FØRSTEINNTRYKK: Battlefield Heroes
Førsteinntrykk

Battlefield Heroes

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Da Battlefield Heroes ble annonsert for en god stund siden var reaksjonene mange. Enkelte hevdet at konseptet utelukkende var genialt og var en garantert suksess. Andre uttrykte derimot en viss skepsis: Ville et Battlefield-spill klare overgangen fra knallhard arkaderealisme til leken krigføring?

I Battlefield Heroes utveksles kuler og krutt over lav sko, gjerne med et påklistret smil – her er fokuset ene og alene på og ha det gøy. Men hva blir resultatet når maskingevær høres ut som symaskiner og tankser skyter granater akkompagnert av sirkuslyder? Man kan kanskje påstå at det blir en anelse dumt og fryktelig barnslig, men Heroes verken ber eller oppfordrer deg til å ta det på alvor.

Ikke nyskapende, men det fungerer

Grunnmuren er så å si som alle andre spill i sjangeren. To lag deles opp så likt som mulig, og deretter får man tilgang til diverse kjøretøy; jeeper, tankser og fly. Så er det ut i krigen (leken) for å ta over flest mulig punkter på diverse kart. Ergo er det ingenting verken nyskapende eller grensesprengende her, men det er en formel som fungerer. Ikke er det noe nytt i måten det hele utfolder seg på heller – den som har flest kuler i magasinet eller kjører den største tanksen, vinner som regel kampen. Etter hvert som flere og flere punkter på kartet havner under det ene lagets kontroll og fiendene faller i bakken, tikker poengene nedover. Den som først ender opp på null taper.

Ut på tur, aldri sur.
Ut på tur, aldri sur.

Lagspill oppmuntres til en viss grad, men per nå fungerer dette såpass dårlig at det blir særdeles tynt. For eksempel har kun vanlige soldater muligheten til å gi seg selv og andre helse – men ettersom de kun kan gjøre dette én gang per økt og det ikke er noen reelle poengmessige fordeler ved å gi helse til andre, sparer man selvsagt denne til man trenger den selv. Det samme gjelder tungvekteren: Denne klassen kan danne seg et skjold som gir en viss beskyttelse mot fiendtlige objekter for en bestemt stund, men ettersom tungvekteren ikke kan helbrede seg selv, sparer han selvsagt skjoldet til han selv er i knipe.

Dessuten klarer strengt talt samtlige av klassene seg nokså godt på egenhånd. Det føles egentlig som om man oppfordres til å seile sin egen sjø. Unntaket er når man skal kapre nevnte strategiske punkt. Da er det viktig å være i flertall, og jo flere man er, desto fortere går kapringen. I 9 av 10 tilfeller spiller det likevel ikke så stor rolle hvor lang tid det tar, så lenge man er i overtall.

Skap din helt

Et punkt hvor Heroes derimot skiller seg fra mengden er måten klassesystemet er lagt opp. Borte er de tradisjonelle klassene som for eksempel lege, snikskytter og ingeniør. Her her alle de mest populære klassene smeltet sammen til totalt tre klasser: soldat, tungvekter og kommando.

Soldaten er hovedsakelig spesialisert i nærkamp og mann-mot-mann, han er livsfarlig på middels- til korte avstander. Han får derimot problemer over større avstander, ettersom han utelukkende har diverse varianter av maskinpistoler til rådighet. Det er en grei og nokså fleksibel multirolle-klasse som fungerer best i angrep, men også til nød i forsvar.

Tungvekteren er den tøffeste av de tre, ihvertfall på papiret. Utstyrt med et monster av et maskingevær og en gigantisk bazooka er tungvekteren klar til enhver utfordring, vel, utenom nærkamp. Tungvekteren er veldig kjekk å ha om det blir mange rundt leirbålet, men til alt annet blir han som regel overflødig eller ubrukelig. Når det kommer til mann-mot-mann er tungvekteren både treg, upresis og alt for klossete til å ha en realistisk sjanse.

Min knalltøffe tungvekter i aksjon.
Min knalltøffe tungvekter i aksjon.

Sist, og faktisk minst, har vi kommandosoldaten. Denne klassen spesialiserer seg på snikskyting og knivstikking. Utstyrt med kun ei rifle, en kniv og et par eksplosiver er dette klassen for deg som liker å spille solo. Kommandosoldaten er helt ubrukelig i nærkamp, med mindre han kommer bakfra med sin usynlighetskappe. Her gjelder det å tenke taktisk.

Det alle klassene har til felles er at du selv må velge navn, utseende og nasjonalitet. Som i et rollespill har du ikke muligheten til å endre mellom dine helter midt i kampen – da må du logge deg ut og deretter bytte helt. Til felles har også alle klassene at de tjener erfaringspoeng etterhvert som du spiller. Disse brukes hovedsakelig til å kjøpe klær og våpen.

Flyene er enkle og morsomme, men ikke særlig farlig per nå.
Flyene er enkle og morsomme, men ikke særlig farlig per nå.

En siste felles egenskap som ikke er særlig positiv, er at våpnene til de forskjellige klassene er så like. Om vi tar soldatens maskinpistol og tungvekterens maskingevær og utfører en blindtest merker du neppe hva som er hva. Joda, det er litt forskjell i både rekyl og lyd, men that's it. Maskingeværet har selvsagt kapasitet til mange flere kuler og har noe lengre rekkevidde, men jeg skulle så gjerne ønsket at det faktisk føltes ut som jeg skøyt med et maskingevær, og ikke en symaskin.

