Anmeldelse

Blitzkrieg II

Blitzkrieg II er et av årets høydepunkter innenfor strategisjangeren, og bør stå på de fleste strategientusiasters handleliste.

Side 1
Side 2

Stor variasjon Blitzkrieg II tar for seg omtrent hele andre verdenskrig. Spillet kommer med tre kampanjer - en amerikansk, en russisk og en tysk. Gjennom haugevis av forskjellige oppdrag tas du med til idylliske franske landsbyer, oversnødde russiske sletter, tørre afrikanske ørkener og dype jungler i stillehavsområdet. Ikke bare får du vanvittig mye innhold, men dette innholdet er dessuten svært variert. I og med at basebygging ikke er en mulighet får vi ingen oppdrag av typen "bygg base, bygg enheter og bruk dem for å ta ut fiendens base". I stedet får vi blant annet heftige angrep på tungt befestede stillinger, desperate forsvarsoperasjoner og nervepirrende kommandoraid.

Mange av oppdragene har sekundære (hemmelige) mål som gir deg flere poeng og ofte også fordeler - kommer du for eksempel over en fangeleir kan det være lurt å stikke innom for å se om det er noen allierte soldater som kan befris. Enkelte ganger kjemper du side om side med allierte styrker, andre ganger er du alene. Noen oppdrag foregår om natten, mens i andre sliter du med regn eller tåke (som kan hindre deg i å tilkalle luftstøtte når du behøver det). Hovedoppdragene i hver operasjon (som er basert på virkelige slag) er spesielt heftige, med store hærstyrker og massevis av action. Få strategispill tilbyr like mye innhold og like stor variasjon som Blitzkrieg II.

Blitzkrieg II gjør stort sett veldig få feil, men det er en liten sak som fortsatt irriterer, nemlig måten styrkene dine finner veien fra ett sted på kartet til et annet. Når store hærstyrker beveger seg samtidig har det lett for å bli rot, og dessuten kunne enhetene dine ofte vært mer effektive med tanke på veivalg. Et beslektet problem er at den kunstige intelligensen til styrkene dine er litt i overkant modig. I stedet for å holde seg der de får beskjed om å være, har de en stygg tendens til å oppsøke fiender i nærheten, og dermed la seg lokke inn i farlige situasjoner. Likevel; Blitzkrieg II er langt fra den største synderen på dette området, og så lenge du følger med på det som skjer burde ting gå greit.

Ingen "tank rush"-flerspiller Flerspillerbiten fungerer godt, og er vel verd å prøve. Det som gjør Blitzkrieg II så flott i flerspiller er egentlig akkurat det samme som det som gjør spillet flott i enspiller, nemlig det faktum at du ikke bare kan bygge en haug stridsvogner, klynge dem sammen og slenge dem mot fienden. "Tank rush-taktikken" fungerer heller dårlig - både på grunn av spillets forsterkningssystem og på grunn av at det rett og slett er relativt lett å stå i mot eventuelle forsøk på en slik "taktikk". Dermed blir Blitzkrieg II et strategispill du faktisk må bruke hodet for å vinne i - også i flerspiller.

Det som er litt synd med flerspillerbiten er at de japanske styrkene ikke er spillbare. Det skulle imidlertid ikke overraske oss om det blir rettet på i den første ekspansjonspakken (i og med at originalen fikk flere ekspansjoner, regner vi nok med at det samme skjer med Blitzkrieg II). Det må nevnes at det er en feil i butikkversjonen av spillet som rettes ved at du laster opp en oppdatering fra det offisielle nettstedet. Uten oppdateringen kan du ikke koble deg på Nivals flerspillertjener på nettet. Spillet støtter for øvrig åtte spillere samtidig, enten over LAN eller nettet.

Andre verdenskrig i fargefilm Grafikken er temmelig heftig, takket være muligheten til å ødelegge det meste av det som befinner seg på terrenget og de mange detaljene du kan legge merke til. Det mest imponerende er at det egentlig ikke ser ut som detaljnivået er blitt nevneverdig lavere etter at grafikken gikk over til 3D, samtidig som det hele nå har en mye mer solid og autentisk følelse enn grafikken i den todimensjonale originalen. Landskapene virker autentiske, væreffektene og eksplosjonene er heftige, og nattoppdragene ser svært lekre ut.

Lydene er heller ikke gale, med tunge drønn, kraftige maskingeværlyder og autentiske motorlyder fra de mange enhetene i spillet. Musikken bærer et visst preg av å være datakomponert, men den er likevel flott og medrivende. Et ekstra pluss er at alle soldatene, som i forgjengeren, snakker morsmålet sitt. Det betyr at russerne snakker russisk og tyskerne snakker tysk, noe som gjør at det hele føles litt mer autentisk enn i spill hvor alle snakker engelsk (men med mer eller mindre vellykkede aksenter).

Konklusjon Blitzkrieg II er kanskje ikke årets mest forhåndsomtalte strategispill, og det blir nok langt fra årets bestselgende strategispill, men det er uansett et av årets absolutte høydpunkter innenfor sjangeren. Spillet leverer varene på absolutt alle punkter, og representerer et svært solid stykke arbeid. Her får vi massevis av variert innhold, et avhengighetsskapende og intelligent gameplay, heftig grafikk og lyd, og varighet i bøtter og spann. Hvis du har lyst på et nytt strategispill, og du bruker pengene dine på Blitzkrieg II, er sjansene svært små for at du vil savne dem igjen. Blitzkrieg II er et trygt kjøp.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden