Anmeldelse

RedLynx Trials 2 Second Edition

Sadistisk motorsykkelaction

Jeg har funnet ut en rar ting om meg selv – jeg liker faktisk selvpining.

Det er lenge siden jeg har opplevd et spill som passer like godt til beskrivelsen «lett å lære, vanskelig å mestre» som Redlynx Trials 2 Second Edition. På den ene siden bygger spillet på et superenkelt konsept, og et utrolig lett kontrollsystem, mens det på den andre siden leverer noen av de mest djevelske utfordringene jeg har sett i min tid som spiller. Og jeg har sett mye.

Motorsykkelakrobatikk i Redlynx Trials 2

Vis større

Redlynx Trials 2

Stikkord:
  • spill
  • pc
  • sport
  • trials


Across med Doom 3-grafikk

Redlynx Trials 2 SE er, som navnet tilsier, et trialspill. Du ser i utgangspunktet handlingen fra siden, og må lede en stakkar på motorsykkel gjennom førti ulike løyper fulle av hindringer, hopp og andre utfordringer. Alt kontrolleres ved hjelp av piltastene, og i tillegg til å gi gass og bremse kan du lene deg forover eller bakover på motorsykkelen for å forandre vektbalansen.

Dette er egentlig ikke et racingspill – det lønner seg riktignok å være rask, men fokuset er på balansekunst og taktisk bruk av gasspedalen. Her er det snakk om motorsykkelakrobatikk, ikke motorsykkelracing (gamere med litt erfaring kan tenke på Redlynx Trials 2 SE som en moderne versjon av Across/Elastomania). Spillet har en avansert fysikkmotor, som sikrer at motorsykkelen oppfører seg akkurat slik den skal når den utsettes for de mange prøvelsene spillet har å by på.

Sykkelen din har veldig lett for å steile når du gir gass, spesielt i oppoverbakker. Derfor er det viktig å være forsiktig med gassen, samtidig som du hele tiden prøver å balansere føreren riktig. Kontrollene er utrolig nøyaktige, og selv den enkleste justering kan få store konsekvenser. Dette er et spill som gir deg total kontroll, men i starten er det lett å få følelsen av at du har alt annet enn kontroll. Selv de banene som karakteriseres som lette virker svært utfordrende for en ny spiller, som ikke har erfaringen som skal til for å kunne «føle» hvordan motorsykkelen bør håndteres.

Det er viktig å balansere skikkelig.

Øvelse gjør mester

Men øvelse gjør som kjent mester, noe som er ekstremt tydelig i dette spillet. Jo mer du spiller, jo bedre blir du. I starten er det å komme til mål i en utfordring i seg selv, og når du går over fra de lette banene til medium-banene vil du nok synes de virker helt umulige. Hard-banene kan du bare glemme. Men etter at du har slitt med medium-banene en stund, og går tilbake til de første lette banene, opplever du plutselig en liten åpenbaring. Ikke bare har du null problemer med å fullføre dem, men du kan til og med klare det uten en eneste feil.

Og akkurat det vil du sannsynligvis prøve å gjøre, fordi hvert eneste resultat du oppnår logges på nettet, og kan sees av andre spillere (både fra selve spillet og på spillets nettsted). Du får også poeng for alt du gjør, og spillet har omfattende topplister på nettet hvor du og alle andre spillere rangeres. Dette gir massevis av motivasjon til å spille videre, og gjenta de samme banene om og om igjen for å file bort overflødige tideler slik at du rykker enda litt oppover på plasseringene.

Dette spillet appellerer til konkurranseinstinktet som få andre, men det hadde vært en veldig tom opplevelse om det eneste som motiverte deg var å se navnet ditt gli oppover poenglistene. Heldigvis er det også ekstremt tilfredsstillende, rett og slett fordi du føler hvordan du hele tiden blir bedre. Det å klare noe som tidligere virket helt umulig gir et kick uten like, fordi du vet at dette ikke er et spill som syr puter under armene på deg. Om du oppnår gode resultater, er det fordi du er god. Og bedre kan du bli.

Fyrverkeri når du når mål.

Det spøker på trial-banen

I tillegg til å lagre tidene dine på nettet, lagrer spillet også en kopi av løpet ditt. Denne kan andre spillere når som helst laste ned, og studere i detalj eller bruke som «spøkelsesmotstander» i sitt spill, for å prøve å slå tiden din. Du kan selvsagt gjøre det samme, noe du bør. Jeg har lært massevis av å se hvilke taktikker de beste spillerne bruker, og selv om det noen ganger virker som de spiller et helt annet spill enn meg (siden alt de gjør ser så utrolig lett ut i forhold til hvordan det føles når jeg skal prøve å gjøre det), har hjelpen dette har gitt meg i noen tilfeller vært helt uvurderlig.

