Vakre effekter
Spillet foregår i isometrisk 2D, men karakterer og effekter er tredimensjonale. Det muliggjør en enorm detaljrikedom kombinert med flotte visuelle effekter. Byene er levende, og monstrene avskyelig. Akkurat slik det skal være. Når du beveger deg ut i vann vil du se at vannet spruter rundt bena dine, alt ser i det hele tatt meget tiltalende ut. Utstyret du utruster dine eventyrere med gjengis meget godt, men karakterene er så små at det ofte er vanskelig å se detaljene. Stjeler du rustningen til en slagen fiende blir han liggende igjen i bare undertøyet. Kanskje ikke veldig viktig, men det er alltid godt å se at handlingene virker inn på omgivelsene. Det kan også være praktisk at det er enkelt å se hvem man har robbet etter større slag. En annen artig detalj er at dag og natt også har innvirkning innendørs. Sola lyser opp rommet gjennom vinduene på dagtid, mens det er stummende mørkt på utsiden nattestid.
Å skape sine karakterer er et kapittel for seg selv. Det finnes en rekke ferdiggenererte personer du kan velge, men de fleste vil nok velge å skape sine egne. Det første du gjør er å velge gruppens legning. Dette avgjør hvilke karakterer som får lov til å være med. En kaotisk, ond person kan for eksempel ikke være en del av en rettskaffen, god gruppe, og motsatt. Gruppens karakterer vil altså ligge i nærheten av hverandre ideologisk. Egenskapene bestemmes ved terningkast, og det er ingenting som hindrer deg i å kaste til krampa tar deg. Ut i fra de grunnleggende egenskapene blir det bestemt hvor god du blir i forskjellige ferdigheter, og et visst antall poeng kan dessuten fordeles etter eget ønske. Hvis du ser bort fra at de analoge terningene kan bli liggende i skrivebordskuffen, er faktisk prosessen som sugd ut av D&D.
Menysystemet er uvant, men etter litt tilvenning fungerer det overraskende godt. Et høyreklikk bringer opp en rund meny delt inn i noen grunnleggende "kakestykker". Hvert av de grunnleggende valgene kan nøstes nedover i et tre, og gir til sammen tilgang til uhorvelig mange alternativer med et par klikk. Alle valg kan dessuten tilknyttes en hurtigknapp, for enda raskere betjening. Alt fra forskjellige kampstrategier til bevegelse og magiske formler nås på denne måten.
Avansert kampsystem
ToEE foregår i sanntid, men kampene er turbaserte. Det er nesten en nødvendighet med tanke på kompleksiteten og antallet involverte i kampene. For å lykkes i kamp er det viktig å beregne hvordan du får mest mulig ut av hver karakter. Du kan for eksempel ikke gå langt i en runde hvis du skal rekke et angrep også. Flere valg for både bevegelse og angrep gjør at det er mye å eksperimentere med, men det er verdt det for å finne nøkkelen til effektiv fiendeknusing. Områdebaserte formler er enklere i bruk enn noen gang før. Det vises tydelig hvilket område og hvilke skapninger som blir påvirket før formelen kastes, slik at du for eksempel kan dysse flest mulig motstandere i søvn uten at halve gruppa di bysselaller i samme slengen.
En snedig vri er at du kjapt kan forflytte deg mellom forskjellige steder ved hjelp av verdenskartet. Dette dreper effektivt lange, kjedelige vandringer gjennom ødeland, men det fungerer ikke i huler og lignende. Det er med andre ord ikke egnet til å vri seg unna kamper og vanskelige situasjoner. Dessverre er spillet plaget av større og mindre bugs. En patch er ute, den retter opp noen feil, men for eksempel den meget plagsomme samlemanien må du fortsatt leve med.
Historien er ikke akkurat av de dypeste, og selv om spillet starter med oppgaveløsning og relativt fredelige forhold, glir det hele fort over i en mørk og dyster slakteorgie. Kampsystemet gjør dette til en grundig, men tidkrevende prosess. Selv til monsterslakting er musikk til arbeidet viktig. Bakgrunnsmusikken er stemningsfull, og passer perfekt til de forskjellige situasjonene, men dessverre blir den litt repetitiv. Det samme gjelder stemmer og effekter. De er stort sett meget virkelighetstro, men variasjonen kunne vært bedre.
Konklusjon
Temple of Elemental Evil er et interessant rollespill, men det når ikke opp til de store guttene i klassen. Divine Divinity og Baldur's Gate fungerer rett og slett langt bedre. ToEE mangler noe elementært, det er vanskelig å leve seg skikkelig inn i rollene, dels fordi historien føles for tynn. Fokuset på ikke-kamprelaterte ferdigheter er meget godt gjennomført, og burde være et eksempel å følge for andre utviklere. Kampsystemet er interessant, men det er ikke like hurtig og intuitivt som konkurrentenes. Har du god erfaring med Dungeons & Dragons fra før kan spillet by på mye god underholdning, men er du helt ny er det fare for at du vil føle deg bortkommen og forvirret. Et godt spill, men dessverre med en del mangler og småfeil.
