Anmeldelse

007: Nightfire

Spionspill er morsomt, og det samme er Bond-franchisen. Likevel har blandingen, altså Bond-spill ikke vært noe særlig stort underholdningsbidrag til mine daglige spillestunder. Man skal vel egentlig være varsom, kanskje også sterkt kritisk når man tar for seg spill basert på filmverk.

Side 1
Side 2
Side 3

Variert grafikkopplevelse
Det første man legger merke til ved Nightfires grafiske side er den fantastiske likheten mellom spillets frontfigur og skuespiller Pierce Brosnan selv. De har visstnok brukt en eller annen mystisk teknikk for å få det til, og det er ingen tvil om at de har lykkes med å skape en nesten perfekt tolkning av hovedpersonen. Ansiktsutrykkene er svært troverdige, og animasjonene inne i selve spillmotoren ser relativt bra ut. Bond-damer er Bond-damer. Også i Nightfire. De kommer i alle typer nasjonaliteter, men deler alle den skjebne å være overmenneskelig vakre. Bond drar naturligvis nytte av disse søtsakene av og til. Grafikken på selve banene er for all del ikke stygg, men skiller seg absolutt ikke ut fra andre spill i samme sjanger. Banene føles heller litt firkantede ut, og kan se ut som et spill av litt eldre dato. Animasjonene på fiendene synes jeg ikke var særlig troverdige, og det føles litt kjelkete ut når du feller dem. Du har også de vanlige problemene slik som fiender som stikker ut av vegger, og så videre. Jeg ble også litt skuffet over at de ikke hadde særlig varierte dødsanimasjoner. Står de i en trapp og dør vil de f.eks. ikke rulle ned. Det er ingen form for "ragdoll"-fysikk i spillet. Banene i seg selv ser relativt store ut, da du f.eks. kan stå å se utover fjell og daler under ditt opphold i Alpene. Bilscenene i spillet ser heller slett ikke verst ut. Det føles mer eller mindre som et ekte bilspill, og man får ikke inntrykket av at det er en ettertanke hos utviklerne å plassere disse scenene i spillet. Igjen er GC-versjonen av spillet betraktelig penere på absolutt alle punkter, både i de forhåndsrendrede videosekvensene, og inne i selve spillet. Fargene er klarere, banene er langt bedre konstruert, og teksturene klarere. I GC-versjonen går grafikken silkeglatt konstant, uten noen form for hakking. PC-versjonen har derimot en tendens til å vakle litt, spesielt når spesielle effekter slik som røyk kommer inn i bildet.

Alle har vel hørt Bond-låten i en eller annen form nå. Spillet sparer naturligvis ikke på annen Bond-inspirert musikk, men den folkekjære Bond-låten er absolutt markant hele spillet gjennom. Jeg regelrett elsker musikken i introduksjonsfilmen, som jeg igjen presiserer er bedre enn mange av introduksjonene til Bond-filmene. Jeg kan nesten ikke fatte å begripe hvorfor ikke denne låten heller ble brukt som tema-sang til den nyeste Bond-filmen, i stedet for den Madonna greide å hulke frem. Så bra er den virkelig, og musikk-kvaliteten spillet gjennom er svært bra. Også når noe spesielt skjer i spillet, slik som at du skyter en gjemt snikskytter vil musikken bli litt mer intens og komme med plutselige Bond-rytmer akkurat som det ville ha gjort i en film. Lyden er ikke like bra. Alt har naturligvis en lyd knyttet opp mot seg, og effektene er realistiske nok. Kvaliteten er derimot heller dårlig, og det føles som om de har blitt lagret med lav bit-rate. Dette er litt skuffende, men er ikke spesielt merkbart når man først har kommet seg inn i spillet. Når du endelig føler deg lei av singleplayer-delen av spillet, eller ganske enkelt har kommet deg gjennom det siden du begynte på det tidligere på dagen, er det på tide å sjekke ut multiplayer-funksjonaliteten. Multiplayer-delen er naturligvis svært forskjellig mellom de to versjonene, noe som egentlig teller i GC-versjonens favør denne gangen også. PC-versjonen holder seg til tre former for multiplayer; "deathmatch", "team deathmatch", og "capture the flag". Utover dette er det lite finesser forbundet med denne delen av spillet, og man har tilgang til et heller lite antall baner for å spille på. Man kan også legge til "bots" av forskjellig utseende og erfaringsnivå. Multiplayeren i GC-versjonen er derimot langt bedre. Når du spiller gjennom singleplayer-delen av spillet kan du låse opp forskjellige bonuser, slik som en rekke ulike spilletyper, kart, og unike karakterer. I alt er det hele tolv forskjellige spilletyper å velge mellom, blant annet "king of the hill" og "demolition" utover de vanlige typene du også kan velge mellom. I "demolition" skal du forsvare en gjenstand mens de andre skal prøve å ødelegge den. Du kan også legge til forskjellige funksjoner i multiplayerspillene dine, slik som muligheten for å la spillerne ta i bruk små helikoptere for å avrette til de andre spillerne.

Konklusjon
Nightfire er egentlig ikke et særlig godt skytespill. Det fungerer for det meste, og tidvis kan det glimre, men den fullstendige spillopplevelsen er litt upolert og altfor kort. Av de to versjonene jeg har omtalt her kommer GC-versjonen klart best ut av testen med bedre grafikk, multiplayer, spillbarhet, og varighet enn sin PC-kollega. Det føltes generelt mer riktig ut i GC-versjonen, og spillet virket underholdende så lenge det varte. PC-versjonen var litt mer slit, mye takket være mangelen på bilscenene som gjorde GC-versjonen såpass mye bedre, og som tilføyde den forandringen i gameplayet som måtte til for å bringe spillbarheten opp. Disse scenene greide å få tankene bort fra den vanlige, noe monotone måten oppdragene er bygd opp på hvor du gjør det du får beskjed om på løpende bånd. Grafikken i sistnevnte versjon er egentlig svært mye bedre enn den du finner i PC-versjonen, med mye klarere farger, og et generelt penere utseende. Lydbildet er Bond tvers gjennom, alt fra musikken til lyden, selv om sistnevnte lider av tidvis dårlig kvalitet. Likevel er det trolig en av de beste delene av spillet, og det får deg straks inn i Bond-humør. I bunn og grunn er Nightfire et spill jeg egentlig ikke vil anbefale til PC-brukere, som heller burde meske seg med et virkelig spionspill slik som No One Lives Forever 2. De som derimot ønsker seg et tilnærmet likt spill for GC-en burde likevel kanskje ta en titt hvis du ikke har noe i mot å betale i dyre dommer for en kort spillopplevelse som ærlig talt kun er morsomt første gangen. Multiplayer-delen i sistnevnte versjon er slett ikke dårlig, og fungerer faktisk som et godt supplement til f.eks. Timesplitters 2 (se vår omtale) som forøvrig trolig er det beste multiplayerspillet til GC-en per i dag. Styr unna PC-versjonen, men har du litt penger til overs etter juletidene burde du kanskje ta en titt på GC-versjonen, men ikke forvent deg for mye da dette spillet trolig ikke vil gi deg det du håper på.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden