Anmeldelse

Anno 1503: The New World

Anno 1602: Creation of a New World, fra Max Design og Sunflowers tok kanskje ikke spillverdenen med storm da det kom ut i 1998, men det viste seg som en bunnsolid kvalitetstittel som holdt seg lenge på bestselgerlistene, spesielt i den tysktalende delen av Europa hvor spillet kom fra. Anno 1602 kunne best beskrives som en moderne og mer avansert versjon av Blue Bytes klassiske The Settlers.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Krig!
Hvis en krig skulle oppstå er det selvsagt viktig at du har evnen til å forsvare deg, og det krever igjen en velfungerende sivil infrastruktur. Produksjon av nødvendige våpen og rustninger er underlagt de samme reglene som all annen produksjon i Anno 1503. En bueskytter kan du først produsere når du har en bue og en rustning tilgjengelig på lageret ditt. For å lage en bue må du ha hemp, som må gjøres om til tauverk, og tømmer. For å produsere rustningen må du ha jern og skinn. Andre militære enheter har liknende krav. Som du ser har Anno 1503 på dette området fjernet seg omtrent så langt som det overhodet er mulig å komme fra typiske sanntidsstrategispill hvor du stort sett kun trenger en viss pengesum for å produsere militære enheter. På denne måten har utviklerne klart å kople sammen det sivile og militære området på en måte som vi sjeldent ser i denne sjangeren, og dette gir muligheter for spennende nye strategiske utfordringer. Hver eneste lille bit av landet ditt (og motstanderens) blir viktig på sin helt spesielle måte. Når du planlegger angrep kan du for eksempel tenke på hvilke områder du bør sikre deg for å ta ut fiendens våpenproduksjon. Eller kanskje du vil prøve å sulte fienden ut ved å ødelegge matproduksjonen hans? For å hjelpe deg å forsvare landområdene dine kan du bygge store festningsverker ved hjelp av tykke murer og tårn. For å komme seg forbi fiendens forsvarsverker kan du bygge katapulter, kanoner og andre spennende militære enheter. Marinen blir også viktig. Det hjelper ikke om du ødelegger fiendens jernproduksjon om du tillater en fienden å kjøpe det nødvendige jernet fra en tredjepart, så da må det en handelsblokade til.

Anno 1503 er et nesten skremmende komplisert spill, men ved hjelp av litt tålmodighet, øvingsoppdragene og en del prøving og feiling skulle de fleste klare å lære seg spillet. En av de tingene som gjør spillet så utfordrende er at det alltid er flere ting som bør gjøres samtidig, og du vil antakelig bare ha tid og ressurser til å gjøre en av dem. Derfor består en stor del av gameplayet av det å rett og slett gjøre kloke prioriteringer. Hvilke av innbyggernes behov skal du satse på å fylle først? Kan du produsere de nødvendige materialene på din egen øy, eller blir du nødt til å satse på nye kolonier? Hvor mye av produksjonen skal du så delegere til disse? Disse valgene er vanskelige nok om du spiller på de enkleste kartene hvor du ikke kan rekne med å bli angrepet, men når du skal bygge hærer og forsvarsverker og legge kloke angrepstrategier blir det nok til at selv den mest rutinerte planlegger kan bli forvirret. Dette betyr ikke at du må være geni for å spille Anno 1503 (noe undertegnedes evne til å mestre det er et klart bevis på). De første kampanjeoppdragene kan du bruke så lang tid du bare vil på, og hvis du ikke spiller noe spesielt oppdrag kan du bare spille i ro og mak. I de mer fredelige spillmodusene er Anno 1503 faktisk et ganske godt avslappingsspill. Måten spillet er bygd opp på gjør at multiplayer med gode venner (og god tid!) virker som en ekstremt fristende idé. Mange av mine aller beste multiplayerminner kommer fra The Settlers, som dette spillet åpenbart har hentet ganske mye inspirasjon fra. Dessverre støtter av en eller annen grunn ikke Anno 1503 multiplayer. Dette er egentlig helt uforståelig, spesielt fordi at forgjengeren hadde multiplayer. Nå er det imidlertid slik at utviklerne er i gang med en multiplayer-patch, og de signalene de har sendt til nå virker såpass troverdige at jeg tror den vil komme ut. Dessverre har vi i de siste årene vært vitne til en del brutte løfter fra andre utviklere på dette området, så det er ikke lurt å glede seg for tidlig. Hvis multiplayer-patchen kommer skal vi selvsagt rapportere om den her på Gamer.no.

