Anmeldelse

Nintendo Switch Sports

Nintendo har forsøkt å gjenskape magien fra Wii Sports på Switch

Knuste TV-skjermer og sanseløs fekting er tilbake.

Nintendo Switch Sports.
Nintendo

Wii Sports er blant de mest solgte spillene gjennom tidene – til dels fordi spillet fulgte med en innovativ og mye omtalt spillkonsoll, men også fordi det var en ekstremt intuitiv opplevelse som også appellerte til grupper som vanligvis aldri hadde spilt noe tidligere.

Kun ved hjelp av enkle armbevegelser kunne bestefar og barnebarn plutselig bowle, bokse og tennis-e mot hverandre innenfor hjemmets fire vegger, og det ble følgelig en stor snakkis.

16 år har gått siden Wii Sports, og nå prøver Nintendo seg på nytt, denne gangen med ny teknologi og nye sporter.

Dette ser kjent ut.
Espen Jansen/Gamer.no

Ikke helt strike

Nå, som den gang, er innpakningen enkel og rett på sak: En oversiktsmeny viser de seks inkluderte sportene og lar deg enkelt hoppe inn og ut av de forskjellige arenaene. Her kan man velge mellom tre tilbakevennende idretter og tre splitter nye.

Bowling er en naturlig gjenganger som lar spillere kjempe om å treffe flest mulige kjegler. Dette føles som den tryggeste av sportene i spillet, ikke bare fordi den har vært med tidligere, men også på grunn av konkurranseformens bedagelige natur. Her kan man ta alt i det tempoet man ønsker, posisjonere seg med spaken, sikte med knappene og så fyre av et skudd ved å utføre en bowling-aktig bevegelse.

Det fungerer godt, og muligheten til å vrikke på håndleddet for å skru kula er presis nok til at det føles som om man har en viss påvirkningskraft på resultatet.

Likevel er dette helt klart den minst interessante av sportene: Det går rett og slett altfor tregt og det er i det hele tatt mye gøyere å spille bowling på ekte.

Søskenkjærligheten kan bli satt på prøve.
Espen Jansen/Gamer.no

De to andre tilbakevennende sportene er tennis og chambara. Førstnevnte fungerer som forventet godt, men preges av at det er for lett å skyte utenfor banen og at hver spiller på merkelig vis skal kontrollere to figurer samtidig.

Chambara er på sin side en forfinet utgave av sverdfektingen fra Wii Sports Resort, og lar spillerne svinge skumgummisverd for å forsøke å skyve motstanderen ut av en passe liten ring. Sverdene på skjermen beveger seg tydelig i takt med hvordan man holder joy-con-kontrollerne, og det er kult å blokkere innkommende angrep.

Badminton er klart best.
Espen Jansen/Gamer.no

Det føles likevel for klønete i perioder, hvor blokkering ikke alltid fungerer optimalt og spillere derfor belønnes for å være aggressive.

Banens beste

Så kommer vi til de nye idrettene, og her finner vi to av spillets desidert beste innslag: volleyball og badminton.

Volleyball er en god nummer to,.
Espen Jansen/Gamer.no

Førstnevnte krever litt mer av spilleren enn mange av de andre idrettene, og innebærer at man må lære seg å serve, «bumpe», legge opp, smashe og blokkere for å spille mest mulig effektivt. Den korte opplæringsøkten er likevel verdt det, da volleyball er både fartsfylt og spennende.

Bevegelsene i spesielt denne idretten legger også opp til at man kan ta i litt ekstra der man står foran TV-en – selv om det ikke nødvendigvis påvirker utfallet av kampen, føles det utrolig godt å leve seg inn i moroa, blant annet ved å bøye seg godt ned når man tar imot ballen og fysisk hoppe og dælje til når man smasher.

Litt av det samme gjelder også for badminton: Her fekter man febrilsk for å få den lille fjærballen over nettet, tempoet er skyhøyt og når ballvekslingene først får fart på seg, står denne sporten for spillets utvilsomt morsomste og mest nervepirrende øyeblikk.

Det er rett og slett sensasjonelt gøy, og jeg kan garantere høylytte hurrarop og gladlynt bannskap hvis dette spilles i riktig selskap.

Du fikk meg denne gangen, Pepe!
Espen Jansen/Gamer.no

Riktig selskap kan bety så mangt, og det gledelig at Nintendo Switch Sports gjør som forgjengerne og leverer jevnt over meget intuitiv moro. Det meste styres som sagt med arm- og håndbevegelser; man trenger knapt trykke på en eneste knapp mens man holder på; og dette sikrer at så godt som alle kan bli med.

For liten og stor

Morsomt av alt er det selvfølgelig å spille med kjente og kjære i samme rom, men spillet har også støtte for flerspiller over internett. Dette fungerer fint, men man mister helt klart litt av den umiddelbare gleden av å se reaksjonene til den man spiller mot.

Ekstra synd er det også at spillet låser alle de kosmetiske bonusene bak online-delen – man får ingen kostymer, farger eller klistremerker ved å spille lokalt, og da sitter man igjen med en heller laber garderobe.

Fotball er øyeblikkelig mindre tilgjengelig.

Figurene man kan sette sammen er til gjengjeld veldig flotte, og det er deilig å se at Mii-figurer i stor grad fases ut for et mer spiselig design. Omgivelsene er også ganske spreke, med tonnevis av fargerike detaljer og morsomme henvisninger spredt omkring de utopiske arenaene.

Størst av disse er arenaen til den siste sporten som er med ved lansering: fotball. Her kastes to lag på fire i tottene på hverandre, og ved å veive med armene kan man sparke og nikke seg til seier.

Møljefotball.
Espen Jansen/Gamer.no

Fotballmodusen er imidlertid alt annet enn intuitiv: Ikke bare krever den at man tar i bruk to håndkontrollere per spiller, men den bruker også mer tradisjonell styring i form av at man løper rundt på banen med venstre stikke.

Dette blir øyeblikkelig mindre tilgjengelig. Moren min på 63 klarer så vidt å rote seg fram til knappene som kalibrerer joy-con-ene, og i fotballmodusen bikker det mest sannsynlig over til ugjennomtrengelig for de eldste og yngste – du vet, målgruppene som Wii Sports var så flink til å treffe.

Man møter mange raringer på nettet, men Nintendo Switch Sports er klart gøyest offline.
Espen Jansen/Gamer.no

Konklusjon

Nintendo Switch Sports beviser at det er hold i det gamle slagordet «det enkle er ofte det beste». Her vrir og vender utviklerne nemlig akkurat nok på suksessformelen til Wii Sports for å levere intuitiv og lettspist underholdning for barn i absolutt alle aldre.

Med bare seks forskjellige sporter tilgjengelig ved lansering er det riktignok ikke all verden å sette tenna i her, men i godt selskap kan spillet likevel by på bøttevis med moro.

Særlig engasjerende er nykommerne badminton og volleyball, med tennis og chambara hakk i hæl. Bowling fremstår som litt for simpelt og langtekkelig, mens fotball er mer bry enn det er verdt. Golf står angivelig for tur i nær fremtid, men kunne med fordel vært tilgjengelig allerede.

Det blir rett og slett litt snaut, selv om det selvfølgelig er råkult at opplevelsen er tilgjengelig nok til at både bestemødre og nieser får ta del i moroa.

Nintendo Switch Sports er tilgjengelig på Nintendo Switch.

7
/10
Nintendo Switch Sports
Gøy og lettspilt for store og små, men kunne gjerne hatt mer innhold.

Siste fra forsiden