REFLEKSJON: – Tidenes beste skytespill?
Refleksjon

– Tidenes beste skytespill?

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

– Er Battlefield: Bad Company 2 tidenes beste skytespill?

Det spørsmålet stilte min faste våpendrager meg, etter at vi hadde sittet kveld etter kveld og gjort våre taktiske fremrykninger mot fiendens posisjoner i Rush-modusen til det populære spillet.

Ingen av oss trengte å nevne at det var flerspillerdelen det var snakk om. Det var selvsagt, for enspillerdelen kunne de like godt ha spart seg for. Min første reaksjon var derimot å ta et lite forbehold om at det neppe var tidenes beste skytespill om man tok tekniske problemer med i betraktningen. Fortsatt har spillet en av tidenes dårligste "server browsere", hyppige kræsj og et svakt system for å holde orden på fremdrift i våpen og klasser. Men om vi så bort fra akkurat det – så kanskje?

Eksperimentet

Vi satt i gang et lite eksperiment, og introduserte spillet for min forlovede – en jente som er nokså glad i spill, men helt uten erfaring med førstepersonsskytespill. Eksperimentet startet om kvelden, og uten at det overhodet var planlagt endte det ikke før neste morgen, rundt ni timer senere. Da hadde vår nye lagvenninne gått fra å ha en sunn skepsis til skytespill til å bli den som skrek høyest, bannet mest, og ikke ville slutte å spille.

Hørt på datarommet: Hvorfor virker ikke den s***** j**** pistolen?
Hørt på datarommet: Hvorfor virker ikke den s***** j**** pistolen?

Meningen med dette var naturligvis ikke å belyse hvordan Bad Company 2 kan få respektabel dame til å fremstå som en vulgær banditt, men å si noe om hvor engasjerende det er. Den påfølgende natten drømte hun om krig, og da hun våknet ville hun spille mer. Jeg har skapt et monster, sa jeg til meg selv, mens jeg prøvde å se for meg hva Victor Frankenstein må ha tenkt.

Akkurat hvor engasjementet kom fra, er vanskelig å sette fingeren på, men at spillet er relativt inkluderende med sine ulike balanserte roller, og legger opp til effektivt samarbeid, må nok ta sin del av skylden.

Med en som bar helsepakkene, en som bar bazookaen, og en som bar ekstra ammunisjon var vi alle like viktige deler av laget. Ikke minst sto vi ekstremt mye bedre rustet enn de ensomme ulvene vi spilte mot.

Mye moro i godt selskap

Sjåvinistiske som vi er fikk vi fruen til å begynne med jobben som sykepleier, og hun endte stadig vekk opp med flere poeng enn oss andre når hun gang på gang gjenopplivet oss med sin magiske hjertestarter. Stoltheten fikk en knekk av akkurat det, men vår gjeng bestående av to skytespillveteraner og en fersking fikk i det minste utrettet svært mye.

Geroonimoooooooooo!
Geroonimoooooooooo!

Det er ikke dermed sagt at vi alltid har vært like produktive. Gang på gang har vi gjort selvmordsraid med ATVer og helikoptre – kjøretøy som ingen av oss egentlig burde få lov til å komme i nærheten av. Heldigvis har spillet lært oss at det kan være gøy å dø. Hvis jeg inntar observatørrollen et lite sekund forteller dette også litt om hvor viktig den store variasjonen i kampene er.

Tiden flyr når man har det gøy, og ikke minst når man ikke blir avbrutt, noe de dedikerte serverne sørger for. De siste ukene har vårt lille kompani brukt flere lange kvelder på spillet enn vi burde. Når man plutselig innbiller seg at man ser en UAV – et ubemannet luftfartøy – i vårsolen over Bergens gater, og i et lite sekund vurderer å ta dekning bak busskuret, da er det kanskje på tide å ta en kveld fri. Eller er det egentlig det? Med litt fantasi og en dose inspirasjon kan man til og med gjøre hverdagen litt mer spennende.

Det er i alle fall ikke ofte jeg føler en like rendyrket spilleglede som Bad Company 2 har gitt meg. Vi har opplevd ekstremt jevne kamper og måttet skifte taktikk ofte. Like ofte har vi opplevd helt uventede situasjoner med løpske kjøretøy, bygninger som kollapser og uberegnelige motstandere. På toppen av det hele får jeg leve ut stoltheten av å innimellom havne øverst på resultatlistene – et behov som jeg aldri har klart å riste av meg siden jeg brukte litt for mange timer på Counter-Strike i ungdommen.

Det er selvfølgelig til Bad Company 2 sin fordel at det fortsatt er relativt nytt og spennende. Jeg har ikke rukket å gå lei det ennå, noe som nok kommer til å skje på et tidspunkt. Likevel er jeg tilbøyelig til å være enig med min kamerat – dette er i hvert fall et av tidenes beste flerspillerskytespill.

Kommentarer (56)

Forsiden akkurat nå

Til toppen