Ty the Tasmanian Tiger 2: Bush Rescue

Electronic Arts gir ut veldig mange spill, og utgivelsene spenner over et langt spekter. Du finner både barnevennlige eventyrspill og voksenorienterte skytespill. Mest kjent er kanskje Battlefield-franchisen og de årlige sportsspillene i ymse kategorier. Hvis din favorittidrett er blant de dominerende på verdensbasis, kan du ganske sikkert finne den i spillform. Men EA lanserte for to år siden også sin egen lille maskot; Ty den tasmanske tiger. Utstyrt med boomeranger i ulike varianter, og unaturlig sterke kjever prøver Ty å erobre dagens spillere, samt tilliten til de andre fiktive figurene i den australske bushen.

Sadistisk statsoverhode
Ty the Tasmanian Tiger 2: Bush Rescue (heretter Ty 2) tar opp tråden der eneren slutter. Den onde Boss Cass sitter fengslet, og alt er er fryd og gammen helt til hans nesten like onde håndlangere befrir ham fra fangenskapet. Ty og hans venner prøver febrilsk å hindre Boss Cass fra å rømme, men til ingen nytte. Med det samme Boss Cass er på trygg grunn, iverksetter han sin nyeste plan: han oppretter en egen selvstendig stat – Cassopolis – og kan dermed kreve diplomatisk immunitet. Ettersom Ty og resten av Bush Rescue-gjengen ikke kan arrestere Cass med en gang han kommer over grensen, er de nødt til å ta han på fersk gjerning når han utfører sine udåder, og det er dette spillet spinner rundt. Undertegnede stiller seg litt spørrende til hvor betydningsfullt politikk og diplomatiske regler er i denne kulturen og dette samfunnet, men slik er nå historien som Krome Studios har kokt opp. Originalt er det i det minste.

Foruten å stoppe Boss Cass’ ugjerninger må Ty hjelpe innbyggerne i Burramudgee med generelle problemer. Dette er oppgaven gruppen Bush Rescue har, og derav spillets navn. Disse problemene kan være alt fra å fjerne krokodiller i kloakken til å finne forsvunnede stakkarer. Denne blandingen av hverdagslige oppgaver og bekjempingen av Boss Cass skaper fundamentet for Ty 2.

Etter hvert som en fullfører oppdrag blir nye tilgjengelige, og spillet kan til sammen by på 44 ulike oppdrag. På listen over oppdragene er hvert oppdrag markert med en fargekodet stjerne. Denne stjernen kan man finne igjen på kartet slik at det er enkelt å lokalisere oppdragets destinasjon. Fargekodingen gjør at spilleren selv kan velge hvordan han vil oppleve spillet. Noen oppdrag er markert med en rød stjerne, og det er disse oppdragene man må fullføre for å komme seg videre i historien.

Altså, som spiller kan du enten suse gjennom spillet ved å bare gjøre de historierelaterte oppdragene, eller gjøre spillet vedvarende ved også å gjøre mange av de andre oppgavene. Hvorvidt engasjementet blir værende ved disse sideutfluktene er en annen sak, for det er i stor grad kun hovedoppdragene som gjør Ty 2 verdt å spille. De inneholder action, variasjon, gåteløsning og mer av det som skaper en god plattformer. Sideoppdragene har en tendens til å bli skremmende like og kjedelige, og dessverre utgjør de en særdeles stor del av spillet.

Ty 2, løpeturen som varer og varer og varer
Faktorene nevnt ovenfor gjør det enkelt å komme seg til oppdragene, men dessverre er det mektig tidkrevende. Sandbox-spill (spill med store områder hvor du kan bevege deg fritt ettersom du selv vil) er populært som aldri før, og Ty 2 er intet unntak. Det vi har sett i spill som GTA 3 finner vi også her. Forskjellen er at det i GTA 3 faktisk er underholdende å utforske alle kriker og kroker. Områdene i Ty 2 er ikke gigantiske, men store nok til at det er irriterende å dra fra det ene stedet til det andre. Særlig når man er nødt til å gjenta sekvensen flere ganger. Større deler av transporten foregår med bil, og derfor blir det ikke så ille som det kunne ha vært, men likevel er det et kraftig irritasjonsmoment.