Dessuten er det selvsagt moro. Har du en venn eller to som også spiller, kan dere slå dere sammen i et lag, og enkelt kjøre mot hverandre i en slags pseudo-flerspiller. Når vennen din slår rekorden din, kan du spille mot «spøkelset» hans, helt til du tar rekorden tilbake. Og så er det hans tur igjen, selvfølgelig. Dette har selvsagt den hyggelige bieffekten at laget deres også stiger på rangeringslistene, etter som dere gradvis presser hverandres tider ned.

Selv om du gradvis blir flinkere, slutter aldri Redlynx Trials 2 SE å utfordre. Takket være de nettbaserte poenglistene kan jeg for eksempel se at spillets vanskeligste bane i skrivende stund kun blitt feilfritt fullført av tre spillere på verdensbasis (mens 40 spillere har klart banen, men gjort en del feil underveis). Jeg har ikke sjanse på den banen, selvsagt, og skal jeg være helt ærlig har jeg fortsatt ikke engang noen sjanse til å fullføre majoriteten av «hard»-banene.

Fancy (men ubrukelig) synsvinkel.

For vanskelig?

Den høye vanskelighetsgraden er både positiv og negativ. Først og fremst er det jo alltid kult med spill som virkelig utfordrer spillerne, og hvor man skal være ekstremt god for å lykkes. Med tanke på at kontrollene er så presise og gameplayet er så fullstendig fokusert på spillernes evner, gir det en ekstrem følelse av tilfredshet å slå gamle rekorder. Etter som man blir bedre og bedre jo mer øvelse man får, belønnes de som virkelig investerer tid i spillet.

Samtidig er det nok mange som etter hvert vil falle av lasset, og selv om dette i utgangspunktet er helt greit, møter vanlige spillere muligens veggen litt for tidlig i Redlynx Trials 2. Spillet burde rett og slett hatt flere «lette» baner, slik at man kunne kose seg mer med selve grunngameplayet. Det virker som Redlynx tror spillerne konstant må presses til det ytterste for at de skal ha det hyggelig. Slik er det ikke. Det å kjøre en rimelig lett bane kan også være gøy, så lenge den er laget slik at det hele tiden er mulig å forbedre resultatet sitt etter hvert som man blir bedre.

Men det får så være. Redlynx Trials 2 er vanskelig, men det er også moro. Utrolig moro. Spillet bruker kanskje realistisk fysikk, men dette er ikke ment som noen simulator. Det er bare ment som et spill som skal være gøy å spille. Her får vi det samme retropregede fokuset på ren og skjær spilleglede som vi kjenner fra de herlige TrackMania-spillene, og det er noe litt forfriskende over hvordan utviklerne har tatt et utrolig enkelt konsept og satset alt på å få det til å bli så heftig som mulig.

Grafikken er lekker.

Dynamisk fysikk

De aller fleste banene i Redlynx Trials 2 SE er statiske. Det vil si at kasser, dekk, planker og andre ting er spikret fullstendig fast, slik at de ikke reagerer når du kjører over dem. Dette er ikke en negativ ting i et spill hvor fokuset er helt og holdent på å ha det moro – det er bare slik spillet er. Men vi får også en håndfull baner hvor alle elementene er fullstendig dynamiske, og påvirkes realistisk av det du gjør. Jeg skulle gjerne sett flere av disse, og gjerne flere i hovedsak statiske baner med dynamiske elementer. De få dynamiske banene som er tilgjengelige er alle temmelig vanskelige, og det hadde vært artig med noen lettere utfordringer.

I tillegg har vi også to andre typer utfordringer som hver har fått en håndfull baner i spillet. Den første av disse går rett og slett ut på å kjøre på bakhjulet (med forhjulet i været) så lenge som mulig, mens den andre gir deg en rekke hopp hvor poenget er å ta så mange saltoer som mulig før du krysser mållinjen. Begge disse fungerer som morsomme distraksjoner, og gir spillet litt mer variasjon. Men igjen skulle jeg likt å få litt flere baner å leke meg med.

Konklusjon

Mangelen på innhold for nybegynnere og spillere som ikke har tid eller mulighet til å bruke mye tid på å øve seg er spillets eneste reelle problem. Ellers fungerer det omtrent helt perfekt. Kontrollene sitter som støpt, gameplayet er utrolig vanedannende og i tillegg er grafikken svært lekker. Redlynx Trials 2 SE er et av få moderne PC-spill som fokuserer helt og holdent på moro, og det lykkes ekstremt godt med denne tilnærmingen. Jeg skulle ønske utviklerne ikke hadde konsentrert seg så kraftig om supervanskelige utfordringer, men jeg har absolutt ingen problemer med å anbefale dette til alle som liker å ha det gøy sammen med datamaskinen sin.

Redlynx Trials 2 Second Edition er kun tilgjengelig direkte fra utviklerne. Spillet koster 20 dollar, altså cirka 100 kroner med dagens kurs.

Siste fra forsiden