Anmeldelse

X3: Reunion

Hvor vil du fly i dag? I X3 er du din egen herre, og verdensrommet ligger for dine føtter.

Side 1
Side 2

Tid er heldigvis relativ
Spillet har heldigvis en tidskompresjonsfunksjon, som gjør at tiden går opp til ti ganger raskere. Nå er det også mulig å bruke menyene i spillet samtidig som tidskompresjonen er aktivert, slik at du kan studere stjernekartene og legge planer mens datamaskinen surrer med sitt. Alternativt kan du lese i manualen - denne er i farger, og inneholder massevis av uvurderlig informasjon. Uten den, kan du bare glemme å noensinne komme inn i spillet, da det eneste du ellers får av hjelp er en liten kampsimulator og noen tekstbobler mens du spiller.

Den kunstige intelligensen ser ut til å ha blitt forbedret siden sist. I X2 virket det som jeg drepte flest fiender ved at de krasjet i meg, men nå fungerer kampene mye bedre. Kontrollene er også mer spillervennlige, noe som gjør romkamp mye morsommere enn tidligere. Spillet benytter seg ikke av realistisk fysikk, som Elite-serien gjorde. I stedet får du ofte en viss følelse av å kjøre rallybil i rommet, da skipet ditt "sladder" litt på grunn av manglende motstand i det lufttomme verdensrommet.

Det er fortsatt ikke mulig å fly fritt ned på planeter, og besøk på romstasjoner begrenser seg til tørre menyer. Dette gir spillet en viss følelse av tomhet - tenk deg at du reiser verden rundt med fly, men aldri opplever mer av de spennende og eksotiske stedene du besøker enn flyplassene, så har du en viss idé om hvordan X3 arter seg. Unntaket er om du velger å følge kampanjen - da får du nemlig noen (relativt svake) filmsnutter og samtaler når du stikker innom de ulike planetene og romstasjonene spillet sender deg til. Noen ganger får du også skriptede actionsekvenser, noe som ikke finnes utenfor kampanjen.

X-tra funksjoner
Andre nyheter inkluderer muligheten til å bygge komplekse fabrikker - det vil si at du bygger setter sammen flere typer fabrikker (romstasjoner), slik at produksjonen går mer effektivt (ved at du slipper å transportere råvarer mellom stasjonene). Ellers er det selvfølgelig en hel del små og store endringer og forbedringer, uten at de fører til noen veldig store endringer i gameplayet. Det blir egentlig bare mer av det. Dette skuffer kanskje noen, men tilhengere av serien vet nok å sette pris på nyhetene.

X3 er et nydelig spill å se på. Hvis du spiller det på en kraftig PC med alle detaljene på maks, er det vanskelig å ikke smile når du ser enorme romskip glinse i stjernelyset med alle sine herlige detaljer. I kamp blir det enda heftigere, med store eksplosjoner, fargerike laserstråler (eller hva de nå er) og flotte spesialeffekter. Grafikken i X3 er rett og slett nydelig, og musikken følger opp på en fabelaktig måte, med majestetiske, svevende og herlige melodier som får deg til å glemme alt det farlige som ligger i skjul i skyggene. Det eneste jeg har å utsette på grafikken er at sektorene med tett "stjernetåke" har en merkelig tendens til å skjule enorme objekter som er få kilometer foran deg, samtidig som du kan se detaljerte planeter og små stjerner i det fjerne.

X3 er et krevende spill, både på grunn av den heftige grafikken og på grunn av alt det prosessoren må gjennomgå for å vekke de flotte omgivelsene til live, med tusenvis av handelsskip, pirater, uvennlige romvesener og krigsflåter, som lever sine egne liv i det enorme verdensrommet. Med den nyeste oppdateringen går spillet imidlertid rimelig greit også på svakere systemer. Det anbefales forøvrig at du installerer denne så raskt som mulig - etter sigende skal spillet være svært ustabilt i sin originale utgave. Med versjon 1.3 installert er det en rimelig smertefri opplevelse, og med mine over 30 timers spilling har jeg enda til gode å oppleve en spesielt alvorlig feil.

Konklusjon
Dette er definitivt ikke et spill for alle. Det er, på mange måter, et typisk PC-spill av den typen vi fant tidlig på nittitallet. Det er stort, tungt og komplisert, og om dette skulle være noens første møte med spilling, blir det sannsynligvis også det siste. Men i tillegg til å kunne skremme vettet av uerfarne gamere, kan X3 tilby noe mange andre spill ikke kan, nemlig en enorm dybde og frihet til å boltre deg akkurat slik du vil i et sandkasseunivers kjærlig skapt av utviklere som virkelig bryr seg om det de gjør.

For å i det hele tatt få noe ut av dette spillet, må du ha en god porsjon tålmodighet, massevis av pågangsmot og evnen til å kunne glede deg over et spill som ikke drar deg i ørene gjennom en lineær spillopplevelse. Har du det, finner du et intelligent, spennende, rikt og svært tilfredsstillende spill her. Om du ikke har noe som helst erfaring med sjangeren, men liker hva du hører, burde du nok likevel prøve et lettere alternativ først, og heldigvis finner du det i Space Rangers 2, som klarer å tilby mye av den samme gode følelsen av frihet uten alle de kompliserende elementene og lange ventetidene i X3.

Men uansett - jeg har faktisk klart å forelske meg i X3. I begynnelsen tvilte jeg på at det skulle være mulig, men nå har jeg egentlig bare en eneste tanke i hodet - nemlig å komme tilbake til X-universet, hvor mitt lille imperium venter på lederen sin. X3 er et spill som bare blir bedre og bedre jo lengre du spiller det, og det er meningen du skal spille det lenge. Veldig, veldig lenge.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden