Den lidende kanin
Underveis gjennom laboratoriene, kontorgangene og resepsjonene dukker det stadig opp små eller større oppgaver å løse, og måter å bruke Redmond på. Det er påfallende hvor mange tekniske innretninger som har kaninformede hull, og Spanx er aldri sen om teste ut disse på kompisen. Se den hvite kaninen brenne, se ham få strøm, se ham fryse til is – han er like søt uansett! All denne sadismen er så langt vi kan se alltid del av de mange, mange oppgavene som må løses. Det skjer dessuten alltid noe gøy når Redmond lider (kanskje ikke så politisk korrekt som filosofien bak spillet). Det virker som om utviklerne har lagt ned litt tid på å pønske ut morsomme gåter som ligger tett i tett, selv om de ikke fremstår overdrevent vanskelige å løse. Mange av dem er også nært knyttet opp til historien som vil være av det originale og humørfylte slaget.
Likevel holdes humoren på et ganske morbid og dystert nivå, i tråd med den alvorlige problemstillingen Crystal Dynamics ønsker å ta tak i. Whiplash er ikke et rosa, søtt dyrekosenusse-spill – det har heller en ettersmak av eksploderende hamster. Grafikken er ganske dyster, og de stakkars innesperrede dyrene virker ikke som de trives så veldig. Våre to helter ser heller ikke helt gode ut, særlig ikke med Spanx hode fullt av elektroder og annen skitten menneskelig teknologi.
Kjapt og uferdig
I følge utviklerne vil det ferdige spillet bestå av 15 brett med rundt tre underområder på hvert. I løpet av vår sniktitt har miljøene stort sett holdt seg i laboratorium-/næringsbyggsjangeren. Det virker som om ødeleggelsestrangen vår får større spillerom enn vanlig i plattformtitler, da mye av interiøret er fullstendig deformerbart. Det er også lagt ned masse engasjement i animeringen av de to hovedpersonene. De står aldri stille, og ansiktsuttrykk og kroppsbevegeler understreker slapstickhumor av høy klasse. Vi får håpe at det foreløpig ikke er jobbet like mye med detaljene i omgivelsene, for ting ser fortsatt litt ruskete ut. Det er for eksempel kjedelig at mye av møblementet dukker opp igjen og igjen. Nå er det bare en måned igjen til utgivelse, og det spørs hvor mye utviklerne egentlig klarer å polere på så kort tid. Men vi krysser fingrene for at de klarer å gjøre grafikken en smule mer original – i tråd med historien de har pønsket ut.
Crystal Dynamics har allerede jobbet mye med lydbildet. Det er en god del stemmeskuespill i Whiplash og det virker som om det er gjort stor innsats i studio – skuespillerne treffer stort sett perfekt og virker veldig proffe på nøttete liksom-dyrestemmer. Nå sier ikke Redmond så mye, men Spanx sørger for at du aldri kommer til å oppleve et helt stille øyeblikk. Lyden er den delen av spillet som har kommet aller mest i mål på dette tidspunktet.
Konklusjon
Det finnes ikke alt for mange plattformspill på Xbox, så Whiplash har definitivt en plass å fylle i spillhyllene våre. Det er fint at Crystal Dynamics bruker mediet til å snakke om litt viktige ting på en intelligent måte, og det er også fint at de velger seg en original og annerledes bakgrunnshistorie. Om de klarer å være like originale når det gjelder selve spillmotoren gjenstår selvfølgelig å se. Vi holder fingrene krysset, og det gjør også forsøksrotta vår. For dere som ikke vet det: Her i Gamer.no tester vi alle nye spill på en rotte.
