The Last of Us Part II Remastered er ingen omfattende nyversjon lik den som ble lagd av det første spillet i 2022, men er i stedet et relativt enkelt oppussingsprosjekt.
Dette kan likevel utviklerne tillate seg, hovedsakelig fordi The Last of Us Part II var et teknisk underverk da det kom i 2020 – spillet var allerede overlegent det meste som fantes på markedet den gang, med dypt troverdig skuespill, fremragende dialog, silkemyke animasjoner og en herlig realisert spillverden.
Alt dette gjelder fortsatt når spillet nå har blitt pusset opp til PlayStation 5, bare med enda mer grafisk finesse, bedre ytelse og et par velrettede nyvinninger.
LES OGSÅ: Vår anmeldelse av The Last of Us Part II »
Restaurasjonen
Den største tekniske oppgraderingen er nok muligheten for «native» 4K i den nye «fidelity»-modusen. Her får man et krystallklart bilde, med det aberet at man da ikke får låst bildefrekvensen til 60 bilder i sekundet – da må man over i en annen «performance»-fokusert modus som tilbyr låst 60fps og 1440p oppskalert.
Ellers kan man se at det er gjort en del arbeid med teksturer og oppløsning; lys og skygger har fått mer dybde og større spenn; mens «level of detail»-avstandene har blitt forbedret. Angivelig.
For nøyaktig hvor mye bedre spillet kjører og hvor mye penere det er, er jeg ærlig talt ikke helt sikker på.
Det er i hovedsak snakk om en rekke mindre og, for meg, svært tekniske endringer. Originalutgaven var som sagt et skue allerede da den kom i 2020, og med mindre man sammenligner de to versjonene side om side er det genuint vanskelig å legge merke til de virkelig store forskjellene.
Bruken av DualSense-kontrolleren, med bedre «feedback» og skreddersydd vibrasjon er god – den lar deg blant annet kjenne regndråper og føle spennet i buestrengen når Ellie tar sikte – men jeg savner et enda større bruksområde. Særlig skulle jeg ønske at bevegelser langs bakken hadde mer å si, enten man kaver gjennom tykk snø eller sniker seg i høyt gress.
De mange små og store endringene påvirker likevel helheten på en god måte, og er med på å gjøre dette til et, om mulig, enda mer levende og troverdig univers. Jeg tar meg fortsatt i å beundre den mørke, nesten litt magiske melankolien som omkranser spillverdenen. Det overgrodde bybildet i Seattle truer kontinuerlig med å sluke spilleren, og dette gjør det lett å leve seg inn i Ellie og Abbys hevn-epos.
Nyheten
Den andre store nyhetene i Remastered-utgaven er den nye spillbare modusen «No Return», en roguelike-aktig overlevelsesmodus hvor man må hamle opp med stadig mer hissige fiendegrupper. Kampene foregår på tvers av en rekke distinkte steder hentet fra The Last of Us Part II, med motstandere, våpenutvalg og modifikasjoner som endrer seg hver gang man starter et nytt forsøk.
Hver «run» er unik, med en rekke parametere som blir tilfeldig generert etter hvert som man kommer lenger og lenger i hver omgang. I enden venter en sjefsfiende, men det er ikke bare-bare å komme seg dit – i likhet med hovedspillet byr No Return på mange spennende oppgjør, og både sniking og skyting fungerer godt i møte med innpåslitne motstandere.
Jeg synes også det er ekstra spennende at man får innta rollen som mer enn bare Ellie og Abby – Dina, Tommy og Lev er bare noen av de utvalgte figurene, og de kommer alle utrustet med forskjellige kostymer, unike bonusegenskaper og personlige utfordringer.
Spesielt sistnevnte driver meg stadig videre, men ikke på en slik måte at No Return er noe jeg kan bruke altfor mye tid på framover. Til det mangler modusen mye av spenningen og drivet som kampene i historien har. Jeg gir liksom litt mer beng, både fordi det jeg ikke har noen tilknytning til disse utgavene av figurene, men også fordi det ikke er like mye som står på spill.
Det er for all del kjedelig å stryke med i No Return også – kanskje i enda større grad fordi man da blir satt helt tilbake til start – men det føles likevel litt meningsløst deler av tiden. Den kunstige intelligensen viser seg også fra sin desidert svakeste side her, hvor både fiender og medhjelpere løper litt klønete fram og tilbake.
Bittelitt attåt
Og der slutter de virkelig store nyhetene i denne oppussede utgaven. Spillet har en del ekstrainnhold i form av innebygde podkaster og kommentarspor, og en håndfull uferdige nivåer som ble kuttet fra originalspillet.
Disse gir et interessant innblikk i hvordan Naughty Dog har tenkt underveis i utviklingen, og jeg tar alle muligheter til å se nye og spennende deler av dette universet.
Konklusjon
The Last of Us Part II var et enormt fengslende, overraskende taktisk og dypt følelsesladd actioneventyr da det ble lansert i 2020, og det samme gjelder fortsatt nå som spillet har blitt pusset opp for PlayStation 5. Det er stadig like lett å la seg rive med av figurenes brutale kamp for tilværelsen, og spillet treffer klokkerent både i form av det tekniske og det mekaniske.
Mye av dette føres naturlig over til den nye «roguelike»-modusen No Return, hvor kombinasjonen av skyting, sniking og tilfeldig genererte utfordringer fungerer akkurat som bestilt.
Dette er nok imidlertid ikke en modus jeg kommer til å bruke veldig mye tid på utover denne testperioden – selv om de grunnleggende mekanikkene lever opp til forventningene, mangler disse rundene litt av den intensiteten og det enorme presset man føler når man slår fra seg i historiemodusen.
Utover oppussingsarbeidet og No Return, er det ikke veldig mye å skrive hjem om i denne nyversjonen. Det er fascinerende å få et innblikk i hva utviklerne har tenkt i forkant av spillets lansering, både med tanke på de utelatte nivåene og mer bakommateriale, men jeg savner en mer sammenhengende presentasjon, og kanskje også noen helt nye ideer og sekvenser sammenflettet med originalspillet. Ja, som en skikkelig «Director's Cut».
I stedet er The Last of Us Part II Remastered en aldri så liten skuffelse – kanskje fordi jeg rett og slett forventet for mye. Det som er her, er i hvert fall veldig bra: det perfekte påskudd for å spille et av de beste actioneventyrene i nyere tid, enten det er for første eller fjerde gang.
The Last of Us Part II Remastered er eksklusivt tilgjengelig på PlayStation 5. Spillere som eier PlayStation 4-utgaven fra før av kan oppgradere til den nye versjonen for en drøy hundrelapp.
