ANMELDELSE: Quantz
Anmeldelse

Quantz

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Puslespillsjangerens store far, Tetris, er i undertegnedes øyne et av tidenes suverent beste spill. Så enkelt at det kan plukkes opp av enhver, men samtidig ekstremt nervepirrende, intenst og utfordrende for de som spiller på høyere nivåer.

I tillegg er det min egen erfaring at mine Tetris-ferdigheter også har kommet til nytte i det virkelige liv. Visste du ikke at hverdagslige gjøremål som pakking i poser etter å ha handlet i kolonialbutikken, eller pakking av flyttelass egentlig bare er ekstramoduser i det nyeste Tetris-spillet, med undertittel: The Real-life Edition?

Skjelv i buksene, Alexey Pajitnov

Indiespillet Quantz har med første øyekast en del til felles med Tetris. Quantz går ut på å rotere en tredimensjonal terning slik at de dalende klinkekulene stilles opp ved siden av hverandre vannrett. Klarer du å plassere fire eller flere kuler av samme farge ved siden av hverandre forsvinner de. Dette foregår tilsynelatende ute i rommet et steds, på en stor svevende terning som trekker til seg kulene som den rene magnet.

Til forskjell fra en god del andre lignende spill er Quantz fullstendig tredimensjonalt. Kulene faller fra himmelen og terningen, som er det spilleren har direkte kontroll over, og må roteres slik at kulene treffer der de skal. Alle de seks flatene til terningen tas i bruk, noe som øker utfordringen betraktelig, og bidrar til at Quantz får en ikke ubetraktelig intensitet også i de mer langsomme, møysommelige spillmodiene.

Three modes to rule them all

Disse modiene er for øvrig puzzle, action og strategy hvor strategy tilsynelatende er hovedmodusen til spillet. Som navnet tilsier er det effektive og godt utførte strategier som lønner seg i denne delen av spillet. Her får spilleren et kulelager på en forhåndsdefinert størrelse som skal være nok til å fjerne alle kulene som alt finnes på terningen. Dess mindre kuler som brukes, dess mer poeng får du. Spillet gir en tidsfrist, men denne er vanligvis såpass drøy at du vanligvis går tom for kuler før du går tom for tid.

Effektiv bruk av den såkalte brannkulen honoreres også. Denne ballen er en sentral del av spillet, og må mestres for å nå de vanskeligere banene. Konseptet er at når fire eller flere kuler som omringer en annen kule av en annerledes farge forsvinner så flyr den tidligere omringede klinkekulen opp i terningens atmosfære. Innen kanskje ett sekund kommer den kræsjende ned igjen, og nå gjelder det å være rask med å peile den inn i den største gruppen med likefargede kuler, da blir disse også fjernet fra terningen. Er du dyktig har du på forhånd plassert en klinkekule av en annen farge mellom disse igjen, slik at du får nok en brannkule. Og slik kan det fortsette.

Fight fire with fire

Siden spillet blir gjerrigere og gjerrigere med kulene i strategy-modusen, tvinges man til å mestre denne teknikken forholdsvis tidlig i spillet; brankulene tærer nemlig ikke på kulereserven. For å lette den småstressende jobben det er å nøyaktig sikte inn disse kometaktige klinkekulene på såpass kort tid har utviklerne heldigvis gitt oss mulighet for å sakke tiden.

De to andre modusene er hakket mindre underholdende. Puzzle har en todelt funksjonalitet: De første levelene fungerer som en langt bedre treningsmodus enn den ordentlige tutorialen gjør, mens de senere nivåene byr på nesten latterlig store utfordringer. I puzzle er nivåene korte, og de har oftest bare én løsning. I enda større grad enn i strategy-modusen må man bruke det man har, en eneste feil betyr ofte umiddelbar fiasko. Heldigvis er spillet sympatisk nok til at det varsler med en gang det har blitt gjort en irreversibel feil. I puzzle er det fremfor alt viktig å holde tungen rett i munnen. Tidspresset og spenningen fra hovedmodusen til spillet glimter med sitt fravær, men for den tålmodige og tenkende spilleren er det utvilsomt moro å hente i denne modusen også.

Unødvendig

Den siste og minst tilfredstillende delen av spillet heter i stil med spillets andre moduser originalt nok bare action. Denne modusen minner faktisk mer om den overnevnte klassikeren Tetris enn de to andre. I action pøses det nemlig på med kuler konstant, planleggingselementet som dominerer i de to andre modiene blir her erstattet med rotete og smådesperate forsøk på å få system i ting. Selv om denne modusen tilsynelatende har mye til felles med strategy, blir spillets styrke, som er belønningen man får for å være metodisk og planleggende, skjøvet bort i actiondelen. På papiret er denne ekstramodusen helt kurant, men slik spillets appell til slutt har blitt er action av natur litt overflødig.

Simpelt betyr ikke nødvendigvis enkelt. Eller ...?

I Quantz er det bare datamusen som tas i bruk. Spillet fremstår som simpelt og er som de fleste andre gode puslespill enkle å lære, men (veldig) vanskelige å mestre. Quantz krever på sett og vis et helt eget tankesett, og det stiller store krav både til kjapp taktisk handling på impuls og refleks i tillegg til mer forhåndsplanlagte strategier. Etter hvert som man blir varm i trøya kastes det inn nye elementer som frosne kuler og skillevegger på terningene som kompliserer ting ytterligere.

Spillet foregår som nevnt i rommet – slik virker det i alle fall. Quantz er visuelt slående, med sylskarpe og høyoppløste teksturer. Effektene som indikerer at kulene er i ferd med å forsvinne, eller at brannkuler bryter gjennom terningplanetens atmosfære er ganske så utsøkte. Utviklerne har klokt nok valgt å gå for kvalitet foran kvantitet, det er følgelig lite grafiske detaljer å spore i Quantz. Det er muligens derfor spillet kjører på det meste som finnes av PC-er i dag uten problemer.

Konklusjon

Quantz er en liten perle av en hjernetrimmer. Behagelig, spennende, intenst, men også avslappende; Quantz er et herlig spill i en herlig sjanger. Vi snakker det perfekte tidsfordriv, som huker tak i deg umiddelbart og gir slipp på deg mye senere enn du skulle tro. Til tross for at strategy-modusen utvilsomt er bedre enn de to andre, og spillets mangel på flerspill og nettfunksjonalitet generelt har Quantz mye å tilby. Ellers er det fint lite stygt å si om denne ullkledde rom-ulven. Selv om spillet har mye til felles med mye i sjangeren er Quantz sin egen herre, og fortjener absolutt en sjanse fra den allmenne, tenkende gamer.

(Quantz kan kjøpes gjennom Steams nedlastingstjeneste for nærmere 9 euro.)

Kommentarer (1)

Forsiden akkurat nå

Til toppen