I spill er det ofte romvesenet som er den store, stygge fienden. Her er Warp et spill mot strømmen, der man slåss mot de onde menneskene i kampen for frihet.
Helten i Warp er ganske utypisk sammenlignet med mye annet. Han kan på mange måter minne om en stor, gul gomp med korte, sorte lakrisarmer og ben. Han er herlig sjarmerende, og en spillfigur jeg kommer til å huske.
Av uviss grunn kræsjlander han her på Jorden, blir fanget og tatt med under vann til et kombinert laboratorie og fengsel for romvesener som har lidd samme skjebne. Her utfører hensynsløse forskere grusomme handlinger, og viser seg fra sin minst gjestfrie side.
En god miks
Målet med spillet er å teleportere deg vei gjennom fiender og dører, og få deg selv og romkompisene dine ut av fangenskapet.
Warp blander spillelementer fra en rekke ulike sjangre. Det er et snikespill sett ovenfra, blandet med masse hjernetrim, god humor og kan tidvis være overraskende brutalt. Hvordan man løser utfordringene underveis er helt opp til hver enkelt. Man kan for eksempel teleportere seg inn en tønne ute av syne for vakten. Eller, og her kommer det brutale inn i bildet, du kan teleportere inn i vakten og eksplodere deg ut. Ikke en veldig pen måte å forlate verden.
Pasifistene der ute trenger ikke fortvile. Du kan komme deg igjennom hele spillet uten å ta livet av en eneste forsker eller vakt. Og jeg er ganske sikker på at dette krever enda mer av spillerne enn det å ta livet av en vakt eller ti.
Spillet gir deg etter hvert mer enn bare teleportering. Du låser du opp nye egenskaper, og de gir spilleren en ekstra liten premie for å spille videre. Mestringsfølelsen og premieringen idet du greier et nytt nivå og låser opp en egenskap til, er et bra krydder og lokkemiddel for å fortsette ferden mot frihet.
Etter hvert vil du få evnen til å lage det spillet kaller et ekko. Det kan være et ekko av deg selv, eller ekko av en forsker du har teleportert inn i. Du lærer deg også å skyte prosjektiler, for eksempel for å nå en bryter som det ellers ikke er mulig å komme seg til. Utover i spillet øker vanskelighetsgraden i takt med de nye egenskapene dine, og du trenger alle for å løse de ulike utfordringene den lille, gule helten din møter på.
Snacks for romvesen
Utvikleren har vært flink til å legge til elementer i spillet som øker levetiden. Spredt rundt på alle de ulike nivåene kan du finne noe som kalles grubs. Disse ser ut som små, skinnende, lilla godtebjørner, og er visstnok det beste romvesener vet. Hver gang du finner en grub, får du beskjed om hvor mange du har funnet på det aktuelle nivået, hvor mange som er igjen, og hvor mange du har totalt. Dette er enda et lite insentiv til å utforske alle kriker og kroker, og for å lokke spillerne tilbake til tidligere deler av spillet med de nye egenskapene sine. Du kan så bruke grubs til å oppgradere evnene dine ytterligere ved ulike stasjoner spredt rundt i spillet.
Warp måler stort sett alt du gjør, og sammenligner det med vennene dine. Jeg vet nøyaktig hvor mange kilometer jeg har reist, hvor mange ganger jeg har teleportert, hvor mange ekko jeg har laget, og hvor mange vakter og forskere jeg har tatt livet av. Hver gang du når en ny milepæl, sammenlignes denne med vennene dine.
Underveis i spillet kommer du også over utfordringsbrett. Her skal du greie et mål på kortest mulig tid. Det dreier seg ofte om å ta livet av ti vakter, der du blir premiert med et antall grubs etter hvor fort du løser brettet. Her får du også opp de tre beste tidene som er gjort av alle, ikke bare dine venner. Jeg har brukt lang tid på noen av disse, og det er med såret stolthet jeg må innrømme at jeg er milevis unna bestenotering.
Uslepen diamant
Warp kan minne litt om Portal. Det går mye i hvitt og oransje, og spillet ser forholdsvis greit ut. Grafikken er langt ifra toppsjiktet av det vi ser om dagen, men det er gjennomført i sin stilart. Det at hele settingen er satt under vann, gjør at man får en del fine bakgrunner, med fisk av ulik størrelse og art svømmende rundt bygningen.
Utvikleren har ikke spandert nevneverdige ressurser på lydsporet i spillet. Det er minimalt med musikk, forskere og vakter har samme stemme, og romvesenene har ingen dialog. Det kan virke som de har nedprioritert dette feltet litt, og heller konsentrert seg om andre, viktigere aspekter av spillet.
Det tok meg drøyt sju timer å fullføre historiedelen i Warp. Da brukte jeg nok litt lenger tid på utfordringsbrettene enn andre, så jeg vil anta at man spiller igjennom bare historiedelen på mellom fem og seks timer.
Konklusjon
Warp overrasket meg på en veldig positiv måte. Det er en herlig hjernetrimmer, spekket med muligheter til å spille akkurat slik du selv vil. Det er en god humoristisk tone gjennom spillet, dog myntet på det voksne publikum.
Det er spesielt imponerende å se hvordan utvikler Trapdoor innlemmer det sosiale i spillet. Både med utfordringsbrettene, der de viser deg de beste av de beste. Men også hvordan det sammenligner hva du gjør i forhold til dine egne venner. De har gjort et usosialt solospill veldig sosialt ved å innlemme alle disse ulike elementene, og her kan flere utviklere ta notater.
Jeg koste meg fra start til slutt med Warp, og jeg anbefaler dette uten å nøle til alle som er på utkikk etter et spill spekket med flotte gåter, god stemning og en liten, sjarmerende, gul helt.
Warp er i salg for PlayStation 3 (testet), Xbox 360 og PC.
Les også: Anmeldelse av Portal 2
Les også: Anmeldelse av Quantum Conumdrum
