Anmeldelse

Lord of the Rings: Fellowship of the Ring

Ringenes Herre-lisensen er gull verdt, for filmskapere som for spillutviklere. Med tanke på at det er en enorm bok, stappfull av historie og hendelser, skulle man tro at man hadde spill-materiale til å holde deg underholdt i månedsvis. Dette er ikke tilfelle i denne tolkningen av mesterverket, i stedet blir vi gitt et spill som overhodet ikke lever opp til lisensen.

Side 1
Side 2
Side 3

Spillet kommer i en nydelig utsmukket eske i flott blåfarge, og et bilde av Ringen på forsiden. Etter å ha flippet esken over til baksiden, blir man møtt med bilder som ville fått enhver Tolkien-entusiast til å juble av glede. På utsiden ser spillet ut som den perfekte bok-konversjonen, med nydelig grafikk og fortreffelig tolkning av figurene. Spillet har tydeligvis ikke så mange nøkkelfunksjoner å skilte med, ettersom de tre som er nevnt på baksiden kun forteller deg at du kan spille som Frodo, Aragorn og Gandalf. Nå heter det seg jo slik at man ikke skal dømme melka etter melkekartongen, og jeg vipper skiva inn og gjør meg klar til å synke ned i Tolkiens storslåtte mesterverk.

Det hele begynner så bra; en åpningsekvens gjør oss kjente med Frodo og Gandalf som står og diskuterer Ringen og dens kraft. Riktignok hopper spillet over betydelig mye materiale som finnes i boka, og begynner like godt med oppdraget Frodo får fra Gandalf; å få Ringen trygt til Rivendell, alvenes by. Akkurat som i boka blir Samwise tatt i å tjuvlytte, og Gandalf setter ham til å være med Frodo på sitt ringe eventyr. Straks åpningsekvensen er over står jeg der, lille Frodo, og ser utover Bag End - hjemmet til gode gamle onkel Bilbo. Grafikken er nydelig her; hobbit-hullet ser svært troverdig ut, med flotte lyseffekter som skinner gjennom vinduet i rommet. Etter en kort rundtur i den noe enorme residensen, får du summet deg, og er klar til å løse spillets første puzzle.

Som Frodo er du utstyrt med en stav som du kan slå med, samt et ubegrenset antall små-steiner du kan kaste. Nå vil du kanskje være fullstendig innstilt på å ta i bruk Ringen for å se hva som skjer, men den er fortsatt låst inne i ei kiste, og du kan ikke hente den ut før du har fullført spillets første puzzle. Før eventyret ditt kan begynne må du selge Bag End til hobbiten Lobelia Sackville-Baggins, en merkunderlig liten kvinne som alltid har hatt lyst til å bo der. Dette krever at du må lete litt rundt i Bag End, før du til slutt finner skjøtet. Her begynner de første skuffelsene å komme; Bag End er stort og detaljene er mange.

Et absolutt flott miljø, men problemet er bare at det er svært lite interaktivt. Dette er se, men ikke røre for alle penga. Etter å ha blitt heller bortskjemt av å kunne plukke opp alt mellom himmel og jord i spillet Morrowind, føles det tomt og livløst ut å ikke kunne manipulere noe som helst. Etter denne skuffelsen bærer det ut i Hobbiton for å lete etter Lobelia Sackville-Baggins, og gi henne skjøtet slik at du kan få tatt i bruk Ringen. Dette gir deg en fin sjanse til å ta en titt på verden rundt deg, og bli kjent med hvordan spillet fungerer. Hobbiton er pen, men ikke noe jeg ville skrevet hjem om. Terrenget bølger seg bortover, og små hobbit-residenser ligger gravd inn i fjellsidene. Små hobbit-barn løper rundt på stiene, og fuglene kvitrer. Alt er vel i paradis, er det ikke? Foreløpig er det nok det, men vi vet da alle hva som skjer?

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden