Anmeldelse

WWE SmackDown! Shut Your Mouth

Store menn i tettsittende trikoter er alltid moro. Spesielt når de mishandler hverandre bare for min og din underholdning. Det finnes ingen heterofil tolvåring i verden som ikke momentant faller pladask for denne unnskyldningen av en sport. Å gni trynet til motstanderen inn i en stinkende armhule må vel være toppen av lykke?

Side 1
Side 2

Slik må det i hvert fall være for store deler av den spillkjøpende befolkningen i USA. Wrestlingspill selger uforskammet godt, det være seg med eller uten store, skremmende menn på coveret. Profesjonelle lekeslossere kamuflert som gladiatorer fra gamle Rom er unektelig et godt utgangspunkt for virtuell action. Ikke overraskende har derfor wrestling-sjangeren vært en gjenganger helt fra konsollenes bleiestadie. THQs SmackDown!-serie har vært med i en del år nå, og nyeste utgivelse "Shut Your Mouth" er nummer to i serien til å bringe brytematten til den sorte boksen.

Ordinær presentasjon
Fra første skjerm møtes du med generisk rock, sinte menn og fine damer. Akkurat slik du forventer i et wrestling-spill med andre ord. Vi vet vel alle at man ikke skal skue wrestleren på steroidene, og under denne uinteressante innpakningen finner vi en myriade med muligheter. Du kan velge mellom "Exhibition", "Create" og "Season". I "Exhibition"-modusen kan du velge fritt mellom brytere, arenaer og moduser. Alt fra gode, gamle enkeltkamper til "King of the Ring" er mulige valg. Du kan også velge om du vil spille med en manager ringside eller ikke. "Create"-modusen lar deg naturlig nok skape nye bidrag til spillet, og her er det virkelig spekket med muligheter. Du kan velge mellom å lage en ny wrestler eller en helt ny animasjon.

Ønsker du å lage din egen helt har du mye å velge i. Det er både mulig å lage mannlige og kvinnelige wrestlere, men i motsetning til andre spill hvor en er tvunget til å velge mellom ferdiglagde modeller kan du her skape hva enn du måtte ønske. Helt ned til den grunnleggende ansiktsoppbygningen til formen på karens brystkasse kan fikses og flikkes på til du har skapt din perfekte Frankenstein. Her er det monsterlaging på høyt nivå. I tillegg til dette kan du velge hvordan type wrestler personen skal være, og manøver-repertoaret kan også ordnes akkurat slik du selv vil ha det. Ønsker du å gi han en selvkomponert spesialanimasjon er også dette mulig. Mulighetene er simpelthen enorme, og synes du slik knoting er moro vil du ha nok å gjøre i "Shut Your Mouth". Hoveddelen av spillet ligger i "Season"-valget. Her kan du velge hvilken wrestler du vil spille som og kjempe din vei opp mot titler og skinnende belter. Det første du møter er en kvinnelig nyhetsoppleser som på pussig vis har fått en usynkronisert mannstemme.

Etter en smått forvirrende intro er det opp til deg å velge mellom SmackDown! og RAW. Stemmene later til å ha vært et lavbudsjettert område, for det funker rett og slett ikke. En stemme mumler noe i bakgrunnen mens tekst ruller over skjermen, samtidig som modellen på skjermen beveger leppene uten særlig mål og mening. Heldigvis kan du trykke den gjennom den pinlige seansen og starte brytingen uten så altfor mye venting. Storyelementet foregår på den måten at du prater med sjefen din i garderoben før matchene. Hvis du blir spurt om du vil ha en tittelkamp avgjør svaret ditt hvor kjapt du får muligheten til å klå på det fete beltet. Du kan bevege deg semi-fritt rundt omkring i backstage området, men her er grafikken heller håpløs. Vanskelig å finne frem er det også.

Ideen med å prate med andre brytere, slå av en prat med manageren og herje rundt er god i teorien. Problemene oppstår når den er så begredelig utført. En kunne i det minste forventet at det var karaktermodellen til moderne helt det var du tok kontroll over. I det stedet tilbys vi en slags fastlåst førsteperson-modus hvor du uten særlig respons fra miljøet rundt deg på zombievis flyter fra blå pil til neste. Ønsker du for eksempel å prate med manageren din for å mase deg frem til en tittelkamp må du tusle bort til VIP-rommet. Alt du blir belønnet med er en total mangel på voice-over, og et par fastlåste svar. Hvor vidt du spør det samme spørsmålet hundre ganger på rad har heller ingen reaksjon. Det som skjer i wrestlingens kulisser kunne vært premiss for store intriger, men "Shut Your Mouth"s løsning stinker apebæsj. Hjelpeløse saker med andre ord.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden