Anmeldelse

Tony Hawk's Underground 2

Jesus lever! Vel, han er kanskje ikke akkurat Jesus, men skatingens svar på snekkeren fra Nasaret, Tony Hawk, er tilbake i spillform. Det flommer over av nyheter i årets spill og det er nok å sette fingrene i.

Side 1
Side 2
Side 3

Det er ikke en gang et år siden forrige spill i serien kom og det er tydelig at Activision har bestemt seg for å utgi et nytt Tony Hawk’s-spill hvert år. Tradisjonen tro kommer det et nytt spill omtrent når mørket brer seg over lander og høstkulda setter inn. Da kommer Tony for å holde deg med selskap. Med tanke på størrelsen på årets spill ser det ut til at han blir værende en stund. Noe dumt selskap er det heller ikke, for dette spillet skilter med veldig mye moro - samt en litt irritasjon over at en fjomp som Bam Margera har fått en litt for stor rolle. Bam Margera på laget betyr mer JackAss og mindre skating.

Idiotvarsling
Forrige spill, det første i Tony Hawk’s Underground-serien (heretter THUG), gikk ut på at du sakte men sikkert skulle kjempe deg opp fra livet som fattig skater i New Jersey for å nå helt til toppen. Gulroten var en egen proffmodell og en karriere som profesjonell skater. Denne gangen har du allerede alt dette. Du står fortsatt helt nederst på rangstigen blant proffene, men de anerkjenner i det minste at du lever. I THUG2 slår du følge med en rekke av proffene du så opp til i forrige spill. Fordelt på to lag, ett ledet av Tony selv og ett ledet av Bam Margera, skal dere reise jorda rundt og lage bråk. Målet med reisen er å gjennomføre konkurransen med det selvforklarende navnet World Destruction Tour.

Spillet begynner med at du blir kidnappet, for deretter å bli invitert til å være med på konkurransen gutta har gående. Etter introen starter du med litt enkel opplæring på en treningsbanen fra ett av de tidligere spillene. Her tilbyr noen av proffene seg å gi deg en opplæring i konsollskatingens kunst. For de som har spilt Tony Hawk’s-serien før er det lite nytt å lære akkurat her. Det kan uansett være greit å friske opp i gamle ferdigheter. Når du føler at du har fått nok av treningen kan du starte historiemodus. Her begir du deg, sammen med lagkameratene, ut på en skikkelig roadtrip: ”First stop Boston, bitches!”. Der har du forresten et eksempel på humoren og stilen NeverSoft og Activision har lagt seg til denne gangen. Noe som passer godt sammen med JackAss-vrien man har valgt.

Mye spill for pengene
I Boston, og de påfølgende byene, venter en rekke oppgaver du skal løse. Den ene oppgaven sykere enn den andre. Det er nemlig ikke som det var tidligere. Før hadde du relativt ”normale” oppgaver du skulle gjennomføre, slikt som å gjøre forskjellige grinds på et rekkverk eller dra en spesiell kombo langs en gate. Ting har forandret seg drastisk siden forrige gang, og ikke minst siden spillene før THUG-eraen. Her skal du slippe løs okser, dra ollier på kuruker, drepe zombier, spraye graffiti og sette fyr på hattene til politimenn, bare for å nevne noen få. Det er med andre ord lite klassisk Tony Hawk og mye JackAss. For noen er det sikkert en kjempemorsom greie, for oss litt eldre blir det fort i overkant plagsomt. Derfor er det godt at vi denne gangen i praksis får to spill i ett. NeverSoft har nemlig slengt inn en klassiskmodus også.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden