tropico, som igjen var en litt modifisert utgave av motoren i Railroad Tycoon 2. Det betyr at den underliggende teknologien bak Tropico 2 er fra 1998, noe som egentlig sier mer om hvor imponerende teknologien var i utgangspunktet enn om hvordan den fungerer i dag. Som i originalspillet kan du zoome deg helt inn på hendelsene, og detaljnivået er imponerende. Pirater snøvler rundt etter å vært for lenge på et drikkested (og det er litt foruroligende å se en åpenbart full kaptein sette kursen mot skipet sitt for å dra på tokt), folk hilser på hverandre, og så videre. De forskjellige personene har alle tydelige personligheter.

Dessverre er landskapet og bygningene på det svært statiske. Spillet inneholder praktisk talt ingen animasjoner utenom menneskene og de få dyrene som labber omkring. Trærne beveger seg ikke i vinden, og de forskjellige produksjonssentrene representeres med et stillbilde selv når aktiviteten er på topp. Du kan se piratøya di fra fire vinkler (nord, øst, sør og vest), men det er sjelden behov for dett. Mye av grafikken ser dessverre litt kunstig ut. Det kan nesten virke som om tingene på øya er laget av plastikk.

Flott musikk
Musikken passer utmerket godt til handlingen, og er ganske atypisk i forhold til vanlig spillmusikk. Utviklerne har nemlig valgt å bruke moderne piratinspirert musikk fra Karibien i stedet for typisk piratmusikk eller orkesterbasert musikk. For meg personlig representerer derfor spillet et overraskende hyggelig møte med en musikktype jeg ikke kjenner særlig godt fra før. Når det gjelder lydeffektene er ikke situasjonen like god, men spillet er ikke akkurat dårlig her heller. Når du klikker på de ulike piratene hilser de deg med ett eller annet typisk sjørøveruttrykk ("arr!"), men variasjonen er ikke så god som den kunne ha vært. Ellers hører du lydene av det som skjer på skjermen, og disse er jevnt over gode.

Brukergrensesnittet kan virke vanskelig i begynnelsen, men det er egentlig såre enkelt. Det eneste som forvirret veldig var musepekeren. Den er formet som en pil, men det punktet som teller er senteret av selve pekertegningen. Menyene utenfor selve spillet er pene å se på, men på grunn av unødvendige animasjoner tar det litt for lang tid å gjøre det en vil. Spillets manual fortjener å bli nevnt - ikke bare er den godt skrevet (med mye humor, noe som for øvrig går igjen i teksten inne i spillet), men den inneholder masse artig ekstrainformasjon og til og med en liten historie som kunne glidd rett inn i "Du skal høre mye" på NRK.

Konklusjon
Tropico 2 er et velprodusert spill som er veldig gøy i en periode. Spillets grunnleggende gameplaymekanismer er intelligente og fungerer generelt svært godt. Det er tydelig at utviklerne har hatt peiling på hva som gjør denne typen spill gode. Det som er min ene store betenkelighet er varigheten. Det blir kjedelig å gjøre de samme tingene om og om igjen, og det er dessuten ikke forferdelig mange oppdrag å velge mellom. I forhold til grafikken klarer spillet seg overraskende godt, og musikken er flott. Alt i alt er derfor Tropico 2 et godt valg for deg som liker managementspill, men det er ikke det beste sjangeren har å by på.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden