Det er få regissører som har en like ikonisk filmografi som Steven Spielberg. Selv om mannen fyller 80 senere i år, er han stadig produktiv, og denne uken er han nok en gang aktuell med stor, sensasjonspreget science fiction.
Også Disclosure Day er en «high concept» science fiction-oppvisning hvor kontakt med utenomjordiske vesen står sentralt. Et enestående premiss og spennende fremtidsteknologi gjør mye for å selge Spielbergs visjon, men dessverre ender det med full kollaps i siste akt.
Nærkontakt av tredje grad
Men lenge er dette en filmopplevelse god som noen, og premisset er like enkelt som det er fengende.
Vi blir introdusert for Josh O'Connor i rollen som Daniel, en ung hackerskikkelse som nettopp har stukket av med håndfaste bevis på at vi ikke er alene i universet. Utenomjordiske vesener finnes, og de amerikanske myndighetene har brukt brorparten av det siste århundret på å skjule deres eksistens.
Når Daniel truer med å avsløre alt, setter han i gang en voldsom klappjakt på kryss og tvers av den amerikanske midtvesten.
På motsatt side av landet finner vi Emily Blunt som den vevre værdamen Margaret. Margaret opplever stadig merkeligere ting – hun begynner å snakke fremmede språk og kan fornemme hva andre tenker og føler – og etter litt fram og tilbake havner også hun på kollisjonskurs med Daniel.
Hakk i hæl har de en lange rekke innpåslitne spesialagenter – du vet, typen som alltid er rett bak heltene, men som likevel alltid klarer å kløne det til. Det er klisjéfylt som få og bare ett av mange trekk som gjør at Disclosure Day lenge fremstår som en typisk, gammeldags eventyrfilm.
Dette er en sjanger Spielberg har vist at han mestrer flere ganger tidligere, og deler av opplevelsen er både spennende og oppfinnsom ganske lenge.
Jeg liker spesielt godt de mer overnaturlige elementene som dukker opp underveis, og filmen er på sitt beste når den leker seg med unik fremtidsteknologi og vemmelige utenomjordiske fenomener. Resultatet er flere skjellsettende enkeltøyeblikk, og særlig filmens midtparti engasjerer.
To streker under svaret
Disclosure Day blir likevel litt for typisk, litt for enkel.
Filmen prøver for eksempel å nyansere budskapet underveis, blant annet ved å stille spørsmål ved Daniels metode: Er det rett å utsette menneskeheten for en avsløring av et slik omfang; har samfunnet krav å vite?
Spielberg gjør dessverre lite ut av disse spørsmålene, og det blir raskt tydelig hva han mener om saken: Daniel er på riktig side av historien, og alle på motsatt side males øyeblikkelig som en rekke parodiske tegneserieskurker.
Fremst av disse er Colin Firth, som storspiller til tross for den snevre rollefiguren han er låst til.
Ingen av de andre hovedpersonene gjør inntrykk på samme måte, og særlig Emily Blunts figur oppleves som masete gjennom store deler av filmen.
Når luften går ut av ballongen
Det er imidlertid ikke før i filmens siste akt at ting faller i fisk.
Her tar det overnaturlige fullstendig overhånd, men ikke på en måte som gir tilfredsstillende svar. I stedet får vi svak CGI og små grønne menn, og jeg rister på hodet i misbilligelse: «Virkelig? Er dette det beste du har, Spielberg?»
Filmen kommer heller ikke med noe nytt i denne delen av historien, men bekrefter bare det vi allerede vet fra før – nå med enda mer eksposisjon. Poenget er ikke lenger de utenomjordiske skapningene, men vår reaksjon på dem.
Og jeg kjøper det ikke.
Det er erkeamerikansk, pinlig overtydelig og suger nær sagt all troverdighet ut av filmen. Og så fiser det hele ut i ingenting.
Konklusjon
Disclosure Day er en ålreit science fiction-opplevelse som dessverre roter det skikkelig til på oppløpssiden.
Filmen underholder godt i nesten to timer, og engasjerer tidvis stort takket være unik bruk av utenomjordisk teknologi og en rekke overnaturlige sekvenser som truer med å komme langt innunder huden.
Disclosure Day er audiovisuelt interessant, og det er noe øyeblikkelig nostalgisk med John Williams som komponist.
Dessverre mister eventyret nær sagt alt av flyt og troverdighet i siste akt. Her smører Spielberg svært tjukt på, med tilgjort skuespill og meget stivt manus.
Filmen var ikke nødvendigvis veldig subtil fra før av, men brått skal alt forklares i ytterste detalj – mysteriet går i knas og magien er borte.
Disclosure Day går på kino nå.
