Anmeldelse
Fight Night Round 2
Med blodet sildrende fra motstanderens venstre øye, er det bare et spørsmål om tid før dommeren må stoppe kampen. Jeg lader venstreslegga og kliner til.
Med blodet sildrende fra motstanderens venstre øye, er det bare et spørsmål om tid før dommeren må stoppe kampen. Jeg lader venstreslegga og kliner til.
Kva ville du ha gjort om familien din blei drept, og alt du hadde å forsvare deg med var kort? Tatt opp kampen sjølvsagt.
Camelot og Nintendo inviterer igjen til en sterk sportsprestasjon i en leken utkant av sjangerlandskapet. Hardtslående konsollhelter viser at det ikke bare er i buksa baller har sin naturlige tumleplass.
Bare navnet er attraktivt nok. En fest med Nintendos italienske maskot og kompani, kan ikke være noe annet enn hipp, kul og skremmende underholdende? Eller kan den?
Endeleg er det her, spelet alle tilhengjarar av skrekk-sjangeren har venta på i årevis. Det er tid for ei orgie i skrekk og gru.
Fire spillere på hvert lag, ingen regler, èn ball og et utrolig repertoar av urealistiske triks. EA Sports Big gir deg sin tolkning av "det vakre spillet" i FIFA Street.
Donkey Kong trommer sammen til kamp, og denne gang skal hjemmeleksene overleveres via bongotrommer. Småmorsomt, men dessverre alt for kort og begrenset.
Noen ganger undrer man over hvorfor ingen har gjort ting tidligere. Noen ganger ser vi at gamle idéer som virket ubrukelige plutselig har mening. Ta med deg et par venner og bli med i et nytt, engasjerende univers av flerspilleropplevelse.
Endeleg får du sjansen til å vere ein kalkulerande slemming i Bond-universet. Det kunne ha blitt så bra.
Kjenner du den herlege, nesten ubehagelege kriblinga som av og til sig inn på deg som ein slange? Følelsen av at du er i ferd med å oppleve noko stort?
Olimar har nok en gang klart å dra på seg et oppdrag i nærheten av vårt eget solsystem, og er på utkikk etter salgbart materiale i vår egen fauna. En noe monoton oppfølger i en fortsatt unik og fascinerende stil.
Ingredienser: Lilla kosedrage på anabole steroider, elementære plattformelementer og lineært spilldesign. Bland det sammen, hiv det i ovnen og voilá; Kake á la Spyro.
Konkuransen er hard om plassen under juletrea denne høsten, men Tales of Symphonia har akkurat det som skal til for å hevde seg.
I 2002 fikk vi oppleve den tasmanske rakkeren Ty for første gang, hvilket ikke akkurat var en braksuksess. Nå, to år senere, vender vi tilbake til bred dialekt og sletteland på plattformeventyr i Australia. Har Ty blitt spenstigere siden eneren, eller er gammel vane vond å vende?
Som for å understreke at nokre gode år med flotte filmar, og mange biprodukt endeleg er over, kjem Electronic Arts med eit litt anna spel enn kva vi har sett før.
Han kan hoppe, banke med hammer, gjøre seg om til et papirfly og mye annet som forventes av en millimetertynn karakter. Nintendo har reinkarnert rollespilleren i den smålubne rørleggeren. Markedets nyeste Action Man er allerede av mote, høstens superhelt er Paper Mario.
Det er en herlig dag i jungelen. Sola skinner, og de store kattedyrene døser i varmen. Dyrelivet ellers yrer rundt deg, og heftige bongotrommer høres i det fjerne. Nei, vent nå litt. Bongotrommer med NES-lyder? Hva i all verden?
Tenk deg en verden der dyr er som mennesker: De går på to bein, snakker, tenker og er lidenskapelig opptatt av moter og interiørdesign. Nei, det er ikke Disney, men nye Animal Crossing.
En øyeblikkelig klassiker på GBA gjør sitt inntog på GameCube i en stressende virkelighet med en endeløs strøm av småspill. Flerspillerbiten er et friskt og artig pust, men klarer ikke helt å løfte spillet til topps.
Fortsatt ikke lei av alle de kjente Nintendo-karakterene i fri utfoldelse? Fristet til å klaske en liten, hvit ball rundt i frisk natur med et eget sett køller? Hvis du kan svare ja på begge disse spørsmålene, skal du sannelig ikke se bort i fra at dette er spillet for deg.