Anmeldelse

Tropico 2

Tropico kom for ett par år siden som et friskt pust inn i managementsjangeren. Med mye humor skildret det hverdagen til en diktator på ei øy et sted i det Karibiske hav, og spillet ble en ganske stor suksess selv om det generelt er enighet om at det kunne ha vært litt bedre.

Side 1
Side 2
Side 3

Fornøyde pirater
Moral, både hos pirater og slaver, er et viktig aspekt av spillet. Pirater ønsker å føle seg trygge på øya di (i forhold til forsvar mot ytre fiender), samtidig som de helst vil ha så mye frihet og anarki som mulig. Anarki er "tilfeldigvis" også en av de tingene som passer slavene dårligst. Det beste for dem er orden. Dessuten holder du dem lettere i sjakk hvis de er redde. Alle disse faktorene påvirker du ved å bygge spesielle bygninger og pyntegjenstander. En galge eller et skjelett hengende i et tre skremmer livet av slavene mens kanoner og fort gjør at piratene føler seg tryggere.

Slaver får du på sjørøvertokt, av vennligsinnede nasjoner og hvis du skulle være så heldig at et skip forliser utenfor kysten av øya di og noen skulle overleve. En hver bygning på øya di trenger slaver for å virke, men du trenger ikke alltid å ha et fullt antall slaver i en hver bygning til en hver tid. Tidlig i spillet er nemlig det største problemet ditt mangel på arbeidskraft. For at piratene skal kunne dra ut på tokt må de ha matrasjoner og sverd eller musketter. Det hjelper også med kanoner. Alt dette er det slavene som produserer. For å produsere mat må du ha korngårder og en matrasjonsfabrikk. For å produsere våpen må du ha gruve, smelteverk og smed.

Skal du bygge ting trenger du byggematerialer, og for å få det må du drive skogbruk og sag. I begynnelsen har du begrensede ressurser, så det kan ofte ta en liten stund før du får sendt piratene dine ut på sitt første tokt. I den perioden må du sørge for at livet deres ikke blir alt for kjedelig, og tidlig i spillet gjør du det ved å bygge små horehus og kneiper hvor du forsyner piratene med øl (som produseres av korn i et bryggeri) og frukt. Litt gambling sier de heller ikke nei takk til. Det er likevel begrenset hvor lenge de orker å vente, så det haster å få ett skip klart så fort som mulig.

Kjente personligheter
For å kunne sende pirater på tokt må du ha kapteiner. Spillet inneholder en rekke kjente sjørøverfigurer. Noen er fiktive, som Long John Silver (fra Skatteøya) og Kaptein Krok (fra Peter Pan), og andre er historiske, som Black Bart, Edward Teach (Blackbeard) og Jack Rackham (Calico Jack). Heldigvis har ikke Kaptein Sabeltann klart å forville seg inn i piratutvalget. De ulike kapteinene har alle sine særegne fordeler og ulemper. Blackbeard er modig som få, men særlig god til å navigere er han for eksempel ikke.

De vanlige piratene har også styrker og svakheter som du kan sjekke ved å klikke på dem. Ved å bygge enkelte treningsrelaterte bygninger kan du trene piratene til å bli bedre til f.eks. fekting. Ellers blir de bedre etter som de får erfaring. Det samme gjelder slavene. Hvis en slave jobber lenge nok som bonde blir han etter hvert flinkere til å drive jordbruk og kan dermed jobbe mer effektivt. Slaver som har spesielle evner på et område får status som "skilled captives", og trengs for å bygge avanserte bygninger. Heldigvis kan du sende sjørøverskipene dine på tokt for å kidnappe talentfulle folk, men det koster en del penger.

Som nevnt er det ute på sjøen inntekten din ligger. Du har ikke særlig stor kontroll over hva som skjer der ute, men du kan velge hvor du vil at piratene dine skal dra og hva slags kampstrategi de skal bruke. Hvis du velger å borde skipene vil du sette ditt eget mannskap i større fare enn hvis du velger å bruke en hardere strategi med kanoner og slikt, men du øker sjansen for å ta fanger i live. Dessuten kan du velge hvordan du vil behandle spillets tre nasjoner, England, Frankrike og Spania. Jo mer en nasjon hater deg, jo større er sjansen for invasjon, med mindre du faktisk klarer å alliere deg med en annen nasjon (naturligvis er det ingen god idé å drive aktiv jakt på skipene til en nasjon du ønsker å alliere deg med).

Tropico 2 er veldig gøy når du kommer inn i det, og du kan rekne med mange gode timer foran skjermen hvis du kjøper det. Likevel kan du raskt risikere å bli lei, da fremgangsmåten du må bruke for å lykkes stort sett er den samme hver gang du spiller. Det går i gjennom de samme fasene på hvert kart blir etter hvert litt kjedelig. Det er heller ikke nok variasjon i forhold til måten de forskjellige øyene er designet på. I spill som Anno 1503 tilbyr hvert kart ganske særegne utfordringer, mens i Tropico 2 blir det bare det samme med et litt annerledes utseende. Spillets varighet blir også ødelagt litt av at antallet oppdrag (både enkeltstående og kampanjerelaterte) er litt lavt.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden