Anmeldelse

True Crime: Streets of L.A.

En uslepen diamant - slik bør True Crime: Streets of L.A. kort kunne beskrives. Som en slags krysning mellom de populære voldsspillene Grand Theft Auto og politispillene Police Quest, stikker det seg utvilsomt ut fra resten av det som er tilgjengelig på markedet.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Fordelaktig karakterutvikling
Selv når du får oppgradert sine skyteferdigheter er det nærmest umulig å treffe på de ikke-dødelige stedene, noe som gjør det betraktelig vanskeligere å være en snill politimann. True Crime inneholder også en slags "slow motion"-effekt slik som i Max Payne-spillene, hvor du kan kaste deg i forskjellige retninger mens du løser av skudd. I tillegg kan du gå inn i et slags sikte-modus som burde gjøre det enklere å treffe det du skal, men som ærlig talt hjelper lite i de situasjonene du trenger det mest.

Dette å forbedre ferdighetene dine innenfor bilkjøring og skyting er en viktig del av True Crime. Etter hvert som du løser forbrytelser og de historie-kritiske oppdragene får du utnevnelser i form av antall medaljer. Disse kan du bytte inn på forskjellige treningssentere for å oppgradere dine ferdigheter. Eksempelvis vil du kunne skaffe deg lasersikte noe som gjør det betraktelig enklere å treffe det du skal, eller nye kjøreferdigheter slik som å få bedre kontroll over bilen.

Bortsett fra å være en skytegal politimann er Kang også begavet innenfor kampsport. Systemet for slåssing er enkelt i og for seg, men er også noe av det som passer best inn i spillet. Kang kan lære seg en rekke forskjellige teknikker, og alle ser rimelig interessante og realistiske ut i fri utfoldelse. Kampsportspill-fanatikere vil trolig rynke på nesten over True Crimes presentasjon av denne kunsten, men sannheten er likevel det at denne enkelheten gjør det såpass lett tilgjengelig for alle - og samtidig er underholdende i de situasjonene det passer å bruke det.

Flerfoldig historie
True Crime har en ganske unik oppbygning når det gjelder måten det presenterer oppdrag på. Mens de fleste spill vil sette deg til å gjøre et oppdrag om og om igjen helt til du klarer det, vil True Crime alltid gi deg muligheten til å gå videre og la oppdraget rett og slett være feilet. Dette skaper noen unike tvister i historien, spesielt hvis du spiller gjennom spillet flere ganger, og det er med på å gjøre opplevelsen svært sjeldent frusterende. På den andre siden kan dette forkorte en historie som egentlig allerede er kort nok. Spillet er delt opp i forskjellige episoder du går gjennom, og hver episode inneholder forskjellige oppdrag du tar etter hvert.

Disse oppdragene er faktisk nevneverdig gode. Flere av dem er virkelig godt regissert, og gir True Crime et nødvendig dytt i ny og ne. Oppdragene er som oftest støttet opp med interessante og velproduserte sekvenser, og skuespillerne som står bak stemmene i spillet er faktisk rimelig flinke i det de gjør - bortsett fra Kang, som fremdeles er umulig å like. En annen interessant finesse som er knyttet opp mot oppdragene, er hvordan historien går ut i forskjellige retninger etter som hvordan du går frem. Hvis du feiler et oppdrag vil historien ta en annen vending enn den ville gjort hvis du greide det.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden