Det er nok å overdrive å si at jeg lot meg imponere av det MultiVersus fikk til under spillets åpne beta for to år siden, men jeg lot meg i hvert fall kraftig underholde i de to-tre ukene jeg tilbragte som kamphanene Snurre Sprett, Shaggy og Batman.
Spillet var faktisk i beta i nesten et helt år, men ble plutselig trukket tilbake. Enkelte mistenkte at de dalende spillertallene var hovedårsaken, mens andre mente at spillet tross alt ikke var ferdig utviklet og kunne ha godt av litt ekstra tid i ovnen.
Nå er imidlertid MultiVersus ute på ordentlig og for godt – men hvor ble det egentlig av de store oppgraderingene?
Alle skal med
Med et par nevneverdige unntak er det vanskelig å se nøyaktig hva som er annerledes, for den grunnleggende spillopplevelsen er omtrent lik det den var for to år siden: MultiVersus er fortsatt en hissig Super Smash-konkurrent, hvor figurer fra Warner Bros.' årelange portefølje barker sammen i fargerike og kaotiske bruduljer i to dimensjoner.
Overvekten av figurer stammer stadig fra tegnefilmenes univers, men spillet viser fortsatt at det evner å overraske når det kommer til valget av hvilke figurer som får bli med på slåssingen.
Gremlins var for eksempel ganske langt bak i bevisstheten min, før filmserien fikk to figurer i spillet; den knøttlille marsboeren Marvin fra Looney Tunes virker ganske malplassert midt iblant superhelter og jernkjemper; og sist ut i rekken er den maskerte morderen fra Fredag den 13. Neste figur i rekken er Agent Smith fra The Matrix, og la oss ikke glemme at spillet debuterte med figurer som Harley Quinn, Steven Universe og Tom & Jerry.
Jeg står med andre ord ved det jeg sa i mitt originale førsteinntrykk, at dette er et univers hvor nær sagt alt er mulig.
Og det er smått utrolig at utviklerne klarer å få de mange forskjellige figurene til å passe så godt sammen som det de gjør. Det vitner om enormt godt designarbeid, med en helhetlig stil som favner bredt og treffer svært godt.
Velkjent dengefest
Det at figurene er så unike, betyr følgelig at angrepene de lirer av seg også er svært forskjellige: Batman er for eksempel en mellomstor figur som stiller med røykbomber, batarang og gripekrok; hunden Jake er et liten geleklump som kan spise fiender og forvandle seg til seilbåt; mens Rick fra Rick and Morty stiller med laserpistol, magiske portaler og vannski.
Variasjonen er det med andre ord ikke noe å si på, og det er spennende å se hva de forskjellige raringene har å tilføre kampene.
Målet de har er uansett helt likt: å kaste motstanderne ut av ringen. Dette gjør man ved å bygge opp skadeprosent som gjør at man flyr lenger og lenger av gårde etter hvert som man blir deljet til. Her legger MultiVersus seg tett opp til Super Smash og de andre innslagene i maskotsjangeren, hvor alt fra unnamanøvre til måten de ulike banene agerer på er ganske velkjent.
Kaotiske kamper
Kampene foregår både en-mot-en og to-mot-to, og i promoteringen av spillet er det sistnevnte som har vært det virkelig store trekkplasteret.
Dessverre er disse altfor kaotiske – det er nesten umulig å ha oversikt når fire vidt forskjellige figurer fyrer av sleivspark og prosjektiler i vilden sky og om hverandre. Det hjelper heller ikke at det fortsatt ikke er mulig å spille to på samme skjerm mot to på en annen skjerm.
Da fungerer en-mot-en-kampene desto bedre, og det er stort sett her jeg har tilbragt min tid med MultiVersus. I møte med riktig motstand er kampene både underholdende og intense, selv om brorparten av angrepene mangler tyngde og eksplosivitet.
Det må også kjapt nevnes at MultiVersus har fått en ny enspillermodus, hvor utfordringer, bonuser og sjefsfiender kommer sammen i en skikkelig smørje. Denne er dessverre ikke mye å skrive hjem om – også dette er veldig typisk for sjangeren.
Alt er gratis, ingenting er gratis
Ett punkt hvor MultiVersus derimot skiller seg ut, er det faktum at det er «free-to-play», altså helt gratis å laste ned og spille. Dette betyr at man ikke har tilgang på alle figurer fra start, men i stedet må låse opp disse over tid, enten med valuta man tjener innad i spillet eller i verste fall med ekte penger.
Ved siden av figurene man kjøper og eier selv, får man hver uke meske seg med en håndfull gratisfigurer, slik at man alltid har noe nytt å prøve.
Dette er ganske velkjent praksis innen nå, men jeg ble likevel litt overrasket over at dette også gjelder for lokale oppgjør på samme skjerm. Å spille med en kompis i sofaen blir brått litt mindre givende når man går fra de 89 figurene man kan velge fritt mellom i Super Smash Bros. Ultimate, til bare fem-seks røvere som er det man har hvis man er helt fersk i MultiVersus.
Som vanlig for gratisspill, er det også en lettere absurd mengde utfordringer og valutatyper å sno seg rundt, og det er like deler intetsigende og overveldende om hverandre. Jeg låser stadig opp liksompenger, ikoner og merkelige krystaller, uten at jeg har noe forhold til noe av det.
Nok en gang må jeg likevel skryte av det visuelle designet, for kostymene man kan låse opp – og særlig de som er inspirert av klassiske tegnefilmer – er en skikkelig høydare.
Konklusjon
Jeg begynte å gå litt lei av MultiVersus allerede tidlig i beta-perioden i 2022, og det er skuffende å se at utviklerne ikke har gjort mer for å nærme seg kvalitetsnivået til konkurrentene i de to årene som har gått siden den gang.
Spillet har riktignok et vell av fargerike og folkekjære figurer, og det er mange finurlige referanser her, både i angrep, kostymer og baner. Jeg lar meg engasjere støtt og stadig, men det er noe med flyten og slagkraften i kampene som mangler.
Ting går rett og slett litt sakte; figurene er unaturlig lette; og brorparten av angrepene mangler den samme tyngden og eksplosiviteten man kjenner igjen fra Super Smash-spillene.
Som et resultat er det vanskelig å holde på interessen over særlig lang tid – og det er utviklerne i Player First Games avhengige av, skal det gå bedre med MultiVersus enn det det gjorde sist. Jeg er foreløpig veldig usikker på om de har det som skal til, selv om jeg altså lar meg underholde med jevne mellomrom.
Om noe, ser jeg i hvert fall frem til å se hvilke figurer som kommer til å dukke opp i årene framover – kanskje får vi se Humlesnurr kaste forbannelser etter Skippern, Marty McFly og Sub-Zero en gang i framtiden. Og det kan umulig være en dårlig ting.
MultiVersus er tilgjengelig på PlayStation 4, PlayStation 5 (testet), Xbox One, Xbox Series X/S og Windows.
