Førsteinntrykk Førsteinntrykk: Final Fantasy XIV Online

At det skal være så vanskelig

Skrekk og gru. Død og pine. Løp for livet og se deg aldri tilbake.

Jeg liker massive onlinespill som gjør endringer på det gamle klassesystemet. Jeg liker massive onlinespill som krever mye av sine spillere, og ikke bare leder dem som trente hunder gjennom ei fastsatt løype. Jeg liker massive onlinespill hvor spillerne er det sentrale elementet, og hvor de selv danner økonomien.

Denne fyren er mer puslete enn han ser ut.
Denne fyren er mer puslete enn han ser ut.

Final Fantasy XIV gjør alt dette, men likevel liker jeg det ikke. Det gjør nemlig vondt å spille dette spillet. Jeg vil sammenligne å spille Final Fantasy XIV med å spise kråkeboller uten å være en steinbitt, eller stifte ballene sine til låret uten å være Steve-O. Det gjør rett og slett fryktelig vondt.

Man må være masochist

For å si det rett ut – Final Fantasy XIV er nedlasset med så mange håpløse elementer at en knapt kan forestille seg hva utviklerne har tenkt på. Hvis hver og en av dem fikk en fallende ambolt i hodet hver eneste dag, ville det ikke en gang begynne å forklare alle de gigantiske tabbene som har blitt gjort.

Den mest åpenbare svakheten ved spillet er det grusomme brukergrensesnittet. Det er uhorvelig tungvint, kludrete og uoversiktlig. Det er ikke det minste intuitivt, og i tillegg tregt som ei skilpadde fanget i et hav av sirup.

Du må gå gjennom seige menyer for å gjøre den minste ting, og informasjonen du får gjennom dem er ikke bare særdeles mangelfull, men også nærmest uforståelig for nykommere. Det virker som spillet gjør et stort poeng ut av å ikke forklare noe som helst - som om det finnes en fordel ved å holde spillerne sine i mørket. For hvis ikke den åpenbare mangelen på informasjon er gjort med overlegg, vitner Final Fantasy XIV om grenseløs inkompetanse.

Det kan kanskje argumenteres for at et spill som gir lite informasjon om spillsystemet, spillverdenen og alle spillfunksjonene kan trekke spillerne sine dypere inn og skape en mer realistisk virtuell verden, men i Final Fantasy XIV går dette så til de grader ut over spillbarheten.

Selv et ufødt foster kan se at dette spillet kommer fra Asia.
Selv et ufødt foster kan se at dette spillet kommer fra Asia.

Det er til og med vanskelig å finne ut hvordan man oppretter en brukerkonto, bruke snakkesystemet, ser på kartet, snakker med datastyrte personligheter, reparere utstyr eller handle. I tillegg er de fryktelig tungvinte og tar mange ganger lengre tid enn nødvendig.

Gode ideer begravd i søppel

Etter du har slitt deg gjennom den grufulle installerings- og oppdateringsprosessen (hvor du har gitt opp å bruke spillets egen horrible oppdateringsfunksjon og brukt torrents i stedet), blir du møtt av en unødvendig tung prosess for å registrere deg og opprette en konto.

Etter dette får du heldigvis et gledelig pusterom, for prosessen for figurutvikling er vakker og interessant. Her kan du velge mellom fem forskjellige raser. Disse er alle mer eller mindre de asiatiske versjonene av lignende fantasyraser her i vesten.

Du har de små og barnlige Lalafell, som ligner hobitter. Elezen som ligner alver. Miqo’te som er en slags kvinnelige kattemennesker, eller med andre ord de ser ut som søte jenter som har på seg hårbøyler med store ører og trange bukser med hale på for å få oppmerksomhet på Haloweenfester. Så har du Hyur som tilsvarer mennesker og til slutt de mannlige Roegadyn som ligner på Hulken, bare med enten rød eller grå hud.

Alle rasene har forskjellige grunnleggende egenskaper, men under prosessen har du ingen anelse om hva disse betyr, så utseende blir det viktigste. Og innen dette feltet byr Final Fantasy XIV på langt færre muligheter enn andre moderne massive onlinespill, for her kan du kun velge mellom noen få ansikter og frisyrer til hver rase.

Neste valg er kanskje overraskende nok det minst viktige, nemlig klasse. For selv om du kan velge mellom fem spennende krigerklasser og to kule magikerklasser definerer dette valget kun de første timene av spillet ditt. Du kan også velge å starte som utstyrslager eller ressurssanker, for alle klasser stiller på lik linje i Final Fantasy XIV.

Fortellingen er vakker men nærmest uforståelig.
Fortellingen er vakker men nærmest uforståelig.

Poenget er at hver rollefigur kan være samtlige klasser. Alt du behøver er å ha det riktige utstyret og så skifte til det. Tar du på deg et enhåndssverd blir du en gladiator. Tar du opp bua blir du en bueskytter. Tar du frem tryllestaven blir du en magiker og tar du frem fiskestanga blir du en fisker.

Det finnes egne oppdrag for alle klassene og alle har sine egne erfaringsnivåer. Du har likevel et generelt fysisk erfaringsnivå, som avgjør dine grunnleggende egenskaper, men kan ellers mikse og trikse som du vil med klassene. Du kan også bruke noen egenskaper du får hos en klasse sammen med de du får hos en annen. Du har en øvre grense på hvor mange evner du kan assosiere med hvert våpen, men kommer du langt nok får du mye frihet til å sette opp strategier selv.

