Anmeldelse

Driv3r

Navnet til det tredje spillet i Driver-serien sørger for en flau, prepubertal bismak allerede før spillesken er åpnet. Spillopplevelsen er imidlertid mer nyansert enn som så, og varierer mellom det geniale og det katastrofale.

Side 1
Side 2

Stjel biler, motorsykler og båter
Hver by har ikke bare ulikt utseende, men musikk og ikke minst bilpark er også forskjellig. Begge elementer bygger opp under følelsen til hver by, og forsterker utvilsomt deres særpreg. Samtidig er utvalget av kjøretøy stort nok i hver by, slik at det alltid bør være mulig å finne noe som frister. Biler, motorsykler og lastebiler venter på å bli fritatt fra eiernes sneglekjøring i hvert kryss og bak hver sving, så faren for lyskestrekk burde være minimal. Dersom du ikke føler for å svømme, finner du dessuten en rekke båter du kan låne litt ved behov.

Alt av kjøretøy har sin egen følelse, men felles for dem alle er sterkt arkadepreg. De slenger så fort du tenker på å svinge, og om noen frister seg til å åpne utgangsdøren slik at det blir gjennomtrekk foran TV-en, er det bare å klamre seg fast og håpe at den nye bilen ikke blir virvlet opp i luften og kastet på sjøen. Dette er med på å gi kjøringen et sterkt Hollywood-preg, og biljaktene ser unektelig ganske spektakulære ut når biler flyr gjennom luften, men det er ikke mye å glede seg over om du krever realisme for å nyte et bilspill.

Ikke av Vice City-kaliber
Sammenligning med Vice City er umulig å unngå, og en situasjon det skal godt gjøres å komme ut av med hodet over vannet. Driv3r klarer det, delvis. Byene virker mer virkelighetstro enn hos sjangerens storebror, og det er mye innhold for den som liker å utforske. Samtidig er det fullstendig sjanseløst når det gjelder alt som foregår utenfor bilene. Motstanderne er dumme og kampene er rett og slett grenseløst kjedelige. Lydsporene er stort sett gode og stemningsfulle, men de kan selvsagt ikke måle seg med timevis av radiosendinger.

Biler og motorsykler er ikke lisensierte, men sterkt inspirerte av virkelige modeller. Enkelte detaljer er forandret, men det er stort sett liten tvil om hva ditt nykaprede fremkomstmiddel slekter på. Noe av årsaken til lisensmangel kan være det imponerende skadesystemet. Deler bulkes og faller av, dekk eksploderer, ruter knuses og kulehull pryder plåten. Det meste i omgivelsene er statisk, men enkelte gjerder og lignende kan kjøres i fillebiter. Det er imidlertid ikke alltid like enkelt å se hva som er massivt og hva som kan kjøres gjennom, noe som kan by på leie overraskelser. Lyktestolper står for eksempel i mot den største trailer, mens et skilt kanskje splintres av en småbil.

Tendenser til hakking
Omgivelsene er ved første øyekast svært imponerende, med gode teksturer og stor variasjon, men når førsteinntrykket har lagt seg virker det hele fort litt kantete. Mange bygninger er dessuten identiske, og tilsynelatende tilfeldig spredt utover byen. I tillegg kan konsollene få seriøse pusteproblemer når det blir mye som skjer samtidig. Det er ikke et stort problem, men selvsagt irriterende. Kjøretøyene er stort sett detaljerte og virkelighetstro, og skademodellen deformerer som oftest bilene på en troverdig måte.

Hvilken plattform spillet skal kjøpes til blir en smakssak, selv om Xbox har noen små fordeler. Muligheten til å utveksle filmer over Internett er forbeholdt Xbox, og denne konsollen har også utvilsomt best grafikk. Dessuten er det mulig å bruke egen bakgrunnsmusikk på Xbox, for den som ikke måtte like den originale. Kontrollen er godt tilpasset de to konsollene, slik at du får et oppsett du er fortrolig med fra første øyeblikk, uansett hvilken konsoll du er vant med. Likevel er det nok et spill som hadde hatt godt av å styres med mus, men det vil vise seg når PC-versjonen kommer senere i år.

Konklusjon
Superlativer og skjellsord, ekstreme biljakter og umåtelig kjedelige skuddvekslinger. Byene er store og imponerende, men virker ofte litt døde og statiske. Historiedelen er for kort, og det eneste som gjør at du blir sittende en stund med den er at du blir tvunget til å gjøre en håndfull frustrerende oppdrag om og om igjen. Noen få oppdrag er den strake motsetning, og sørger til gjengjeld for at gliset blir så bredt at munnvikene møtes igjen i nakken. Driv3r har flere tydelige mangler, og kunne blitt noe langt mer, men det betyr ikke at det er et dårlig spill slik det selges nå. For mange kan det by på rikelig med underholdning, men er du ute etter mer enn utforsking, bakhjulskjøring på motorsykkel og småtøffe biljakter, kommer du til å bli skuffet. Mektig skuffet. Irriterende småfeil, uintelligente motstandere og fraværende originalitet er mangler som nok uansett begrenser moroa for de fleste.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden