25
Anmeldelse

House of the Dragon – Sesong 3

Mangelfull maktkamp

Game of Thrones-sidespranget har enda et stykke å gå.

Espen Jansen
TV-redaktør

Det er ikke mer enn et snaut halvår siden vi lot oss begeistre for Game of Thrones-sidespranget A Knight of the Seven Kingdoms, men sjefene i HBO og Warner Bros. er ikke av typen som lar en pengemaskin av George R.R. Martins kaliber i fred.

Mye vil ha mer, og selvfølgelig blir det mer Westeros også i årene framover. Allerede neste uke får vi servert det neste, store kapittelet – forløperserien House of the Dragon er snart tilbake med sin tredje sesong.

Anmeldelsen er basert på fire av totalt åtte episoder.

Sjøslag av de sjeldne

Handlingen er stadig satt et par hundre år før Game of Thrones, og den tredje sesongen plukker opp tråden nøyaktig der vi avsluttet for snart to år siden.

Emma D'Arcy har mye å stri med som vordende dronningen Rhaenyra.
HBO Entertainment, Warner Bros. Discovery

De ulike delene av den kongelige Targaryen-familien er fortsatt i bitter strid med hverandre, og etter en hel sesong med skyggeboksing, dragetemming og blodig renkespill, er det nå på tide å gjøre alvor av konflikten.

Og vi trenger ikke vente lenge: Det forløsende øyeblikket kommer nemlig allerede i første episode av sesong tre, og her leverer serien action og drama av høy, høy kvalitet.

Resultatet er et makeløst sjøslag, nesten på høyde med noen av de beste sekvensene i moderserien. Det er filmteknisk enestående, i en slik grad at man ikke helt klarer å ta innover seg hvordan de har fått det til.

Dette er House of the Dragon på sitt klart beste, og serien har både tyngde og en tydelig nerve når flere av hovedpersonene spiller med livet som innsats – selv de voldsomme dragene fremstår med en troverdig sårbarhet i denne delen av sesongen.

Steve Toussaints figur, Corlys Velaryon, står sentralt i det spektakulære sjøslaget.
HBO Entertainment, Warner Bros. Discovery

De beste er borte

Resten av sesongen er hakket mindre enestående, og også denne gangen går det litt for sakte litt for ofte. De politiske intrigene er for all del interessante, og den tidligere nevnte nerven gir seg til kjenne også mellom de store slagene, men jeg skulle helst sett at det var litt mer å feste seg ved.

Sakte, men sikker innser jeg at figurene er blant de største problemene.

For selv om vi nå har fulgt Targaryen-slekten gjennom snart tre sesonger, har jeg fortsatt til gode å virkelig la meg bergta av deres historier. Flere av figurene er både fargerike og sjarmerende, men etter den innledende halvdelen av første sesong har jeg rett og slett ikke klart å la meg rive med på samme måte.

House of the Dragon har på langt nær like sterke, tydelige karakterer som moderserien – til det er rollegalleriet for homogent, konflikten for snever – og akkurat her er serien å regne som en skygge av Game of Thrones.

James Norton gjør en god figur som Ormund Hightower.
HBO Entertainment, Warner Bros. Discovery

Man merker godt at flere av de mest særegne skuespillerne har forsvunnet underveis. Jeg savner spesielt Paddy Considine som Viserys, Rhys Ifans som Otto og Milly Alcock som den unge Rhaenyra.

Det finnes selvfølgelig positive unntak, og nykommeren James Norton spiller svært godt som den ærgjerrige Ormund Hightower, mens Emma D'Arcy er sedvanlig god som den godt voksne Rhaenyra. Dronningemnet har mye å stri med også denne gangen, og det er givende å følge hennes emosjonelle berg-og-dal-bane-tur på vei mot makten.

Med fire episoder igjen er det fortsatt mye som kan skje, og alt ligger til rette for en heidundrende siste akt når sommeren er på hell.

En foreløpig konklusjon

House of the Dragon byr fortsatt på potent politisk spill og eksplosive kampsekvenser, men mangler noe av tyngden som var med på å definere Game of Thrones i sin tid.

Det blir mye prat om tronarvinger, drager og krigshissere, og selv om jeg liker universet svært godt, lar jeg meg ikke begeistre på samme måte som med moderserien. Joda, handlingen har en tydelig nerve, og man sitter stadig med en følelse av at hva som helst kan skje, men det går litt for lang tid mellom høydepunktene.

Det er fortsatt mye å kjempe for.
HBO Entertainment, Warner Bros. Discovery

Når det først skjer noe, er handlingen riktignok av svært høy kvalitet, og denne gangen er det særlig et enestående sjøslag som skiller seg positivt ut.

Og enn så lenge skal det sies at den tredje sesongen er et steg opp fra den langdryge forgjengeren – handlingen gir seg på en tydelig oppadgående kurve, og det kan forhåpentligvis bare gå oppover for House of the Dragon herfra.

House of the Dragon kan ses på HBO Max og tredje sesong har premiere 22. juni. Anmeldelsen er basert på fire av totalt åtte episoder. Vi kommer tilbake med en oppdatert anmeldelse og endelig karakter når alle episoder er tilgjengelig.

0
House of the Dragon – Sesong 3
Mangler moderseriens tyngde.

Siste fra forsiden