×
Annonse for
 
Annonse
 

Dette er den beste lagringen for gaming

Lagring handler om mer enn hvor mye plass du har.

  • Dette er en annonse. Journalistene i Gamer.no er ikke involvert i produksjonen.

Hvis du vil ha bedre grafikk, må du ha et kjappere grafikkort. Hvis du vil kunne gjøre flere ting samtidig, trenger du mer RAM og bedre CPU. Men hva er sammenhengen mellom gaming og lagring? Større enn mange tror! Lagring handler om så mye mer enn bare hvor mye plass du har, og SSD-teknikken har gjort lagringen til en av de viktigste komponentene for brukeropplevelsen din.

I denne artikkelen forteller vi hvordan lagringen påvirker spillopplevelsen din og hvorfor SSD er den beste lagringsløsningen som finnes.

Når spillet skal installeres

Et stort spillbibliotek kan være like mye en velsignelse som en forbannelse. Valgfriheten er en luksus når du skal spille sammen med venner en kveld eller få en regnfull dag til å gå – men hvor skal du gjøre av alt? Moderne stortitler kan kreve enorme mengder plass, og derfor kan også lagringskapasitet være en elefant i rommet når du skal velge lagringsløsning, ikke minst for SSD-enheter.

 

Flashminne i høyden

 

Tradisjonelt er elektriske kretser blitt bygget flate, omtrent som et kart. Det gjelder både kompressorer, minnekretser og flashminne. Det er i bunn og grunn like lite effektivt som å bygge storbyer kun av hus med bare én etasje. Et av de siste årenes største fremskritt innenfor lagringsteknikk, er å også bygge flashkretsene i høyden, såkalt Vertical NAND, eller V-NAND. 

I tillegg til å gjøre det mulig med mer lagring på samme overflate, innebærer stablet flashlagring mindre forstyrrelser mellom NAND-celler, og til slutt bedre lese- og skriveytelse, samt at SSD-enheten klarer flere overskrivninger i løpet av sin levetid. Moderne SSD-enheter som Samsung 970 Evo Plus har flashminne som er stablet i hele 96 lag.

For flashlagring har prisen per gigabyte sunket kraftig siden den gang teknikken var ny. En drivende faktor er hvordan en SSD er bygget opp, med NAND-celler som kan lagre et visst antall ett-tall eller nuller i form av bits. Tidlige SSD-enheter lagret kun én bit per celle, bedre kjent som Single-Layer Cell eller SLC. Moderne SSD-enheter bruker i stedet flere bits per celle – i dag er det mest vanlig med tre eller fire bits per celle. En sånn løsning kalles TLC eller 3-bit MLC for 3 bits, og QLC eller 4-bit MLC for 4 bits. Produsentene kan også stable flashkretsene på hverandre for å mer lagringsplass på samme overflate, som for eksempel Samsung 970 Evo Plus og Samsung 860 QVO. Stablet flashminne tenderer også i retning av å ha bedre holdbarhet enn et vanlig, flatt flashminne.

 

En god tommelfingerregel er å velge en lagringsløsning med minst 500 GB til en spilldatamaskin, noe som bør holde til operativsystemet og et par store spilltitler eller flere små. SSD-enheter med 500 GB plass koster i dag ca. 1100 kroner eller mindre, avhengig av formfaktor og ytelse. For den som vil ha hele spillbiblioteket installert samtidig, finnes det enheter med så mye som 4 TB. For den som har rask internett-tilkobling kan det være rimelig å ha en mindre SSD og frigjøre plass ved behov for å laste ned spill på nytt. For den som har begrenset tilkobling kan det derimot være smart å koste på seg en SSD med mer plass, for å slippe å laste ned samme spill flere ganger.

Psst!

Du har vel fått med deg at Samsung nettopp har lansert 870 QVO med opptil 8 TB lagringskapasitet! En SSD-enhet for deg med skikkelig digert spillbibliotek.

Sjekk ut 870 QVO 8 TB »

 

Når spillet laster

Moderne stortitler inneholder mye informasjon som skal leses inn fra lagringsenheten til RAM. Lagringsenheten blir derfor den kanskje største flaskehalsen når du venter på at et spill skal starte. Her finnes det to ytelsesmål som spiller en rolle: sekvensiell og tilfeldig lesehastighet.

 

Grovt sagt kan informasjonen på en lagringsenhet beskrives som en stor tabell som er fylt med ett-tall og nuller. Den sekvensielle lesehastigheten avgjør hvor raskt du kan lese data når informasjonen ligger i en sammenhengende serie i tabellen – for eksempel hvis du skal lese en stor fil, som strukturen til et spill eller en HD-film. Hvis informasjonen som leses ligger spredd på filer på flere steder i tabellen, er det i stedet den tilfeldige lesehastigheten som spiller en rolle. Høy tilfeldig lesehastighet påvirker blant annet hvor raskt Windows laster når du starter datamaskinen.

 

SSD-enheter som bruke SATA-tilkobling skiller seg i dag ikke så voldsomt i sekvensiell lesehastighet, siden SATA-grensesnittet er en flaskehals for ytelse. Hvis du ønsker å arbeide deg forbi flaskehalsen, er en SSD med PCIe-tilkobling det du er ute etter, for eksempel det kompakte M.2-formatet. Uansett tilkoblingstype kan SSD-enheter ha betydelige forskjeller i tilfeldig lesehastighet, og den påvirkes markant av hvilken type flashminne og hvilken kontrollerkrets som brukes.

SATA eller PCIe?

