Allerede før norgespremieren har dokumentarfilmen Ibelin høstet mye skryt. Med priser på prestisjetunge festivaler som Sundance, Tromsø filmfestival og Gøteborg filmfestival, samt en innkjøpsavtale med Netflix, har filmen for lengst etablert seg som en av årets store norske filmer.
Og det er lett å skjønne hvorfor.
Ibelin er historien om Mats «Ibelin» Steen, en ung mann som gikk bort i 2014, bare 25 år gammel. Tidlig i livet får han diagnosen Duchennes muskeldysfori, en arvelig sykdom som over tid svekker musklene og kroppen.
Og gjennom Mats får vi se hvordan dette er. Vi får se ham, først som sprudlende og aktivt spedbarn, før han senere begynner å bli ustø på beina, og til han må begynne å bruke rullestol i ung alder.
Regissør Benjamin Ree har fått tilgang på flere timer med hjemmeopptak fra Mats’ liv, helt fra de første skrikene på fødestua og frem til begravelsen. Slik får vi et innblikk i livet til Mats – først gjennom øynene og minnene til familien, og senere gjennom hans egne tanker som han førte ned i en blogg de siste årene han levde.
Det er et utrolig intimt innblikk i en familie som rammes av noe av det vondeste man kan tenke seg: å oppleve at en sønn, en bror og en venn gjennom hele det korte livet svinner sakte hen. Helt til kroppen ikke orker mer. Og det er umulig å ikke føle med familien som sørger over både tapet, men også over hvor begrenset Mats’ liv må være.
Men når vi så spoler tilbake tiden, og får se den andre, digitale siden av Mats’ liv, dukker en helt ny side av ham opp. Vi får se hvor viktig han var for vennene i World of Warcraft-guildet Starlight, at han faktisk fikk oppleve nærhet, kjærlighet og å være der for andre når de har det vanskelig.
Et givende digitalt liv
Og det er her, via World of Warcraft-avataren Lord Ibelin Redmoore, at vi egentlig blir mest kjent med Mats – hvem han er, hva han står for og hva han føler. Vi møter en ung mann som drømmer om hva livet kunne ha bydd på utenfor rullestolen han er låst til, og som finner en mening i å utforske hvem han er i Azeroth, der han kan være hvem han vil.
I et stilmessig grep som blander det dokumentariske med spillanimasjoner fra World of Warcraft får vi gjenoppleve samtaler og øyeblikk mellom Mats og de andre i guildet. Dette er mulig, siden så å si alt spillerne gjorde og sa i World of Warcraft ble loggført på guildets forum.
Filmskaperne har fått stemmeskuespillere til å tolke disse øyeblikkene, med animasjoner som beholder mye av World of Warcraft-sjarmen. Slik gjenskaper Ibelin store deler av Mats digitale liv for å vise oss mer av hvem han var i Azeroth.
For å gi et grundig innblikk i Mats liv har Ree også intervjuet flere av medspillerne til Mats i et mer tradisjonelt dokumentarformat. Slik knyttes de digitale World of Warcraft-avatarene til ekte mennesker, med ekte liv og ekte problemer. Og vi får se dem minnes Mats gjennom varme og ømme øyeblikk, men også konflikter og vanskelige samtaler.
Dette er filmens genistrek – å klare å bygge en tydelig toveis bro mellom det som skjer i den digitale verdenen og i den ekte verdenen. Ibelin viser hvor mye vennskap og et miljø i en slik digital verden kan bety for mange, og kanskje spesielt hvordan det er mulig å finne samhold og mening uten å ha de samme mulighetene som alle andre.
At filmen ikke skyver de litt såre konfliktene som Mats havnet i under teppet, er også en styrke. Det hadde vært trygt å kun male et plettfritt portrett her, men det at vi får se noen av Mats' – riktignok ganske milde – konflikter med andre, er med på å tegne et mer komplett bilde av ham som person. Ingen mennesker er perfekte hele tiden.
Sår, vakker og hjerteskjærende
Det har gått fem år siden Vicky Schaubert i NRK først publiserte artikkelen om Mats «Ibelin» Steen, og gjorde historien om ham til mediehusets mest leste artikkel noensinne. Rees dokumentar trår opp mange av de samme sporene, men benytter muligheten til å gi en mer filmatisk intim innsikt, spesielt i hvordan livet i Azeroth var for Mats.
Dette er en film som viser hvor viktige digitale liv kan være, hvordan det vi gjør med avatarer på nett kan blø sammen med virkeligheten – og også hvordan virkeligheten på sin side igjen påvirker hvem vi er på nettet. Og selv om Mats' historie på mange måter er helt unik, er dette også noe som gjelder oss alle.
Ibelin er et mesterverk av en dokumentarfilm. Den er sår, vakker og hjerteskjærende, men også varm og inkluderende. Og mest av alt er den et rørende kjært portrett av en ung mann som levde et liv – en mann som betydde mye for alle rundt ham.
Ibelin har premiere 8. mars. I ukene før det er det også mulig å se filmen på førpremierer rundt omkring i Norge.
