Anmeldelse

Need For Speed: Underground

Need for Speed: Underground er definitivt et av tidenes mest etterlengtede bilspill. Etter The Fast and the Furious og 2 Fast 2 Furious, har interessen for ulovlige gateløp og styling av spreke, asiatiske biler eksplodert, og det er nettopp dette spillet dreier seg om.

Side 1
Side 2
Side 3

Enorm fartsfølelse
Løpene er preget av action fra ende til annen. Fartsfølelsen er ekstrem, og marginene ofte små, når du flyr lavt gjennom den mørke storbyen. Den herlige følelsen av å kontrollere noe som er ute av kontroll er hele tiden nærliggende. Dessverre er det et dypt og brutalt skår i gleden; motstanderne. Av uforståelige grunner har EA valgt å implementere det reneste juks for å holde spenningen på topp hele tiden. Kjører du fort gjør motstanderne det samme, og kjører du elendig blir du likevel ikke frakjørt. I praksis fungerer det som om alle bilene henger sammen med en gummistrikk. Skulle du være så heldig at du får en liten luke er det praktisk talt umulig å opprettholde denne. Det hjelper ikke om du kjører perfekt; du blir likevel tatt igjen på nulltid.

Det er ikke spesielt artig å tape et løp på 7 runder på grunn av en bagatellmessig feil i siste sving, når motstanderne freser forbi deg takket være juks. Dette er en billig og provoserende løsning, som undergraver racingens fundament samtidig som det fjerner enhver seiersglede. Tragisk. Dette hadde kanskje vært til å leve med om det ikke var for at du må vinne hvert eneste løp du stiller opp i for å komme videre. En bedre løsning hadde vært om du tjente mest respekt og penger for en førsteplass, men at spillet ikke krevde at du gikk ubeseiret gjennom alle løpene.

100% arkade
Fysikken er klart arkadepreget, og slett ikke noe for de som krever at et bilspill skal være realistisk. Hastighetene er til tider latterlig høye, i så vel krappe svinger som over åpne broer. Bremser er så godt som overflødig. Det høres kanskje tøft ut, men det er nesten på grensen til patetisk i et bilspill. De kan oppgraderes som så mye annet, men den største motivasjonen for å gjøre dette er muligheten til å lakkere bremsekaliperne. Du kan selvsagt utstyre bilen med lystgass, og akkurat som i filmene (du vet hvilke jeg sikter til) er effekten kraftig overdrevet; det er nærmest så bilen letter. Dette gjør at bruken av lystgass på riktig tidspunkt er essensielt, spesielt i dragrace, der du kan spare flere sekunder. Urealistisk, men moro.

NFSU har vært ekstremt etterlengtet, men det er ikke det minste nyskapende. Faktisk er grafikken det eneste elementet som ikke har vært gjort bedre i lignende spill tidligere. Street Legal og Street Legal Racing: Redline er for eksempel fullstendig overlegne NFSU når det gjelder trimming. Også styling og selve konkurransesystemet er langt bedre, men disse spillene er ikke noe alternativ for konsolleiere. De er også gjennomsyret av bugs, så spillopplevelsen er ikke på topp. Når det gjelder selve kjørefølelsen ligger NFSU så tett opp til Midnight Club 2 at heller ikke denne er spesielt unik. Spillets styrke er at det kombinerer styling, trimming og racing på en grei måte, men hvert enkelt aspekt er altså ikke på topp.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden