Førsteinntrykk

Vanguard: Saga of Heroes

Nok en etterlengtet utfordrer til topplassen på MMORPG-listene har kommet seg ut i butikkene. Vi deler våre inntrykk fra de to første ukene.

MMORPG-himmelen utvides stadig vekk med nye bidrag fra utviklere over hele verden. Et av prosjektene det har knyttet seg størst spenning til over de siste tre-fire årene er Vanguard: Saga of Heroes. Gamer.no var på besøk hos Sigil, som utvikler spillet, allerede våren 2004. På den tiden ble det spekulert i at utgivelsesdatoen ville nærme seg "sent i 2005 eller 2006". Nå står det 2007 på kalenderen, og endelig har spillet kommet seg ut i de lokale butikkhyllene.

Kjent stoff

Ikke overraskende slekter Vanguard tungt på mange andre rollespill, og mange av idéene vi ble forespeilet våren 2004 er fortsatt sentrale elementer i spillet. Det har imidlertid skjedd endringer i MMORPG-markedet siden de første detaljene om Vanguard kom ut, og den aller største er det selvsagt Blizzard som har stått for. En del av nøkkelegenskapene som Vanguard skulle implementere ble lansert sammen med World of Warcraft, og virker ikke lenger like unike som det de gjorde på den tiden. En av disse er muligheten til å ha en enorm, sømløs verden, noe mange tar som en selvfølge i dag.

I terrenget ligger Vanguard på mange måter overraskende nærme World of Warcraft, og dine første oppdrag i det virtuelle universet Telon vil være i et typisk begynnerområde. Her vil du finne ulike datastyrte figurer som tilbyr deg forskjellige belønninger for å få løst et problem eller to, og spillet kaster deg ut på dine første forsiktige steg i en ny verden. Hvilket startområde du befinner deg i avhenger av hvilken rase du har valgt for karakteren din. Mennesker, alver, gnomer, ulvemennesker og en rekke andre merkverdige skapninger står til rådighet, men legger naturlige begrensninger på hvilke forskjellige klasser du kan spille.

Spill kortene riktig

Du blir tidlig i spillet introdusert for et av konseptene som gjør at Vanguard skiller seg ut fra andre spill i samme sjanger. Utviklerene sa tidlig at de ville at spillet skulle ha en dimensjon utover å drepe flest og mest for å komme frem til målene sine, og for å oppnå dette har de introdusert et eget diplomatikonsept. Under samtaler med ulike personer kan man gå inn i egne diplomatidiskusjoner, der hele samtalen vil utspillet seg i form av et kortspill.

Du har ikke mulighet til å styre hvilken retning samtalen skal ta, men må hele tiden prøve å beholde kontrollen over samtalen og være den som tvinger svarene ut fra samtalepartneren. På lik linje som du kan lære deg nye egenskaper i forhold til den klassen du har valgt, kan du stadig vekk lære deg nye samtaleteknikker. Disse teknikkene kommer i form av kort du kan "spille" i en samtalesituasjon, og vil påvirke hvem som sitter med overtaket i konversasjonen. Før du innleder en samtale med en av de datastyrte personene må du velge ut fem kort som du vil bruke i selve samtalespillet, og deretter er det enhver mann og kvinne for seg selv. Underveis vil fire forskjellige egenskaper ved samtalen avgjøre hvilke kort som kan spilles og hvem som har styrt samtalen i sin retning, før det hele avsluttes i det en av spillerene har fått sin samtaleteller ned til null.

Diplomatikonseptet er unikt i MMORPG-sammenheng, og fungerer som en slags avveksling fra det man vanligvis bruker tid på i slike spill. Her er det mulig å planlegge en strategi på forhånd, endre taktikk mellom samtaler og gjøre taktiske avgjørelse i forhold til hva man vet om motspilleren på forhånd. Det kan imidlertid bli mye prat og lite action innimellom, så det kan være lurt å kombinere diplomatioppgavene med mer tradisjonelle oppgaver i spillet.

Ut og hogge tømmer!

Etter hvert som de enkle begynneroppgavene er gjennomført starter reisen til større byer og skumlere områder. Her vil du finne levende byer med innbyggere, butikker, opplæringssentre og medspillere. Det begynner også å bli på tide å lære seg sine første yrker, slik at du kan lage dine egne våpen, egne klær og andre morsomheter. I tillegg gjelder det selvsagt å starte med rovdrift av naturen for å samle inn materialer til sine egne prosjekter og kanskje tjene en krone eller to på det lokale markedet. Vanguard lar deg samle inn både metaller og ulike råstoffer fra fjellet, blomster, buskvekster, trær og andre naturlige ressurser. Det er overraskende morsomt å løpe rundt i skogen med en øks og se på trær som sin naturlige fiende, før man går til angrep og kan rope "timber!" mens et furutre faller til bakken.

Man har i bunn og grunn gjort ganske mange fornuftige ting i Vanguard, både det at man tidlig får tilgang på hester for å kunne forflytte seg raskere og at spillere både kan ordne seg egne hus og bygge egne, større enheter (som for eksempel båter). Dette er imidlertid ting vi allerede har kost oss med i andre spill (slik som Anarchy Online og Star Wars Galaxies), og det er foreløpig alt for tidlig å si hvor godt dette vil fungere i praksis fremover.

Les også
Tungtvannsaksjon i Rush for the Bomb

Klar for mesterbrev!

Håndverkersystemet i Vanguard er å regne som en slags mellomting mellom det vi finner i World of Warcraft og det vi finner i Star Wars Galaxies. I World of Warcraft er det å lage ting ved å sette sammen ulike råstoff og materialer veldig enkelt, uten at spilleren har noen som helst mulighet å påvirke resultatet. I Star Wars Galaxies stilles det langt større krav til råvarene, og det vil være forskjell på hvor godt ulike personer klarer å lage en gjenstad. I Vanguard er skapelsesprosessen mer interaktiv enn mange andre steder, og underveis har du muligheten til å påvirke hvordan det endelige resultatet vil bli ved å variere mellom forskjellige valg på de ulike stadiene i prosessen. Mine første inntrykk fra denne delen av spillet tyder på at man kanskje burde vente til lenger ut i spillet med å lage et såpass avansert grensesnitt for å produsere ting. Det er ikke noe man trenger å drøye veldig lenge med, men det er allerede mange ting man skal sette seg inn i på dette stadiet i Vanguard.

De to første ukene med Vanguard har vært forholdsvis hyggelige. Spillet er stort og dette fører dessverre til at det blir mye løping i starten. Denne løpingen foregår blant annet inne i kjedelige, intetsigende borger som er hundrevis av meter i breddene, uten at det er stort med mennesker man kan interessere seg for. Her burde utviklerene gjort en bedre jobb i mine øyne, man kunne med stort hell komprimert områdene man befinner seg i. Spillet liker også prosessorkraft og gode grafikkort, noe som fører til at man veldig ofte vil oppleve at både skumle monstre og steiner, trær og lignende bare spretter helt uoppfordret opp i nære omgivelser. Ting ser helt OK og pent ut, men det mangler litt sjarm og innhold foreløpig. Nå er det imidlertid svært begrenset hvor mye av de faktiske miljøene man får utforsket på så kort tid som det har vært siden slippdatoen, så her er det helt sikkert mange opplevelser som ligger og venter på eventyrlystne utforskere.

Sluttanker

I sum er Vanguard: Saga of Heroes et spill som har et stort potensiale. Det mangler fortsatt en del ting for å få utløst dette potensialet, og spillet har en høyere terskel enn for eksempel World of Warcraft har. Spillet har også vært plaget av en rekke småfeil som burde ha blitt luket ut i en utvidet betaperiode, noe jeg tror at resten av spillet også kunne hatt godt av. Startområdene kunne med fordel vært gjort mer fleksible og hatt flere og lengre oppgavelinjer. Det er ingen grunn til å hindre folk i å bruke god og lang tid på å bli bedre kjent med spillet og miljøet som møter deg. Diplomatikonseptet er spennende og en glimrende avveksling fra tradisjonell spillstil, men det er i dag litt vanskelig å se hvor det vil ende opp i fremtiden og om det vil være en viktig del av spillet.

Til avslutning vil jeg påpeke at dette er en samling med førsteinntrykk fra et spill som hele tiden er i utvikling, og hvor mange har lagt ned langt mer spilltid enn det jeg selv har hatt mulighet til. Jeg håper derfor at de som føler kallet kommer med sine innspill i forumtråden, slik at enda flere kan finne ut hvorvidt Telon er et sted de kunne tenke seg å flytte til.

Siste fra forsiden