Sniktitt

Prince of Persia: The Two Thrones

Prinsen av Persia er tilbake, i nok et fargerikt arabisk eventyr. Kan det tredje og siste spillet i Ubisofts Prince of Persia-trilogi også bli det beste?

Prince of Persia. Bare navnet får det til å sitre i kroppen min. Som så mange andre gamere med lang fartstid, har jeg brukt time etter time av livet mitt på Jordan Mechners klassiske actioneventyr fra 1989. Jeg har faktisk brukt så mye tid sammen med spillet at jeg fortsatt kan de fleste brettene utenat, og det er noe jeg neppe er alene om. Derfor var det nok ikke så rart at Ubisoft valgte å gjenopplive den klassiske serien i 2003, med Prince of Persia: The Sands of Time. Heldigvis for både nye og gamle spillere var The Sands of Time en svært herlig opplevelse, og relativt tro mot originalen.

Etterfølgeren kom allerede året etter. Med Warrior Within forsøkte Ubisoft å ta serien i en ny og mørkere retning. Dette lykkes de for så vidt relativt godt med, men det var slett ikke alle som var like begeistret for den nye, mørke prinsen og følgesvennene hans. Derfor har Ubisoft valgt å ta et steg tilbake mot det eventyraktige Sands of Time med det siste spillet i den nye Prince of Persia-trilogien, The Two Thrones. Vi har tatt en titt på PlayStation 2-versjonen av spillet, som skal lanseres til Xbox, GameCube, PlayStation 2 og PC denne julen.

Babylon i flammer
Det hele begynner kort tid etter at Warrior Within ble avsluttet. Prinsen er på vei til Babylon, hvor han planlegger å ta seg en god og lang pause fra monsterdreping og livsfarlig akrobatikk. Slik vil imidlertid ikke skjebnen (eller utviklerne i Ubisoft Montreal) ha det, og vår utslitte prins oppdager til sin forferdelse at situasjonen i Babylon er langt fra slik han hadde forventet. Byen er under beleiring av en ukjent og fremmed makt, og det tar ikke lang tid før tidens timeglass knuses igjen, med de samme uhyggelige effektene som tidligere.

Denne gangen blir også prinsen påvirket av de magiske kreftene til tidens sand. Heldigvis blir han ikke forvandlet til en zombiemonsterdemon, slik som flesteparten av de andre krigerne i Babylon, men i stedet pådrar han seg et rimelig stygt tilfelle av schizofreni. Den ene personligheten hans er den edle prinsen vi kjenner fra The Sands of Time, mens den andre er en langt skumlere karakter som får navnet "The Dark Prince". Den mørke prinsen er en aggressiv, sint og voldelig person de aller fleste ville skygget unna om de traff ham på byen, men som tross alt ikke er like ille som flesteparten av de andre som vanker gatelangs i spillets versjon av Babylon.

Hissig prins
Når du spiller som den mørke prinsen vil helsen din gradvis forsvinne, og den eneste måten du kan holde deg i live på er å drepe fiender. Dette betyr at sekvensene med den mørke prinsen blir mye mer fokuserte på kamp enn sekvensene hvor prinsen er "seg selv". Det er imidlertid ikke slik at du kan velge selv når du vil gå over fra den ene versjonen av prinsen til den andre - prinsen blir kun "mørk" når han ser eller opplever ett eller annet veldig traumatisk. For å bli normal igjen må han drikke helbredelsesvann, og det blir med andre ord viktig å finne slikt vann før du mister all helsen din og forvandles fra mørk prins til død prins.

I og med at sekvensene med den mørke prinsen er såpass fokusert på kamp, får han noen ekstra kampbevegelser til rådighet. Blant annet kan han bruke en slags Spiderman-aktig metallpisk til å slå eller kvele fiender med, mens den normale prinsen er begrenset til å bruke sverd og andre skarpe våpen (hovedvåpenet er fortsatt The Dagger of Time, men han kan også plukke med seg sverdene til falne fiender og bruke to våpen samtidig). Dessuten kan den mørke prinsen utføre "speed kills", som lar deg drepe fiender med ett enkelt slag så lenge du klarer å komme bort til dem før de legger merke til deg.

Akrobatiske kunststykker
Alt dette fokuset på kamp får deg kanskje til å frykte at The Two Thrones følger i Warrior Within sine omdiskuterte fotspor. Det ser imidlertid ikke ut til at du behøver å uroe deg alt for mye - basert på den versjonen av spillet vi fikk teste, later det til at fokuset i langt større grad er på akrobatiske plattformsekvenser og hjernetrim enn det er på kamp. Hvis du ikke likte Warrior Within like mye som du likte Sands of Time, virker det med andre ord som du trygt kan glede deg til The Two Thrones. Vi får også noen fornøyelige sekvenser hvor vi må jobbe sammen med en datastyrt hjelper (hvem dette er skal dere få oppdage selv).

De to forrige Prince of Persia-spillene foregikk i stor grad inne i forskjellige slott, templer og andre bygninger. The Two Thrones forandrer litt på dette, og legger mye av handlingen til Babylons gater og hustak. Dette gir mye av spillet en litt åpnere følelse enn vi er vant med fra tidligere, i alle fall så lenge du holder deg på takene. Nede i selve gatene er det trangere om plassen, og vanskeligere å unngå kamp om du skulle treffe på fiender. Ved et par anledninger får du også kjøre hestevogn gjennom bygatene, men her får du selvfølgelig liten tid til å nyte omgivelsene.

Apropos omgivelsene; Ubisoft har jobbet hardt for å sikre at deres versjon av eldgamle Babylon skal se så autentisk ut som mulig. Blant annet har hele "pre-produksjonen" av spillet foregått i Ubisoft sitt studio i Casablanca, som er en by hvor mye av arkitekturen og gatebildet fortsatt minner om det vi fant i oldtidens Arabia. Grafikken i Ubisofts Prince of Persia-spill har alltid vært spennende og flott, og det ser ikke ut til at The Two Thrones vil skuffe på dette området. I tillegg til mektige spillområder får vi dessuten en håndfull svært imponerende sjefsfiender og naturlige animasjoner.

Konklusjon
Prince of Persia: The Two Thrones ser ut til å kunne bli en verdig avslutning på Ubisofts Prince of Persia-trilogi. Sniktitt-versjonen vi fikk spille bar fortsatt preg av å være basert på uferdig kode, men det var likevel langt fra vanskelig å ha det morsomt med spillet. Gameplayet og stilen heller mer mot Sands of Time enn mot Warrior Within, noe som sannsynligvis vil glede mange tilhengere av originalen. Dessuten ser det ut til at utviklerne har hentet litt inspirasjon fra det majestetiske God of War, noe som kommer til syne i "speed kill"-systemet og kampene mot sjefsfiendene. Alt i alt kan vi ikke annet enn å glede oss til The Two Thrones lanseres litt nærmere jul.

Les også
Anmeldelse:

Siste fra forsiden