Anmeldelse

TrackMania United

Nadeos nye hjertebarn kan godt vise seg å være årets mest vanedannende bilspill.

1: First page
2: New page

Det begynner å bli en stund siden vi først stiftet bekjentskap med TrackMania sent i 2003. For min del var det kjærlighet ved første blikk, og kjærligheten har holdt seg like sterk som den var helt i starten. Mens andre spill har kommet og gått, har TrackMania holdt seg trofast på maskinen min, og jeg kan ikke se for meg at det noensinne vil avinstalleres. Det er, utvilsomt, et av tidenes mest geniale spill, og én dag håper jeg det får den oppmerksomheten det fortjener, også blant det brede massemarkedet.

Den definitive TrackMania-versjonen

Om du ikke har prøvd TrackMania før, er dette den ideelle tiden å gjøre det på. TrackMania United inneholder nemlig alle miljøene og bilene fra de tidligere spillene i serien, samlet i ett enkelt spill. Her får du så mye for pengene dine at det er nesten helt uvirkelig, og det er før vi i det hele tatt begynner å bevege oss ut i den store verden av brukerskapt innhold for spillet.

TrackMania er et arkadebilspill, hvor fysikken er rimelig realistisk, men bilenes egenskaper ofte er helt hinsidige. Her får du ikke noen omfattende skademodell eller avanserte innstillinger og dekkvalg, i stedet bærer det rett ut på noen av de mest ekstreme banene i bilspillenes historie. Handlingen foregår i syv ulike miljøer, som hvert har en enkelt bil, med egenskaper som er skreddersydd akkurat det miljøet. Variasjonen er svært stor, og hver bil føles unik.

Spillet har tre spilltyper; "race", "platform" og "puzzle". Førstnevnte sier seg selv, her kjører du simpelthen mot klokka. "Platform" fokuserer mest på luftakrobatikk, og målet er å komme seg gjennom banene uten å måtte trykke "reset"-knappen for å teleporteres tilbake til forrige sjekkpunkt. Tenk Elastomania med biler, så har du en rimelig grei idé om hvordan det funker. "Puzzle" er spillets mest spesielle modus. Her må du bygge banen selv, ved hjelp av en begrenset mengde baneelementer, for å komme deg til mål på kortest mulig tid. Noen av brettene i "puzzle"-modus er direkte djevelske.

I tillegg til disse tre modusene, kommer spillet med en "stunt"-modus hvor du får poeng for å utføre ulike rullebrett-inspirerte kunststykker med bilen din. Av en eller annen grunn har ikke denne modusen noen egen kampanje, slik som de tre andre modusene, men det er uansett mer en distraksjon. Det er hovedsakelig "race"-modusen som stjeler showet her, i både enspiller og flerspillermodus.

Herlig gameplay

Gameplayet er, som alltid, ekstremt tilfredsstillende. Hovedgrunnen er de nøyaktige kontrollene, som sørger for at spillet får mye større dybde enn man skulle tro. Det å sette seg inn i spillet tar nesten ingen tid i det hele tatt, men det å få maksimalt utbytte av de ulike bilene krever mye øvelse. Det kan være svært vanskelig å få gode tider i TrackMania, for hver minste feil kan være fatal. Men når du først mestrer bilene og vinner de gjeveste medaljene har du all grunn til å være stolt, for du får ikke gode resultater i TrackMania uten å være flink.

I tillegg til å være tilfredsstillende, er spillet også uhyggelig vanedannende. Jeg spilte det første TrackMania-spillet hver dag i omtrent et år, før jeg fikk et noenlunde normalt forhold til spillet. Med tanke på at original-TrackMania bare utgjør en liten del av innholdet i TrackMania United, sier det seg selv at dette er et spill jeg har vanskelig med å rive meg løs fra. Igjen er det de nøyaktige kontrollene som må ta hoveddelen av skylden. Når du krasjer vet du at det kun er din skyld, og hvis du bare klarer å unngå å gjøre samme feil neste gang, går det så mye bedre.

Den følelsen av at du kan gjøre det bedre neste gang blir du faktisk aldri kvitt. Nærmest uansett hvor perfekt du kjører, vet du med deg selv at det er mulig å stjele noen ekstra tiendedeler hvis du bare prøver litt hardere. Når du tabber deg trykker du automatisk på "reset"-knappen, og da havner du umiddelbart tilbake på start (eller ved siste sjekkpunkt, om du vil) slik at du kan prøve igjen. Har du ikke selvdisiplin nok, kan du risikere å sitte i flere timer med samme bane bare for å tjene noen få tiendedeler. Dette spillet er farlig.

Hvem er best i verden?

Nå lurer du kanskje på hvorfor et normalt menneske vil kunne finne på å sitte så lenge for å oppnå så lite. Her kommer den onlinebaserte poengtavlen inn i bildet. Hver bane har en egen poengtavle, hvor du først konkurrerer med norske førere, og siden, hvis tiden din er ekstra god, med internasjonale førere. Det er litt irriterende at du går ut av den norske topplisten med en gang du havner på den internasjonale, men det gir vel nye spillere en sjanse til å hevde seg.

Du kan også opprette vennelister og bli medlem i ulike grupper eller klaner, og konkurrere direkte med de andre medlemmene. Dette er en kjempegod idé, for det er alltid morsommere å slå folk du kjenner enn helt fremmede spillere. Om du ser at en annen spiller har mye bedre tid enn deg, kan du laste ned et opptak av hans gjennomkjøring, som du så kan studere i detalj og legge inn som en motstander i spillet ditt, slik at du hele tiden kan se nøyaktig hvordan du ligger an i forhold til rekordtiden.

Dette høres kanskje ikke spennende ut, men kombinert med følelsen av at du alltid kan gjøre det litt bedre, blir resultatet vanedannende. Når du ser at nestemann på lista er 0,2 sekunder foran enn deg, og du vet at du tapte mye mer enn det når du misset litt i den nest siste svingen forrige gang du satt ny offisiell tid, er det vanskelig å holde seg fra å prøve på nytt. Du kan øve så mye du vil på en bane, og den første offisielle tiden du setter er gratis, men hver gang du prøver på nytt må du betale noen "coppers", noe som gjør det ekstra nervepirrende å prøve å sette offisielle bestetider.

Kontrollene i TrackMania er som sagt ekstremt nøyaktige, men tro ikke at det er uspillbart med tastaturet. Noen av de beste spillerne sverger til tastaturspilling, og selv om det nok er en viss enighet i miljøet om at gamepad er den beste løsningen (i alle fall for enkelte av miljøene), er det langt fra umulig å hevde seg uten slike fancy innretninger. Ratt støttes forresten også, men personlig klarer jeg ikke å bli helt komfortabel med å spille TrackMania med ratt.

1: First page
2: New page

Siste fra forsiden