Gammeldags brukergrensesnitt
Brukergrensesnittet fungerer generelt ganske greit, og det har mye til felles med brukergrensesnittet til Anno 1602. Den største ulempen er egentlig at det tar veldig stor plass, og at det inneholder mange ikoner som ikke er helt intuitive - dvs, du skjønner ikke umiddelbart hva de betyr og må bruke en del tid på å lære dem å kjenne. Spillet inneholder dessverre også en del små irritasjonsmomenter. Det mest irriterende av disse er at det å velge enheter og bygninger kan være vanskelig til tider. Du må være pinlig nøyaktig når du trykker, og du kan kun trykke på akkurat de delene av enheten/bygningen som er synlig. Da det er mange trær og slikt som hindrer sikten hender det ofte at du må trykke flere ganger. Skip er også vanskelige å velge av en eller annen grunn. I forhold til det å forbinde bygninger med veier har uviklerne også gjort et litt merkelig valg: Hver bygning har et begrenset antall steder hvor den kan forbindes med en vei, og disse vises med litt unøyaktige piler når du bygger bygningen og når du har valgt den. Når du bygger veier vises de imidlertid ikke, noe som resulterer i unødvendig mye klikking etter som du prøver å finne ut nøyaktig hvor du skal legge veien. Mange bygninger er avhengig av mye ledig plass rundt seg, så det er viktig å få veiene så nøyaktige som mulig slik at de ikke tar plass som kunne blitt brukt av bygningen. Hvis ikke du har klart å kople veien til bygningen ordentlig vil ikke varene som produseres der bli hentet, og bygningen vil etter hvert slutte å produsere da lageret dens blir fylt opp (da vil det heldigvis komme et ikon over den som viser at noe er galt). Det å kontrollere militære enheter er stort sett enkelt nok, men noen ganger blir det litt rotete. Hvis du skal beordre soldatene dine til å klatre opp på en mur må du gjøre det med en og en soldat av gangen, og det er ikke helt ideelt i en kaotisk kampsituasjon.

Et spill så komplisert som Anno 1503 bør komme med en svært grundig manual, og en aller helst en produksjonsoversikt på et eget ark (eller plakat). Det gjør også Anno 1503, men kun i Tyskland, der Sunflowers utgir spillet. I Norge får vi en 45-siders sort/hvitt manual (mot en 87-siders fargemanual i Tyskland) som inkluderer en sekssiders produksjonsoversikt. Det er vanskelig å ikke føle seg litt snytt av Electronic Arts på dette området. Den lille manualen vi får er imidlertid på norsk, noe som absolutt er et pluss. Dessuten er den rimelig velskrevet, og det er ikke alltid tilfelle med spillmanualer for tiden. Problemet er bare at det er umulig å dekke spillet godt nok på 45 sider, og dette lider manualen under. Det står, for eksempel, veldig lite om hva de forskjellige bygningene gjør. Mange av disse blir beskrevet av ett oppslagsverk inne i spillet, men dette gjelder ikke alle. Jeg lurte lenge på hvorfor jeg hele tiden mistet tømmeret mitt, og i flere timer trodde jeg det var en mystisk bug som ødela for meg. Etter å ha studert manualen på kryss og tvers kom jeg over en bisetning der det stod at når sivile bygninger automatisk oppgraderes (etter som innbyggerne stiger i gradene) tas de nødvendige materialene fra lageret. Ganske viktig å vite, egentlig. En annen ting spillet og manualen så vidt jeg kan se ikke forklarer er hvor mye enkeltbygninger kan produsere. Det er slik at noen produkter kan lages på flere forskjellige måter (mat og alkohol, for eksempel), og selv om det ser ut som det å produsere alkohol fra poteter er mindre effektivt enn det å produsere alkoholen ved hjelp av humle og et bryggeri er det ingen data tilgjengelig som forteller nøyaktig hvor mye jeg kan spare på å velge en spesiell produksjonsmetode.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden