Kamuflert som en slags kombinasjon av tradisjonsrike Dig Dug og en røre av ulike tenkespill, kommer Mr. Driller snikende rundt hjørnet. På et eventyr som skal ta deg stadig nærmere jordens indre (og et par andre steder), har du fått ansvaret for å gjøre utgravingene og komme til bunns i mysteriet. En gruvesjakt består av et rikt utvalg av steiner i forskjellige farger, og det er din oppgave å få ulumskhetene vekk. Steiner av lik farge inntil hverandre går i oppløsning ved en enkel borebevegelse og kan forårsake lange kjedereaksjoner.
Graverende gruvearbeid
Beskrivelsen burde tyde på et spennende konsept for de av oss med en litt over gjennomsnittelig interesse for tankelek. Dessverre klarer ikke herren med bor å imponere i praksis. Det lovte potensialet blir forsøkt oppfulgt, men balansegangen mellom action og tankevirksomhet blir fort skjev. Vanskelighetsgraden er allerede fra de første knappetrykk i overkant av det forventede, og terskelen for å komme skikkelig i gang med spillet blir for høy. Etter hvert som du graver deg nedover i gruvesjakta, forandrer steinstrukturen seg hver gang du passerer nye hundre meter. Nivåene varierer fra det helt enkle til det langt mer kompliserte, men de kommer overhodet ikke i forventet rekkefølge. Etter et litt vanskeligere nivå i starten kan det plutselig dukke opp ett eller to som går i et langt bedre tempo.
Strukturen på de ulike lagene endrer seg også fra gang til gang, slik at det ikke fungerer å legge en detaljert plan for hvordan du skal komme deg fra start til mål. Heldigvis har utviklerene unngått en fullstendig krisesituasjon ved å inkludere flere spillmoduser, og dermed får man en viss uttelling - uansett hvilken type spill en er ute etter. Originalmodusen er hektisk, kaotisk og går i praksis mer på ren flaks enn nøye planlegging og problemløsing. De andre spillmodusene kan derimot ha mer for seg som en god kombinasjon mellom action og detaljstyrt utførelse. De to mest interessante involverer tidsgraving, der det gjelder å komme seg til bunns snarest mulig, og en modus hvor det er om å gjøre å gjøre færrest mulig gravebevegelser. Sistnevnte passer langt bedre inn i sjangeren for tankeknusing, og tidsgraving egner seg ypperlig for både hjerneaktivitet og hektisk spilling.
To gode bor gir ingen gruve
Problemet er bare at disse to modusene alene blir alt for begrensede til å lage et godt spill. Den første modusen avhenger av at du er en villmann til å samle luftkapsler, kapsler som er plassert på så utsatte steder som overhodet mulig. Utfordringen er høy fra første øyeblikk, og det utelukker fort en veldig stor del av det segmentet som et spill av denne typen henvender seg til. Utviklerene har tydeligvis også innsett dette ganske tidlig, ettersom spillet er proppet med spesialutstyr som kan kjøpes i en tilgjengelig butikk. Her kan du spe på innsatsen med bonuser slik at hver luftkapsel blir mange ganger så mye verdt, så du kan tåle en ekstra stein eller to i hodet eller på andre måter gjøre verden til et bedre sted å leve. Naturlig nok lar ikke dette deg sette rekorder i spillet, og det at en så enkel funksjon som å ha to tidslister ikke er implementert, er direkte skuffende. Ekstramaterialet kunne ha gitt spillet en ny dimensjon, men dessverre blir det kun et eksempel på hva Mr. Driller kunne ha gitt av opplevelser.
Spillet er imidlertid ikke tomt for andre morsomme detaljer, og det at man kan velge sin egen person til å utføre borejobben er en artig liten vri. Hver person har sine egne rekorder og egenskaper, og passer på forskjellige måter ulike spilletyper. En artig vri som kunne ha dratt opp levetiden betraktelig om du ikke kviet deg for å ta fram spillet etter en stund. For all del, Mr. Driller: Drill Spirits forsøker seg på en del spennende konsept og idéer, men prøver litt for mye på å fange alle. Dermed ender vi opp med at alle de forskjellige retningene gjennomføres på en middelmådig måte, og den virkelige killerfunksjonen mangler. DS-ens to skjermer er overhodet ikke utnyttet (den øverste skjermen viser bare gruven litt lenger opp, noe du sjelden har tid til å titte på), og for de som eventuelt lurer, så har ikke trykkfølsomheten noen praktisk verdi i selve spillet. Som et alternativt kontrollskjema er det greit nok, men du klarer deg fint med de helt vanlige knappene.
Konklusjon
Mr. Driller: Drill Spirits er et forsøk på et kombinasjonsspill mellom hektisk problemløsing og tankevirksomhet, men graver seg ned i gjørma på begge områder. Enkeltelementer er godt gjennomført og yter spillet en viss verdi, men det hele kunne like godt ha vært gitt ut på Game Boy Advance for et halvt år siden. Du føler deg ikke fanget i spillet, og ettersom det tar så lang tid som det gjør å grave seg ned til nivået der du sist gang forulykket, frister det lite å prøve på nytt. Et striktere inndeling av nivåer og en mykere start kunne garantert ha fanget en langt større målgruppe. For konseptet har sine styrker, det gjelder bare å få de ut til de av oss som allerede sitter med konsollen i hånda og bare venter på kremspill med tankeaktivitet. Det klarer man derimot ikke, og da har vi ikke annet å gjøre enn å klø oss litt på magen mens vi venter på anmeldelsen av Zoo Keeper.