Dette frie systemet har mange klare styrker og er helt klart en god basis for et massivt onlinespill. Men det er uheldigvis pakket inn i så mye tungvint innhold, og så mange svake systemer at styrkene blir overskygget umiddelbart.

Tungt å «grinde»

Hvis du mot formodning har klart å finne ut hvor du kan kjøpe utstyr så du kan prøve forskjellige klasser, eller har klart å dekode det bisarre oppdragssystemet, er veien mot nye erfaringsnivåer og evner likevel blytung og svært gjentagende.

I hver by får du såkalte «levequests» for hver klasse, og du kan gjøre disse ute i forskjellige leire som ligger rundt omkring i terrenget. Når du begynner å få teken på oppdragene er de ikke så aller verst, men du finner raskt ut at de fleste av dem er kloner av hverandre og kun byr på kjedelig innhold. Du kan også gjøre ganske få av dem hver dag, så du må derfor «grinde» mye eller finne deg lag med andre spillere.

Alt i Final Fantasy XIV er likevel så tungvint at du sannsynligvis er utslitt etter kun noen oppdrag og lengter etter et spill som er ment å være morsomt i stedet for tortur. Selv kamp er ingen fornøyelse her, for kontrollene er seige og kronglete og handlingen ujevn.

Trege og forvirrende menyer gjør sitt beste for å frustrere.
Trege og forvirrende menyer gjør sitt beste for å frustrere.

Du kommer i kampmodus ved å trekke våpenet ditt, og kamp følger den urgamle oppskriften hvor du og monsteret angriper rolig etter tur. Tempoet er avslappende, men kamp er likevel uoversiktlig og rotete, for animasjonene og evnene du bruker skjer ofte med mange sekunders mellomrom. Bare det å velge hvilket monster du skal angripe er kronglete, og kampsystemet blir rett og slett uinspirerende når det inneholder så mange problemer.

Ressurssanking og utstyrslaging følger ganske mange av de samme prinsippene som kamp. Du velger hvilke evner du skal koble til redskapen din, og så starter du prosessen. Denne består av forskjellige mini-spill, hvor du ser om du klarer å trykke til riktig tid for å lykkes, men underholdningsverdien forsvinner raskt.

Final Fantasy XIV virker først som et veldig variert og mangfoldig spill, men du merker fort at det meste innholdet bruker klipp-og-lim-formelen. Den vakre fasaden hjelper lite når dybden uteblir.

Nydelig og stemningsfult

Ingen kan nekte for Final Fantasy XIVs vakre utseende. Spesielt på høye innstillinger er det utvilsomt et av de peneste massive onlinespillene der ute. Hovedbyene er utformet på utsøkt måte, og de er fulle av råkule bygninger og gjenstander.

Men nok en gang klarer spillet å trekke et veldig bra element ned i søla. Final Fantasy XIV behøver nemlig en monster-PC for å kjøre noenlunde bra. Du kan kun tukle med grafikkinnstillingene utenfor selve spillet, i et eget program, så det å prøve å finne de innstillingene som passer for din PC er et langt og tungvint prosjekt.

Og selv om du setter ned kvaliteten både her og der uteblir stort sett forbedringer i ytelsen. Bildeoppdateringshastigheten synker spesielt der mange spillere befinner seg. Spillet krever rett og slett alt for mye av maskinvaren, selv om det er vakkert å se på.

Uten hjelp av andre spillere ville jeg knapt forstått noe som helst.
Uten hjelp av andre spillere ville jeg knapt forstått noe som helst.

Det er likevel en fin opplevelse å løpe gjennom spillets skoger, ørkener og byer, for musikken er god og stemningen behagelig. Det er også noe for de som er Final Fantasy-elskere, som den velkjente vinnermusikken som spilles når du har klart et oppdrag eller overvunnet de tradisjonelle monstrene du møter.

Innledningsfilmen er for eksempel en av de vakreste jeg noen sinne har sett, og beskriver et fantastisk eventyr i god Final Fantasy-stil, med unge og håpefulle helter som kjemper sammen mot en enorm ondskap. Skuffelsen blir derfor stor når spillet er så forskjellig fra lovnadene, og selv spillets hovedhistorie og konflikt er vanskelig å forstå.

Konklusjon

Jeg skulle gjerne spilt Final Fantasy XIV Online mye mer for å få et enda bedre overblikk og se om det finnes flere gode elementer og forbedringssider. Men det er rett og slett for smertefullt i lengden. Det oversvømmes av elendige designvalg, kraftige ytelsesproblemer og et innhold som mangler dybde.

Final Fantasy XIV er utvilsomet et av de svakeste massive onlinespillene jeg har testet de siste årene, og i spillets nåværende tilstand kan jeg knapt anbefale det for noen. Jeg er redd mange av spillets problemer skyldes at det er laget for å kunne spilles på PlayStation 3 i fremtiden, men én konsolls begrensninger burde ikke ødelegge spillopplevelsen så til de grader for de som bruker PC. Dette er egentlig veldig synd, for klassesystemet har helt klart stort potensial og Final Fantasy-universet er en god plattform for utmerket underholdning.

Hvis ikke utvikleren gjør gigantiske forbedringer på de fleste områder kan jeg ikke se noen grunn til å spille dette på PC. Det er en fin gest at Square Enix gir alle som har kjøpt Final Fantasy XIV en ekstra gratis måned med spilletid, men det er dessverre kun som en dråpe i havet å regne. Det finnes ingen annen måte å si dette på – Final Fantasy XIV er en gigantisk skuffelse. Spar deg selv dette marerittet.

Kommentarer (41)

Forsiden akkurat nå

Til toppen