Et steg i feil retning
Som regel er det slik at det finnes en arbeidsplass tilgjengelig når du ankommer en by. Dette kan du altså utvide til flere arbeidsplasser etter hvert som du besøker serverdigheter og svarer korrekt på spørsmålene angående byen. Hver arbeidsplass har et slags tema - flyplass, dyrehage, filmselskap, IT-selskap og så videre. På hver arbeidsplass finner du flere vanskelighetstrinn, og etter hvert som du tilegner deg kompetanse innenfor et fag ved å svare korrekt på spørsmålene utover i spillet, vil du kunne låse opp de øvrige trinnene. Disse gir deg naturligvis mer penger, men de krever også at du svarer riktig på flere spørsmål for å få jobben og dermed pengene. Selv om Backpacker 3 kan skilte med svimlende ni tusen spørsmål, tar det likevel et stort steg i feil retning. Problemet er at det kun er spørsmål denne gangen. Alt du gjør er å søke på en jobb, svare på spørsmålene, og så er du ferdig og står med penger i lommeboken. I det forrige spillet i serien kunne du i det minste komme over små mini-spill hvor du skulle gjøre litt andre ting enn å kun svare på spørsmålene.
Mini-spill er likevel ikke helt borte i Backpacker 3, men det har blitt redusert til noe så ubetydelig og irrelevant som gambling. Av og til kommer det snuskeste figurer og tilbyr deg muligheten til å delta i heller banale små-spill hvor kunnskap eller ferdigheter har ingenting å si. Alt er lykkespill, og tør du ikke satse nok penger vil det heller ikke være særlig innbringende. Det er trist at utviklerne av Backpacker 3 ikke kunne passe på å videreføre de funksjonene som allerede var etablert i serien, og kortheter slik som dette får det til å virke lite gjennomtenkt og heller påskyndet for å få det ut på markedet.
En nokså kastrert spillopplevelse
Dessverre slutter ikke skuffelsene der. I sin helhet er Backpacker 3 ingenting annet enn en skygge av de tidligere spillene i serien, og det virker som utviklerne har vært ute med enorme kjøttkniver bare for å kutte bort det de ikke hadde tålmodighet til å videreføre. Eksempelvis er muligheten til å kjøpe suvenirer helt borte. Dette er faktisk et stort savn, da det var ganske morsomt å kunne kjøpe inn gjenstander fra de forskjellige stedene og plassere dem i din personlige samling. Vekk er også muligheten til å velge hvilke hoteller du skal bo på. Før var det nemlig slik at desto billigere hotell du bodde på, desto større var sjansen for å bli overfalt og ranet. Kanskje enda verre for de som har problemer med spørsmålene er det at du ikke kan ringe hjem og be om penger lengre. Alle disse funksjonene er nå sammen med mini-spillene revet ut av Backpacker-serien, og det virker som den begynner å ta en vending vekk fra spill-publikummet, og retter seg mot dem som har en forkjærlighet for brettspill slik som Geni eller Trivial Pursuit.
Der i mot er multiplayer-støtten relativt solid implementert i Backpacker 3. Du kan nå spille sammen med opp til åtte andre enten over Internett, nettverk eller på samme PC. Her kan du delta i forskjellige spillmoduser med forskjellige mål, slik som å skulle "vinne" byer ved å svare riktig på flest spørsmål i de aktuelle byene. Spiller du alene kan du også velge å enten reise på et slags eventyr med et konsekvent mål, slik som å skulle besøke et visst antall byer på hvert kontinent i løpet av så kort tid som mulig. Alle disse eventyrene er likevel ingenting annet enn tomme skall, eller sukkersøte innpakninger om du vil.
Konklusjon
Backpacker 3 bærer nok likevel sjarmen videre, og de ni tusen spørsmålene byr på en solid utfordring for både store og små. Dette er en sjanse til å ha det gøy mens du lærer. Og selv om innholdet i Backpacker 3 er hellet tynt utover spørsmålene, får du uansett muligheten til å ta en sniktitt på mye av det verden har å gi oss av kultur og historie. Likevel er det vanskelig å se bort fra at dette er et steg tilbake for den populære reisespill-serien. Flere sentrale funksjoner som var med før er denne gangen rett og slett fjernet, og vi står tilbake med en langt mer utvannet og tynn spillopplevelse. Backpacker 3 beveger serien vekk fra en ordentlig spillopplevelse, og mot en slags brettspill-nisjé som ærlig talt tar seg bedre ut på et stuebord sammen med kaffe-ringer og mors hjemmelagde vafler.
