Da jeg først skulle sette meg ned Switch 2-porteringen av Hitman World of Assassination så jeg det for meg som årets perfekte sommerspill. Jeg gledet meg til å kunne ta med hele den moderne Hitman-serien på stranda og snikmyrde rundt i skyggen med en paraplydrink på bordet.
Denne nye versjonen av spillet lar deg gjøre akkurat det, men ytelsesproblemer gjør spillopplevelsen litt mer ujevn enn jeg skulle ønske.
Snikmorder på farten
Hitman World of Assassination er en samlepakke som inneholder alle episodene av Hitman fra 2016, og oppfølgerne, Hitman2 og Hitman 3. Det er en trilogi av snikespill som har gitt meg hundrevis av timer med underholdning gjennom årene, og som har blitt bygd ut med vanvittig mye innhold.

Gjennom de forskjellige spillene kan du utforske alt fra europeiske småbyer og racingbaner, til militærbaser og hemmelige rikingsamfunn med de verste menneskene på planeten.
Ikoniske «Agent 47» har et skjult talent for å kle seg ut og finne kreative måter å knerte folk på, og oppdragene dine går stort sett ut på akkurat det.
Spillene har store brett fylt av hemmeligheter, kostymer og fremgangsmåter, som kan være skikkelig moro å utforske. Switch 2 er den første Nintendokonsollen med nok hestekrefter til å takle disse kompliserte verdenene, og da er det ganske stilig å kunne ta dem med seg på farten.
World of Assassination-pakken inneholder alt innholdet som ble sluppet til de tre spillene, inkludert den vanedannende «Freelancer»-modusen, med tilfeldig genererte samlinger av brett og mål, så når jeg sier samlepakke, så mener jeg virkelig samlepakke. Her er det mye Hitman.

Førsteinntrykket mitt da jeg spilte gjennom opplæringssekvensen var litt delt. Spillet ser pent ut på den nye konsollen, og detaljnivået som kommer frem i det klassiske Paris-brettet var mye høyere enn hva jeg hadde forventet.
Brettet fikk en liten oppussing da det ble inkludert i Hitman 3 i 2019, og det er den samme oppdaterte versjonen vi blir servert her.
Det er et virrvarr av store folkemengder, korridorer, hemmelige dører og latterlige måter å myrde folk på. Som et av de beste brettene i serien, passer det ypperlig for å teste hvordan spillet kjører på den nye konsollen.
Dessverre merker man derfor også veldig fort når konsollen begynner å slite.
Blandet resultat
På den ene siden er det stilig at det visuelle leverer et så fullverdig og kompromissløst resultat. Dette ser akkurat ut som Hitman skal se ut, og på skjermbildene mine er det vanskelig å se forskjell mellom Switch 2 og PlayStation 5.
Når man spiller selv er det litt tydeligere at oppløsningen er høyere på PlayStation, men jeg syns likevel dette er ganske imponerende å se på. Dette hadde nok ikke vært oppnåelig i det hele tatt på den første Switch-konsollen.


Jeg er derimot ganske skuffet over at sluttresultatet føles så ustabilt som det gjør når du spiller i TV-modus. Bildefrekvensen hopper merkbart opp og ned avhengig av hva som foregår, og jeg tror faktisk dette er et spill som hadde hatt bedre nytte av en låst bildefrekvens – om vi så måtte lagt oss helt nede på 30 bilder i sekundet.
Dette var et alternativ i PlayStation 4-versjonen av det første spillet, og for dem som kunne leve med 30 bilder i sekundet var det et godt alternativ.
På Switch 2 hopper i stedet bildefrekvensen konstant opp og ned, og det er altfor stor variasjon til at man vender seg til hverken det ene eller det andre.
I håndholdtmodus er dette et mye mindre problem, antagelig fordi den håndholdte skjermen bruker variabel oppdateringsfrekvens (VRR), og maskerer ut ujevnhetene. Om man burde spille denne versjonen av spillet er derfor litt avhengig av hvordan man vil spille den.
Det viser seg nemlig at Switch 2 ikke har støtte for VRR i TV-modus, som er litt irriterende i tilfeller som dette.

Jeg testet spillet i mange timer, på tvers av alle de forskjellige kampanjene, og det er heldigvis ikke sånn at det ytelsen blir mye verre på den senere brettene. Sånn jeg opplevde spillet var det ganske likt (eller eventuelt like variert) over hele fjøla.
Bortsett fra bildefrekvensen vil jeg si det tekniske leverer på et ganske høyt nivå. Bildekvaliteten ser bra ut på en stor TV-skjerm, menyene og oppdragene laster raskt, og det er gode muligheter for å tilpasse skriftstørrelser og brukergrensesnitt.
Hvis ytelsen hadde vært litt mer stabil, hadde dette vært en helt oppegående måte å spille Hitman på, men man får ikke helt den «kraftig ny konsoll»-følelsen av sluttresultatet.
Konklusjon
Å spille Hitman World of Assassination på Switch 2 er ikke en direkte dårlig opplevelse, men i TV-modus yter spillet så ujevnt at du ikke trenger å være sensitiv for lave bildefrekvenser for å merke problemene. Det er verdt å nevne at disse spillene ikke er spesielt avhengig av rask reaksjonstid, så litt lugging trenger ikke ødelegge mye for oppdragene. Men man merker det altså godt.
I håndholdtmodus kommer den variable oppdateringsfrekvensen til Switch 2-skjermen til nytte, og den hjelper med det aller verste. Hvis ytelsen hadde vært litt mer stabil ville dette vært en ekstremt appellerende pakke, men sånn det er nå vil jeg egentlig bare anbefale pakken til dem som primært spiller håndholdt.

Jeg kan med andre ikke anbefale Switch 2-versjonen av World of Assassination uten forbehold, selv om det er interessant å se den komplette Hitman-opplevelsen kjøre på en håndholdt konsoll. Til storskjermen får du derimot en mye bedre opplevelse på de andre tilgjengelige plattformene.
Spillene i pakken kan jeg derimot nesten ikke få skrytt nok av. Så hvis Switch 2 er den eneste spillkonsollen man har tilgjengelig, så er det en samlepakke som er verdt å oppleve.
Hitman World of Assassination er ute nå til Nintendo Switch 2(testet), PlayStation 5, PlayStation 4, Xbox One, Xbox Series X/S og PC.