Anmeldelse
Galleon: Islands of Mystery
Ikke mindre enn sju år har det tatt å utvikle Galleon. På godt og vondt - Galleon er tidvis veldig bra, men dessverre også preget av tidens tann.
Ikke mindre enn sju år har det tatt å utvikle Galleon. På godt og vondt - Galleon er tidvis veldig bra, men dessverre også preget av tidens tann.
Taktiske krigsspill har vi sett mange av, men Full Spectrum Warrior gjør et forsøkt på å være noe annet og litt nyskapende i forhold til tidligere bidrag i samme sjanger. Med taktikk og ikke ren førstepersonshandling fristes tilhengere av begge sjangre fra denne kanten.
Navnet til det tredje spillet i Driver-serien sørger for en flau, prepubertal bismak allerede før spillesken er åpnet. Spillopplevelsen er imidlertid mer nyansert enn som så, og varierer mellom det geniale og det katastrofale.
Shadow Ops låner mange elementer fra en rekke actiontitler, men klarer dessverre ikke å overbevise helt med kombinasjonen av disse ideene. Resultatet er et spill med mye innhold, lite nyskapning og mer av det samme gamle.
Vi har sitret. Vi har grått. Vi har fortalt alle som ville høre (og de fleste som ikke ville) om hvor flott det kom til å bli. Da vi endelig satt med spillet i hendene, torde vi knapt å bevege fingeren over til eject-knappen for å putte den hellige disken inn. Men siden Deadly Shadows for første gang lyste opp på våre skjermer, har vi kun gjort én ting - spilt.
Dette spillet vil ta deg. Det vil drepe deg. Om natten drømmer det om å banke deg så hardt at underbuksene dine aldri blir rene igjen. Det er rett og slett en mannevond drapsmaskin. Tør du ta det med hjem?
På feil side av svenskegrensa holder de etter hvert godt kjente utviklerene fra Digital Illusions til. Med et arsenal av godt mottatte titler under frakken, burde alle forutsetningene ligge godt til rette for nok en kjempetittel fra landet med billig kjøtt og lav pris på nye biler. Og gjett om det går unna.
Noen ganger er man nødt til å legge kritiske innvendinger til side, og nyte et herlig intenst, blodpsykopatisk freakshow for det det er. Hitman: Contracts er et slikt spetakkel.
Det store EA Sports-treet har fått en ny gren dette året. I Fight Night 2004 skal du kjempe din vei fra røykfylte klubber til Madison Square Garden for å banke Roy Jones Jr. og resten av bokseeliten.
Forbered deg på grenseløs brutalitet, litervis med blod og dreping i kristendommens navn. Knights of the Temple tar deg med flere hundre år tilbake, til en mørk tid i vår historie hvor korstogene var et altfor virkelig konsept.
"Et bilspill hvor du kan bryne dæ på klassiske racerbila, rallybila, trailera, landrovera, gamle amerikanera og veteranbila? Et bilspill med filmmanus under panseret? Et bilspill hvor øran kose sæ like mye som øyan? Nu var du smart. Nu var du fryktelig smart," sa den gamle motorcross-legenden. Men vi tullet ikke.
Vi trodde lenge at Tenchu handlet om ei jente som het Nina. Derfor skjønte vi ikke hvorfor vi styrte en skummel mørkkledd type som slang om seg med kastestjerner og sneik seg opp bak ryggen på folk, før han brakk nakken på dem.
Dette spillet funker nesten som et voksenopplæringskurs i førstepersonsskytere. Hvis du ikke har hengt med på utviklingen de siste syv-åtte årene er det bare å sette seg godt til rette i sofaen og la Unreal II: The Awakening terpe på absolutt alt som har vært gjort.
I dag våknet jeg med et hestehode i senga. Jeg spiste for mye pasta til lunsj. Jeg ble voldelig mot en udugelig butikkekspeditør. Jeg prøvde en ny silkedress og måtte sy den ut rundt magen. Jeg kalte mamma for "mama".
Etter flere timer i det ultimate mørket er det uvant å vende tilbake til virkeligheten. Å ta seg selv i å undersøke taket i søken etter lys som kan skytes ut, eller å studere veggene for å finne fram til de riktig bekmørke partiene. Det er omtrent da du forstår at du er hekta.
Etter flere utsettelser er endelig vår omtale av Xbox-utgaven av Prince of Persia klar. Vi tar en titt på prinsens nye eventyr og hvordan Ubi Soft har greid å puste liv i en eldgammel legende.
12,000 kuler eller mindre, står det på baksida av spillboksen til Armed & Dangerous. Det blir definitivt meir, mykje meir. Trass i alle kulene er nok dessverre sjansen stor for spelet i seg sjølv blir eit nødvendig vonde for å få neste filmsekvens.
Denne gangen blir vi servert et litt annerledes og nedtonet Deux Ex, som mange helt sikkert vil finne litt for enkelt. Noen vil si det ikke lever opp til det forrige spillet i serien, men hvis en legger fordommene på hyllen vil du finne et dyptgående og medrivende kvalitetsspill.
Sphinx and the Cursed Mummy er et feiende flott plattformspill bygd på en uhyre interessant mytologi og historie, men som likevel ikke er redd for å blande inn fantasi og humor i det som er et svært vellykket forsøk på å lage et kvalitetsbevisst spill.
Så er de kommet. To pelskledde snåle fyrer som har kjent forskernes kalde latekshansker på kroppen uten å like det. Laboratorierottene har fått nok, det samme gjelder laboratorierøyskattene og laboratoriekaninene. For ikke å snakke om laboriatoriegiraffene.