Anmeldelse

X3: Reunion

For snart to år siden anmeldte jeg X2: The Threat for Gamer.no. For moro skyld bestemte jeg meg nylig for å ta en titt på den gamle omtalen min, og jeg behøvde ikke lese mange avsnitt før jeg ble så hvor godt beskrivelsen av forgjengeren passer på X3. Faktisk kunne jeg, riktignok etter å ha gjort enkelte justeringer, ha levert inn samme omtale en gang til, men denne gangen for X3. Det hadde nok ikke redaktøren vært særlig begeistret for, så jeg gjør i stedet det nest beste: Hvis du ikke har spilt X2, anbefaler jeg deg å lese omtalen før du fortsetter. Bare lat som det står X3 i stedet for X2, og ignorer det jeg skriver om den kunstige intelligensen og kontrollsystemet.

Hvis du nå har lest omtalen, vet du omtrent nøyaktig hvordan X3 fungerer. Tidlig i utviklingen var dette spillet ment som en ekspansjon til X2, og det bygger videre på fundamentet i forgjengeren, akkurat slik som X2 bygde videre på fundamentet i X-Tension, som igjen bygde videre på X: Beyond the Frontier. Hele X-serien har vært en gradvis evolusjon, hvor de tyske detaljfrikene i Egosoft har lagt til lag på lag med nytt innhold for hver utgivelse. Det er egentlig ikke noe negativt ved det - faktisk er det sannsynligvis den eneste måten for et lite, uavhengig utviklerstudio å kunne lage noe så stort og komplisert som X3. De må gjøre det bit for bit.

Import, X-port
Hvis du mot formodning ikke har spilt X2 (eller noen tidligere X-spill) og heller ikke lyttet til anbefalingen min om å lese omtalen, skal du få en svært kort sammenfatning av det grunnleggende gameplayet i X3 i de neste avsnittene, og vi begynner her: Du er den stolte eier av et romskip, som du i stor grad kan gjøre hva du vil med. Handlingen foregår i et stort og dynamisk univers, fullstappet av romstasjoner, svevende fabrikker, romskip som lever sine egne liv samt diverse uhyggelige romvesener med drap på agendaen.

Spillet har en kampanje, men det er opp til deg om du ønsker å følge den. Det morsomste er helt klart å ignorere den, og i stedet jobbe for å bli universets rikeste person. Fabrikker benytter seg av råmaterialer og ressurser for å produsere varer, og prisene deres avhenger av tilbud og etterspørsel. Mangler de for eksempel energiceller, som de trenger for å produsere varen sin, tilbyr de høy pris for slike. Har de massevis av varer på lageret, må de få dem unna raskt, og gir deg lav pris. Ved å kjøpe lavt og selge høyt kan du tjene gode penger.

Underveis kan du kjøpe nye romskip (som også kan oppgraderes), og her finnes alt fra små kampskip til store slagskip, lasteskip og interplanetariske passasjerferjer. Du er heller ikke begrenset til ett enkelt skip - takket være et omfattende ordresystem kan du kontrollere en hel armada av handelsskip (eller slagskip, om du foretrekker det) utenom ditt eget. Dessuten kan du ta del i den intergalaktiske økonomien ved å bygge dine egne fabrikker, og for maksimalt utbytte, kan du eie hele produksjonskjeder og automatisere handelsnettverket mellom fabrikkene ved hjelp av lasteskipene dine.

Om du er mer destruktiv, kan du for eksempel bli pirat, eller bestemme deg for å gå til krig mot en av de mange fraksjonene i spillet (som selvfølgelig alle har ulike synspunkter på deg og handlingene dine). X3 har massevis av gameplay, uansett om du ønsker å være oppdagelsesreisende, leiesoldat, krigsherre, handelsmann, fabrikkeier, pirat eller taxisjåfør. Det er det vakre med spillet; du står fritt til å gjøre akkurat det du vil, og få spill klarer å tilby like mange valgmuligheter som X3.

X-tremt detaljnivå
Den mest åpenbare endringen siden X2 er selvfølgelig at X3 er større. X3 er ikke bare stort, det er vanvittig. Etter godt over 30 timer med spillet sitter jeg fortsatt med en følelse av kun å ha skrapt overflaten av alt det X3 har å by på, og det faktum at store deler av verdensrommet fortsatt er fullstendig ukjent for meg tilsier at jeg har rett. Læringskurven er også stor - selv om jeg hadde spilt X2 og X: Beyond the Frontier, tok det godt over ti timer før jeg følte meg fortrolig med spillet, og det er fortsatt en mengde ting jeg må lese i manualen for å finne ut av.

Brukergrensesnittet er omfattende og veldig komplekst. Akkurat det å styre skipet gjøres enkelt ved hjelp av musa (eller alternative kontrollmetoder), og her føles spillet bedre enn tidligere X-spill. Et høyreklikk tar frem musepekeren, og da åpenbarer det seg en mengde menyer og undermenyer som gir alt fra informasjon om hver enkelt lille ting i sektoren du befinner deg i til kraftige muligheter til å kontrollere flåten din ved hjelp av autopilotene. Det anbefales absolutt at du raskt gjør deg kjent med viktige "hotkeys", da de sparer deg for mye roting i menyene.

X3 er et enormt tidskrevende spill. Verdensrommet er temmelig stort, og selv om du får mulighet til å komprimere tiden eller "hoppe" direkte til andre sektorer (om du har det nødvendige og dyre tilleggsutstyret installert), tar selv de korte turene lang tid. Mye av tiden kan du rett og slett overlate spakene til datamaskinen, som generelt gjør en god jobb i forhold til å navigere og lande på romstasjoner (noe som forresten er enklere og kjappere enn tidligere, om du velger å gjøre det manuelt). Det kan være greit å ha noe å lese når du spiller X3, for med flittig bruk av autopiloten, spiller datamaskinen ofte mer enn det du gjør selv.

X3: Reunion Windows Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 4. november 2005
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Deep Silver
  • Utvikler: Egosoft

Kommentarer (31)

Forsiden akkurat nå

Til toppen