Mekaniske monstre og oppgraderinger
Ty i seg selv er sterk, men ikke alltid sterk nok. Noen begivenheter kan kreve ekstra hjelp, og det er her hjelpemidlet kalt ”Bunyip” kommer inn. En Bunyip ligner på det mange andre vil kalle ”mechs,” altså svære roboter. I Ty 2 finner man flere slike roboter; man kan banke de onde reptilene til Boss Cass med Kamp-Bunyipen, eller utforske dype vulkaner og slukke flammer med Termo-Bunyipen, for å nevne noe. Disse robotene skaper nye muligheter i spillet, og dermed også variasjon. Hvis Ty 2 har noen glans, er den tilstede sammen med Bunyipene. Dessverre er disse ofte knyttet til de historierelaterte oppdragene, og er derfor et altfor sjeldent syn. Men, når de først kommer er de hjertelig velkomne.

Tillatelse til å bruke disse er ikke gratis, og det er her spillets myntenhet kommer inn, opaler. Når Ty kvitter seg med fiender ligger det store mengder med opaler igjen. Når man har skaffet seg nok opaler kan man avlegge en visitt på butikken og kjøpe et pass som tillater bruk av den Bunyipen passet gjelder. Men, dette er ikke det eneste man kan anskaffe seg fra butikken, Ty trenger jo mer enn én boomerang.

Boomerangene er Tys hovedangrep, og derfor vil ikke Krome Studios la deg stå igjen med bare et par. Tilsammen kan spillet by på 25 ulike boomeranger, og forskjellene er nevneverdige. Det er ikke bare lagt til et tyvetalls boomeranger som er nesten like som standardboomerangen. Det finnes boomeranger som gjør økt skade, for eksempel ”zappyrang” og ”frostyrang.” Disse har også andre fordeler: ”zappyrang” kan starte generatorer, og ”frostyrang” kan senke farten på fiender. Blant boomerangene finnes det også mer originale typer; kaster man en ”lasharang” på en spesiell type krok kan en slenge seg over kløfter som til vanlig er altfor brede. Med ”x-rang” kan man se objekter som ellers er usynlige.

Til slutt har Ty også to ulike kjøretøy til disposisjon – en jeep og et helikopter. Jeepen brukes som transportmiddel mellom oppdragene, mens helikopteret er nødvendig på selve oppdragene. I et oppdrag skal man for eksempel plukke opp krokodiller fra sumpen med en krok som henger under helikopteret. Alle disse elementene i en pakke fungerer godt, men det mangler en god del for å hevde seg i toppsjiktet. Repetive oppdrag og andre irritasjonsmomenter drar det hele ned.

Tasmansk go-kart?
I tillegg til standardmodusen finnes det en go-kart modus a lá Mario Kart. I eneren måtte man fullføre hele spillet for å få tilgang til denne modusen, men i toeren er den tilgjengelig på startmenyen fra første øyeblikk. Den fungerer ganske likt som andre overnaturlige kjørespill, og inneholder mange av de samme momentene. I tillegg til kjøringen finnes det ulike våpen man kan bruke til å slå ut motstanderne. Med en håndfull karakterer og baner kan denne modusen by på en smule moro – den tilfører jo også en flerspillerdel til spillet - men den er helhetlig dårlig utført. Lite varierte våpen, hengslete kontroller og kjedelige baner trekker ned.

Det er ingen tvil om at den australske bushen er et interessant scenario, og Krome Studios har utført jobben bra. Grafikken er fin med forholdsvis detaljerte modeller og lang synsrekkevidde. Kuttscenene i spillet er også godt laget, spesielt introduksjonsfilmen som forteller et kort resymé av Ty 1.

Musikken er tvers i gjennom australsk, og det fungerer. Selv om spillet i seg selv er ganske ukarakteristisk bringer musikken en etterlengtet stemning til Tys eventyr. Dessverre er ikke hele lydfronten like god, og blant annet stemmeskuespillet skuffer. Flere av karakterene høres ut som forvrengte frosker, og protagonisten selv har et heller labert ordforråd. Han slenger ut de samme kjepphøye kommentarene gang på gang.

Konklusjon
Uten å bringe noe spesielt nytt til plattformsjangeren er Ty the Tasmanian Tiger 2: Bush Rescue et spill som kan by på en grei mengde moro, særlig for barna. Robotene, boomerangene og kjøretøyene gjør spillet forholdsvis interessant og spennende, men om kort tid vil nok Ty 2 gå i glemmeboken. Nye plattformspill kommer på markedet hele tiden, og det skal en del til å stå ut i mengden. Men er du 12 år og på utkikk etter et nytt spill er Ty the Tasmanian Tiger 2 et godt alternativ.

Ty the Tasmanian Tiger 2

GC
Slippdato: 4. november 2004
Sjanger: Action
Utvikler: Krome Studios
Utgiver: Electronic Arts

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen