Sniktitt

Red Faction: Guerrilla

SAN FRANCISCO/LONDON (Gamer.no): Gruvearbeidere som gjør opprør mot sin arbeidsgiver høres kanskje ikke ut som et spesielt spennende spill, men det er faktisk mye som virker spennende med Red Faction: Guerrilla. Spillet finner sted på Mars, 50 år etter handlingene i det første Red Faction. Verdenen du ferdes i er åpen og det er ikke mye tvil om at det er ødeleggelse som står helt sentralt her.

Det er mye ødeleggelse i det nye Red Faction.
Det er mye ødeleggelse i det nye Red Faction.

– I februar 2004 bestemte vi oss for å sette i gang med et nytt Red Faction, og vi ville sette det til en åpen verden. I fire år har vi jobbet hovedsakelig med fysikk- og ødeleggelsessystemet for å gjøre det så spektakulært som mulig. Alt i Red Faction: Guerrilla har masse og alt kan ødelegges, sier visepresident hos utvikler Volition, Dan Cermak til Gamer.no.

Ikke alt

Som vanlig når utviklere lover at absolutt alt kan ødelegges, viser det seg raskt å ikke stemme. Geologisk ødeleggelse, slik vi så litt til i huleganger i det første spillet, er borte. Du kan ikke kødde med miljøet, for å si det slik. Til gjengjeld er alt av bygninger tilgjengelig for din destruktive glede, og her er det åpenbart at Volition har lagt ned veldig mye arbeid.

Alle bygg blir utsatt for stress når deler av de blir ødelagt, og modellen for skadefordeling virker svært realistisk. Med hell og dyktighet kan du dermed drepe fiender ved å sørge for at bygget raser ned over dem. Dette tunge regnearbeidet tar fysikkmotoren seg av.

– Vi bruker en versjon av Havok-motoren som er sterkt modifisert, sier Cermak.

Skadesystemet for bygninger er svært imponerende.
Skadesystemet for bygninger er svært imponerende.

Og det er ingen tvil om at den fungerer. Vi fikk se hovedpersonen bruke sprengstoff og et gigantisk kjøretøy ved navn «Walker» for å skape helt egne veier gjennom bygninger. Et eksempel her er hvordan hovedpersonen sprenger seg gjennom taket og tar intetanende fiender med storm. Du kan med andre ord selv bestemme hvordan du vil angripe og løse konflikter. Bygningene løser seg opp og faller sammen på en naturtro måte, dette er smellheftig fysikk satt i system.

Nå er også hovedpoenget med hele spillet sterkt knyttet opp mot denne ødeleggelsen. Fienden til Red Faction, gruppen du er en del av, er Earth Defense Force (EDF). Du skal ferdes rundt i en åpen verden for å ramme dem så mye som mulig. Du skal ødelegge og drepe for så store verdier at fienden finner ut at deres tilstedeværelse ikke er verdt prislappen. Da må du gjerne ødelegge bygg, og flere oppdrag går ut på å smadre bygninger som er verdifulle for EDF. Du har hele tiden oversikt over hvor store verdier du har ødelagt for, ja på sitt verste virker det nesten som om du kan bygge opp kombinasjoner av «bygningsdrap», noe som fremstår som helt absurd.

Friskt pust

Derfor knytter det seg stor spenning til om det endelige produktet blir noe annet enn et avansert minispill der hus skal ødelegges. Dan Cermak er i hvert fall ikke i tvil om at Red Faction: Guerrilla representerer et paradigmeskifte innen skytespillsjangeren:

Dette vandrende metallmonsteret kan styres av spilleren.
Dette vandrende metallmonsteret kan styres av spilleren.

– Jeg tror det blir vanskelig for dere å gå tilbake til «vanlige» skytespill etter å ha prøvd dette. Disse begrenser din bevegelse i alt for stor grad.

Noe Cermak mente begrenset dette spillet, var en synsvinkel i førsteperson. Derfor har man endret det til et tredjepersonsspill, noe som utvilsomt var et smart valg. Kameraføringen virker veldig solid og gir deg full oversikt over det som foregår rundt deg – enten du kjører eller løper. Siktesystemet er også fint, og du kan plukke ned mål fra rause avstander. Dessuten er det morsommere å sette en øks i fiendens skall når du ser hele svingen utført av din figur.

Gigantisk verden

Den åpne verdene du ferdes i virker enorm, og Cermak kaller det et moderne Vill Vest, noe det visuelle også gir inntrykk av. Her flyr det røde støvet over skjermen ved vindkast, og enkelte små landsbyer minner veldig om utposter i den gamle Ville Vesten. Mars har blitt mer likt jorden og atmosfæren tillater nå at man kan puste inn lufta her, men en annerledes tyngdekraft gir deg muligheten til for eksempel å hoppe lengre enn det som er normalt.

– Det er ingen grenser for hva du kan gjøre i dette spillet. Det er enormt! Tre-fire ganger større enn for eksempel Saints Row 2, sier Cermak.

Heftige eksplosjoner er hverdagskost i Guerrilla.
Heftige eksplosjoner er hverdagskost i Guerrilla.

Visepresidenten antyder at spillverdenen er nesten 500 kvadratkilometer stor, og at det vil ta deg en drøy time å gå over hele kartet. Derfor er kjøretøy sentrale, og vi fikk se flere sekvenser der man kjørte både større og mindre fartøyer. Du kan også oppgradere disse, slik at du for eksempel får fete våpen på taket av doningen. Ikke dumt å ha om EDF plutselig hopper frem bak en sving. Slike oppgraderinger kan også foretas på konvensjonelle våpen, slik at du hele tiden får tilgang på bedre utstyr.

Uventet hjelp

Som vi har vært inne på er målet ved spillet å ødelegge EDFs moral. Denne settes opp mot sivilistenes moral, noe du kan dra nytte av. Hvis de sivile begynner å merke at du har overtaket, får du raskt uventet hjelp. De vil komme med tips og til og med plukke opp våpen for å assistere deg mot fienden.

Verdenen preges hele tiden av voldsomme handlinger utført av den kunstige intelligensen, men ingenting av dette skal være skriptet. Dermed kan du selv velge om du vil involvere deg eller ikke, noe som selvsagt får innvirking på hvordan samfunnet ser på deg. I tillegg finnes det fastlagte oppdrag, som du får flere og flere av utover i spillet. Det betyr at du jobber både på egen hånd og sammen med geriljaen Red Faction.

Vårt gigantiske kjøretøy er ikke uslåelig.
Vårt gigantiske kjøretøy er ikke uslåelig.

– Vi visste at den kunstige intelligensen måtte være veldig avansert, for den må jo hele tiden forholde seg til fysiske omgivelser som forandrer seg. Det har vi da også fått til, sier Cermak.

Dessverre vil det ikke bli mulig å ødelegge vilt rundt seg i en samarbeidsmodus, den har Volition valgt å droppe i Red Faction: Guerrilla. Til gjengjeld loves vi flere spennende flerspillermoduser, der flere er fokusert rundt ødeleggelse. Dessuten kan de som spiller på PC og Xbox 360 kjempe mot hverandre over nett. Spillet skal holde 30 bilder i sekundet og en oppløsing på 720p på både Xbox 360 og PlayStation 3. Koden vi så hakket en del, men det er fortsatt god tid før spillet kommer ut en gang før april 2009.

Endret det visuelle

Det vi fikk sett av Red Faction: Guerrilla gikk stort sett i ødeleggelse av bygg og kamper, og her virker spillet bunnsolid. Verdenen skal visstnok være enorm og helt åpen, noe som kan borge for episke slag med blant annet kjøretøy. Dessverre virket denne verdenen ganske død i våre øyne. Jeg vet at vi er på planeten Mars, men flere utposter hadde ikke vært å forakte. Nå fikk vi imidlertid bare sett en liten del av verdenen.

Vår spillfigur har masse våpen å velge mellom.
Vår spillfigur har masse våpen å velge mellom.

Volition innså at de måtte gjøre noe med det visuelle etter tilbakemeldinger fra pressen da de viste oss spillet i London i februar. Da spillet i går ble vist frem på ny i San Francisco, virker Guerrilla langt mer polert.

– Ja, vi har jobbet mye med det visuelle den siste tiden. Vi har blant annet utviklet et helt nytt fargesystem og spillet ser mye friskere ut nå. Dessuten har vi jobbet en del med minnebruken opp mot CPU-en når masse ødelegges på en gang, sa Cermak mens han spilte Guerrilla sammen med Gamer.no i San Francisco.

Vi er enige med Cermak, spillet ser langt friskere ut nå. Dessuten virker problemet med hakking når bygg ødelegges langt mindre.

Vi gleder oss til å se nærmere på hvordan de ulike figurene i spillet kommuniserer med hverandre, og hvordan dine handlinger endrer samfunnet. Flerspillerbiten kan også bli svært bra, det kan bli forlokkende å spille mot menneskelig motstand når miljøet rundt deg hele tiden forandrer seg.

Red Faction: Guerrilla kommer på Xbox 360, PlayStation 3 og PC i løpet av finansåret 2009. Det vil si senest mars neste år.

Kommentarer (19)

Forsiden akkurat nå

Til toppen