 

Når du skal velge SSD, må du også velge formfaktor og protokoll, og da finnes det et par forskjellige å velge mellom. SATA er en eldre standard som er helt tilpasset lagring, og som fra starten av ble utviklet for harddisker – her er den teoretiske makshastigheten 6 Gbit/s, som for SSD-enheter pleier å innebære maksimal lesehastighet på mellom 500 og 550 MB/s. SATA finnes i dag i tre forskjellige tilkoblingstyper: SATA-kontakt (i form av en kabel), mSATA (i form av plugin-kort) og M.2, som er en nyere form av plugin-kort.

PCIe er samme teknikk som brukes for å koble grafikkort til datamaskinen din, med betydelig høyere hastigheter enn SATA. Enheter med PCIe kan kobles til via en PCIe-plass, akkurat som et grafikkort, men det vanligste er M.2. Siden både SATA og PCIe finnes i M.2-format, er det viktig å dobbeltsjekke hvilken protokoll en SSD bruker og hva hovedkortet ditt har støtte for.

Det er i disse ytelsesmålene forskjellen mellom en SSD og en mekanisk harddisk blir mest tydelig. De fleste moderne SSD-enheter takler sekvensielle lesehastigheter på 500 MB/s eller mer – en harddisk klarer som regel ca. 160 Mb/s på sitt beste. Og siden en mekanisk harddisk fysisk må flytte en lesearm over en magnetplate for å utføre tilfeldige lesinger, så blir den tilfeldige ytelsen betydelig dårligere – vanligvis klarer de på sitt aller beste ca. 3 Mb/s, som kan bli nærmest uutholdelig sakte for store spill. Hvis du først og fremst spiller de nyeste og mest krevende spillene, kan det derfor være riktig å ikke bare bruke en SSD, men i tillegg legge litt mer penger på en skikkelig god SSD for å få en datamaskin som holder lenge i fremtiden.

Mens du spiller

Lagringsenhetens påvirkning slutter ikke idet spillet er ferdig lastet. Moderne stortitler, som Call of Duty eller Battlefield, er for store til at hele spillet kan finnes i RAM mens du spiller. Store mengder data må ofte hentes i sanntid mens grafikkortet tegner spillet på skjermen – og hvis lagringsenheten din ikke henger med i svingene, kan det bety at du får en hakkete spillopplevelse.

 

For mindre spill er det sjelden et problem, men for de aller nyeste titlene er det verdt å ta med i betraktningen hvis du vil ha størst mulig ytelse fra datamaskinen din. En harddisk henger sjelden med når flere GB store strukturer og annen data skal leses og skrives kontinuerlig. En SSD bør på sin side ha en så god tilfeldig lesehastighet som mulig for å unngå at den blir en flaskehals.

Gaming på farten

En bærbar spill-PC kan i stadig større grad erstatte en stasjonær PC i dag.  Men med en bærbar datamaskin følger det litt mindre fleksibilitet når det gjelder hva du kan bruke til lagring. I en stasjonær datamaskin kan du vanligvis sette inn flere lagringsenheter av forskjellige sorter – de fleste maskinene har uten problemer plass til tre SSD-enheter og to store harddisker hvis du ønsker det. En bærbar datamaskin har vanligvis én eller to lagringsplasser, så da er det bra å være litt ekstra kresen.

Kryptering – husk å beskytte dataene dine

Det er spesielt viktig at det finnes god støtte for kryptering for bærbare datamaskiner som får bli med utenfor husets fire vegger. Kryptering sørger for at det kun er du som kan se dine data dersom maskinen blir mistet eller stjålet. Alle harddisker og SSD-enheter kan krypteres, men selve krypteringen og avkrypteringen kan gå uendelig sakte hvis det ikke finnes støtte for det direkte i lagringsenheten. Både Samsung 970 Evo Plus og  860 QVO har for eksempel støtte for 256-bits AES-kryptering direkte i maskinvaren.

 

Har du en bærbar PC kan det derfor være verdt å investere i en relativt romslig SSD, spesielt hvis du kun har én lagringsplass. Hvis du har to plasser kan det være en god idé å ha en ekstra rask SSD (for eksempel med PCIe hvis datamaskinen din har støtte for det) til operativsystemet og de viktigste spillene, kombinert med en romsligere SSD som kanskje ikke er like rask, men som har mye lagringsplass per krone. En mekanisk harddisk skal du alltid unngå i en bærbar datamaskin siden de er svært følsomme for støt.

Sammendrag

Lagringsenheten er en av de viktigste komponentene for en datamaskin som skal føles responsiv og kjapp, og det gjelder også når du spiller. Spillene dine kan kun laste så fort som lagringsenheten din kan levere dem, og her er en SSD helt overlegen, selv over de raskeste harddiskene på markedet. Moderne produksjonsteknikker, som 3D-VNAND og TLC innebærer at en SSD med favorittspillene dine ikke trenger å være en gigantisk investering.

 

Hvis hastigheten i noen få spill er det viktigste, kan det være verdt å se på en SSD som prioriterer nettopp ytelse, for eksempel en SSD med PCIe-tilkobling. Hvis du har et større spillbibliotek med flere spill parallelt, har flashlagring aldri vært så rimelig som nå. For deg som bruker bærbar pc kan en mer påkostet SSD, som kombinerer mye lagringsplass og raske overføringshastigheter, være en av de viktigste oppgraderingene du kan gjøre.

I denne artikkelen har vi brukt SSD-enhetene Samsung 970 Evo Plus og Samsung 860 QVO.

Finn beste pris på Samsung SSD-enheter »

Les også:

Kommentarer (0)

Til toppen