Spill eller betal, hva velger du?

Et av ankepunktene mot spillet er hvordan fordelingen av utstyr, våpen og klær foregår. Typisk vil man bruke erfaringspoeng til å kjøpe våpen, men ønsker man derimot for eksempel en ny uniform vil du trolig måtte ut med Battlefunds. Battlefunds er spillets egen valuta som du må kjøpe for ekte penger. Jeg sier det like godt først som sist: Jeg er fryktelig skeptisk til spill som gir fordeler til de med størst lommebok. Bedre blir det ikke av at mye utstyr kun kan kjøpes med Battlefunds, ergo må du betale om du virkelig vil ha den dødskule alpelua til soldaten din. Videre er det også verdt å merke seg at alt utstyr du kjøper både med Battlefunds og erfaringspoeng forsvinner etter en viss tid, med andre ord kan man si at du kun får leie utstyret.

Det er fryktelig morsomt å fly.
Det er fryktelig morsomt å fly.

Siden spillet i seg selv er gratis å spille kan man selvsagt argumentere med at det går opp i opp, men jeg føler at det likevel blir feil – jeg ser gjerne på et par reklamebannere fremfor å betale for spillet, men det er ikke dermed sagt at jeg vil bruke pengene jeg sparer på innkjøp til virtuelt utstyr. Når det er sagt: Spillet er fremdeles i beta-fase, altså er det endelige resultatet ikke fastsatt. Det er ihvertfall lov å håpe på at EA endrer policy på dette feltet.

Ut i krigen!

Nå lurer du trolig på hvordan det hele er i praksis. Heldigvis er svaret at sluttresultatet er godt. Selv om spillet tidvis kan oppleves litt i overkant barnslig er det ihvertfall jevnt over veldig morsomt: Tempoet er stort sett brutalt hele tiden, i positiv forstand, og det er ikke langt mellom latterkulene. Det er for eksempel ubeskrivelig morsomt den første gangen du klarer å skyte ned et fiendtlig fly med hagle mens du samtidig sitter på vingen til et vennlig fly. Eller for den saks skyld, krasjlander flyet ditt på toppen av et fyrhus nøyaktig hvor en stakkars snikskytter har slått opp telt.

Det skorter ikke på action.
Det skorter ikke på action.

Alt er dog ikke gull og grønne skoger. Spillet føles av og til fryktelig ubalansert: Særlig jagerflyene trenger sårt en oppgradering. Per nå kan flyene hovedsaklig kun brukes til å skyte mygg og andre insekter. Både andre fly, tanks og soldater tåler kjedelig mange kuler fra Messerschmitten min i det jeg sveiper over enga med ild fra kanonene og galskap i øynene. Likevel kan man strengt tatt ikke vektlegge dette så voldsomt på nåværende tidspunkt, finjusteringen av balansen er noe som det typisk fokuseres mye på innen beta-fasen. Altså vil spillet forhåpentligvis balanseres bedre før det slippes.

Som du kanskje også har fått med deg er den grafiske stilen i Heroes nokså spesiell. Den kan best beskrives som en blanding mellom tegneserie og animasjon. Stilen bidrar i stor grad til det lekende preget utviklerne tydligvis har jaktet på, noe som for så vidt fungerer. For "grafikkhorer" blir nok dette en anelse tamt, men for alle oss andre fungerer det absolutt greit. Både animasjonene fra figurene, modelleringen av figurer, kjøretøy og lignende er gjennomført og skaper en koselig atmosfære over det hele.

Men når kommer det da?

Det er et veldig godt spørsmål, som vi kun har antydninger om per i dag. Det siste fra EA er snarlig, "rundt sommeren". Spillet virker nokså ferdig slik det er nå, med unntak fra nevnte balanseproblemer. I tillegg vil jeg påstå at det per nå finnes litt færre brett enn man kanskje skulle ønsket.

Spis bly!
Spis bly!

Battlefield Heroes er absolutt et spill du bør ta en titt på enten du har kjennskap til serien eller ei. For nye spillere er dette helt genialt, ettersom vanskelighetsgraden er svært lav – spillet er både enkelt og komme i gang med, og i tillegg enkelt å spille. Dette hjelpes attpåtil av at den såkalte "match-making" funksjonen fungerer veldig godt, du vil så godt som hele tiden spille med spillere på samme nivå som deg selv. Noe som er veldig positivt for de av oss som er litt lei av å bli knivstukket for n'te gang av 14-åringer dopa på 35 liter Cola klokka to på natten.

Til tross for at spillet krever betalt for mye utstyr, er det likevel vanskelig å ikke like Battlefield Heroes. Det tar seg selv svært useriøst, og oppfordrer deg til å gjøre det samme som spiller. Spillet blir nok å se på mang en kontorskjerm i lunsjpauser landet over, forutsatt at utviklerne er flinke med justeringer og utvikling av nytt innhold.

Det er også verdt å merke seg at spillet lanseres på en spennende markedsmodell som på mange måter vil fungere som en pilot for aktører som tenker i samme baner. Hvem vet, kanskje vi får både Gears of War- og Killzone Heroes i fremtiden?

Kommentarer (27)

Black Week

onsdag

Følg alle tilbudene på Gamer.no

Vi har oversikten over alle de beste gaming-tilbudene under hele Black Week og Black Friday.

Se alle tilbudene

Forsiden akkurat nå

Til toppen