Half-Life 2

Når gav du PC-en din en skikkelig god klem sist? Jeg gjorde det i dag. Og i går. I forigårs også. Og dagen før der igjen. Jeg går i surr i dager. Timer, døgn og tapte måltider. Ingen søvn, ingen hvile. Skuddskader og kruttrøyk. Blodrød himmel. Avskyelige skrik flerrer natten. Mørkets fortvilelse kryper nedover ryggraden og tar et stålgrep om sentralnervesystemet. Det er iskaldt og brennende varmt. Hjertet hamrer. De venter på meg med dødsforakt. Men hvor?

I trøbbel igjen
Gordon Freeman er en ulykkesfugl av det sjeldne slaget. Etter Black Mesa ville de fleste lagt inn årene for godt, men ikke Gordon. Til tross for at han med livet som innsats forsøkte å redde verden i det første spillet, er ikke alt som det burde være, og før du vet ordet av det har han rotet seg inn i nok en håpløs oppgave. Skikkelige slemminger kontrollerer jorda med jernhånd, og innbyggerne har blitt degradert til kasteballer i et totalitært styre. Freeman trives best som fri mann (for et ordspill), og kaster seg med hodet først inn i frigjøringskampen.

Vår vitenskapsmann og superhelt blir vekket på et tog av selveste G-Man, i det det dundrer inn på stasjonen i City 17. Uten å vite hvorfor du i det hele tatt er der, setter du i gang med en ferd som snart skal vise seg å ta fullstendig av. Frihetskjemperne ser på deg som den store helten, en tittel det følger et snev av ansvar med. Du er den ene, den utvalgte, frigjøreren. Høres det kjent ut? Tenkte vel det. Neo møter gutta på skauen.

Hva? Hvor? Hvorfor?
Historien var til tider rimelig hemmelighetsfull i det første Half-Life-spillet, og oppfølgeren fortsetter i samme ånd. De fleste ville nok stilt flere kritiske spørsmål før de godtok livsfarlige oppdrag, men vår tause helt overlater mye til fantasien. Kanskje er det best slik. Å få alt inn med teskje er ikke alltid den mest elegante løsningen, og litt hjerneaktivitet har de fleste godt av. Er G-Man god eller ond, eller kanskje noe midt imellom? Hvorfor ser han ut til å holde Gordon under oppsikt? Finnes det ei jente der ut et sted som stod modell for Alyx? Essensielle spørsmål en blir tvunget til å ta stilling til.

Det er ikke så mye historien i seg selv som får haken til å falle, men hvordan den presenteres. Fantastiske animasjoner og ekstremt naturlige ansiktsuttrykk gjør personer levende på et vis vi ikke har sett i noe tilsvarende spill. Kombinert med meget solide stemmer og godt synkroniserte lepper, blir kommunikasjonen både troverdig og fengende. Det er lett å få et forhold til personene, og i kampens hete føles det naturlig å bekymre seg for hvordan de har det. Slikt kan gjøre underverker for motivasjonen.

Utstrakt bruk av skriptede hendelser
Du kan fritt velge hvordan du vil drepe, men ellers er løpet lagt opp nokså nøyaktig på forhånd. Det kan kanskje redusere gjenspillingsverdien noe, men samtidig muliggjør det utstrakt bruk av skriptede hendelser. Når disse er så godt gjennomført som i Half-Life 2 er det en sann fryd å være vitne til. De glir rett inn i settingen, og skaper liv og action. Å bli vinket til side av en vakt føles helt troverdig, og ofte kan hendelsene sette i gang adrenalinpumpa betraktelig. Du får rett som det er et tupp i baken som styrer deg i riktig retning, og selv om det hele er svært lineært fører solid brettdesign til at det alltid føles logisk å gå i den retningen spillet vil ha deg.

Også på andre områder evner Valve å ta pusten fra en stakkars spiller. Brettene ser for eksempel aldeles nydelige ut, selv uten et monster av en PC. Det er åpenbart lagt stor vekt på detaljer og perfeksjonisme. Flokker av fugler som skremmes opp når du nærmer deg, solens kamp for å trenge gjennom det tunge skylaget, store og troverdige bylandskap, hvordan en vaier er festet til en telefonstolpe, TV-antennene på hustakene, vakre vanneffekter, stemningsforsterkende lyssetting. Alt er med på å skape en atmosfære du rett og slett ikke har råd til å gå glipp av.

Det som kanskje imponerer mest er likevel fysikkmotoren. Gjenstander har ulik vekt, og dette både kan og må brukes for å komme seg gjennom spillet. En rusten sykkel synker rett til bunns, mens ei luftfylt tønne flyter lett i vannet. Faller noe flytende fra høyde blir det presset under vann, før naturkreftene fører det opp til overflaten. Vil du ha noe til å vippe? Plasser noe tungt på den ene siden da vel. Hvordan ulike gjenstander, døde kropper og livsfarlige granater blir påvirket av gjenstander de kolliderer med er imponerende. Dels takket være hvordan tyngde og materiale virker inn, og dels på grunn av de realistiske lydeffektene. En madrass som slynges av gårde bøyer og vrir seg, og faller sammen i en haug. Mange gjenstander kan dessuten plukkes i småbiter med et brekkjern.

Ikke egnet for barn
Brekkjernet, ja. Det vender heldigvis tilbake, sammen med noen andre gamle kjenninger. Alt av styggedom går en utrygg fremtid i møte når Gordon kommer settende med lommene fulle av våpen og høyeksplosiver. Siden sist er arsenalet fornyet en smule, og et par av nyvinningene bringer nye elementer og strategier til sjangeren. Hvordan skal du få gleden av å finne ut selv. Her ligger også noe av årsaken til den høye aldersmerkingen (18 år). Fiender som kappes i to eller tennes på er ikke et vakkert syn. Det er heller ikke spart på effektene, så det er kanskje greit å holde 12-åringen unna, men volden og blodet er ikke spekulativ. Den er der fordi det føles naturlig, det er en del av den heller ukoselige atmosfæren.

Seks år etter det første spillet er stemningen fortsatt intakt. Den vage, men interessante historien, de intense skuddvekslingene, kjente monstre, innslagene av problemløsing, det er aldri noen tvil om hvor Half-Life 2 stammer fra. Dette er en bragd i seg selv, og hvordan Valve har prestert å videreutvikle de beste aspektene ved Half-Life er virkelig imponerende. Noen småting er det alltids å pusse på, men de er ubetydelige i det store bildet. Skygger beregnes ikke i sanntid, det er ganske liten variasjon i fiender å knerte, og du blir titt og ofte revet ut av handlingen mens du venter på at neste område skal laste. Dessuten kunne spillet godt kommet med flerspillerstøtte. Alle versjoner av Half-Life 2 inneholder imidlertid Counter-Strike: Source, så det er liten grunn til å deppe. Det er også et hav av lovende modifikasjoner på vei, vi går med andre ord en spennende tid i møte.

Lydmessig på topp
Også på lydsiden markerer Halfe-Life 2 seg som et toppspill. Du hører lett hvor fienden kommer fra, hva slags våpen han bruker, og ikke minst når det er på tide å snu seg. Når alt fra skrik og grynting til våpenlyder og eksplosjoner er av overbevisende kvalitet, er det lett å leve seg inn i situasjonene. Kråkefugler som skriker kan få det til å gå kaldt ned over ryggen til alle og enhver, og pipet som følger når en granat sprenger litt for nærme er grunn god nok til å være forsiktig med eksplosivene. Stemmeskuespillerne gjør en fremdragende jobb, og musikksporene evner å pumpe opp pulsen flere hakk uten å bli slitsomme.

Half-Life 2 ble holdt unna piratmarkedet før lansering, men det må dessverre kjøperne betale for. Aktivering er påkrevd, en prosess du må ha tilgang til Internett for å gjennomføre. Dette er ganske spesielt for et spill som utelukkende fokuserer på enspiller. I tillegg må du installere Steam, Valves Internettbaserte spillportal. Dessverre har en del erfart problemer med denne aktiveringen. En kan også stille seg spørrende til hvorvidt det er prinsipielt riktig at brukere er avhengige av Valves godkjennelse hver gang de installerer et produkt de har betalt for. Hva skjer når Valve stenger autoriseringsserveren en gang i fremtiden? Trolig vil vi få en patch som lar oss bruke spillet vårt likevel, men det føles ikke godt å vite at vi ikke har noen garanti for at spillet vil være verdt plata det er trykket på om noen år.

I tillegg til å selges på DVD i butikker kan det enkelt kjøpes gjennom Steam. Forskjellene er små, i og med at du uansett er avhengig av Internett og Steam for å spille. Mange liker nok likevel å ha et fysisk produkt, men dessverre kan det virke som det er gjort et poeng ut av at dette ikke skal ha noen former for fordeler. Ikke så mye som en manual finner du i coveret. Kun en DVD og et ark med oversikt over de viktigste knappene. Nå trenger strengt tatt ikke spillet en manual, men det er alltids koselig å ha noe å bla i under installasjonen, eller på bussen på vei hjem fra spillbutikken. Det gjør dessuten noe med kvalitetsfølelsen.

Konklusjon
Half-Life 2 er intet mindre enn et sammenhengende fyrverkeri. En gledesrus av det sjeldne slaget. 20 til 30 timer med mer adrenalin enn blod i årene. Hjertet i halsen og ild under føttene. Det er ikke et tomt navn. Ikke tomme ord. Half-Life 2 er virkelig Half-Life 2. Det er ikke bare den verdige oppfølgeren til et av historiens beste skytespill. Det er et av historiens beste skytespill. Dette er et spill du vil fortelle barnebarna dine om. Et spill du vil tenke tilbake på om 10 år, når du ergrer deg over hvor dårlige spill har blitt, og hvor gode de var i 2004. Ingenting er perfekt, men Half-Life 2 er neimen ikke langt unna.

Half-Life 2

Windows
Slippdato: 16. november 2004
Sjanger: Action
Utvikler: Valve Software
Utgiver: Vivendi Universal Games

Kommentarer (122)

Forsiden akkurat nå

Til toppen