ANMELDELSE: Batman: Arkham Asylum
Anmeldelse

Batman: Arkham Asylum

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Denne gangen befinner Batman seg på Arkham Asylum, som ligger på en mørk og kryptisk øy utenfor Gotham City. Jokeren er fakket og skal endelig inn på intensivavdelingen for psykotiske kriminelle. Men før han kommer så langt som til cellen sin, har Jokeren vridd seg løs fra vaktene og dreper en av dem.

I would hate the vaccum, but fuck think about the parties
I would hate the vaccum, but fuck think about the parties

Han har lagt en felle for å lokke Batman inn i galehuset og nå ser det ut til at vår stakkars helt har plantet begge hælene i salaten. Jokeren skyr ingen midler for å ta Batman av dage, han har involvert mange samarbeidspartnere og fiender av Batman til å hjelpe ham med dette, og dermed er helvete løs.

Eat Guano!

Styringen i spillet flyter fint og grafikken er feilfri fra første stund. Vi møter en Batman i kjempeform, med svulmende muskler og hat i blikket. Fra første slåsskampen er det ganske innlysende at Batman eier! Med enkle tastetrykk lander man fabelaktige kombinasjoner og variasjonen er stor. Selv et kobbel psykopatiske muskelknuter som står flokket rundt Batman vil være mulig å bekjempe på en troverdig måte. Batman, som den good guy'en han er, svimeslår fremfor å drepe, så når fienden angriper gjelder det å time slag og motangrep riktig. Siste og avgjørende slaget i en kamp vil avspilles i herlig saktefilm, så sitt bare tilbake og nyt frukten av ditt arbeid utspille seg på skjermen. Vakkert.

Gorilla vrengtryne kan du være selv!
Gorilla vrengtryne kan du være selv!

Etter at man har ydmyket sine første dusin med fiender, vil man kanskje tenke at slåssesystemet virker gjentakende og med lite nytt å tilby. Spenn deg fast, variasjon er i anmarsj!

Det er nemlig slik at for hver fiende man nedkjemper vil man opparbeide seg erfaringspoeng og disse brukes til å oppgradere Batmans funksjoner og utstyr. Disse poengene kan også oppsamles ved å løse gåter som ligger spredd rundt omkring. Edward Nigma, også kjent som The Riddler, har nemlig fylt de store banene med gåter og utplasserte gjenstander som det er opp til deg å finne. Noen er enkle, andre er særdeles innviklede. For hver gåte du løser blir du også her tildelt erfaringspoeng. Disse poengene kan blant annet brukes til å oppgradere Batmans våpen, gi ham mer kraft i nevene eller oppgradere drakten hans slik at han tåler litt mer juling.

Brains before brawn

Foruten å ty til nevekamp har Batman flere duppeditter som kan brukes for å bekjempe fienden, slik som sylskarpe metallbomeranger, eksploderende gele og utskytbar gripekrok. Disse brukes gjerne taktisk når man møter så stor motstand at nevene kan komme til kort. Skulle man møte vakter med skytevåpen gjelder det å tenke utenfor boksen, Batman er tross alt en ganske ordinær dødelig. Enhver kamp mot fienden kan løses på uttallige vis, enten du ønsker å gå rett inn i bold og blodig nevekamp eller om du ønsker å bruke list. Flaggermus er nattlige dyr og Batman vet å bruke skyggene. Snik deg rundt dine fiender, enten ved å liste deg rundt hjørner eller bruk gripekroken din til å manøvrere deg rundt i takhøyde. Et realt kvelertak til fienden besvimer gjør alltids jobben og er langt mer humant enn drap. Flaggermøssa er jo tross alt en foregangsfigur.

Selv om Jokeren har mange ess i ermet, er ikke Batman noen venstrehåndsarbeider selv. Skru på Bat-vision og Batman aktiviserer et røntgensyn som gjør at du kan inspisere tingene rundt deg som en skikkelig detektiv. Han kan se gjennom vegger for å avsløre fiender som gjemmer seg på andre siden eller finne frem til hemmelige rom. Bat-vision kan også brukes for å snuse frem bevismateriale på åsteder eller lete etter hemmelige symboler på vegger.

Your denial is beneath you, and thanks to the use of hallucinogenic drugs, I see through you.
Your denial is beneath you, and thanks to the use of hallucinogenic drugs, I see through you.

Tro ikke at dette er et relativt alminnelig og lineært actionspill, for det er alt annet. Etter hvert som man jobber seg gjennom de mange banene vil man fort innse hvor stort spillet er. Man har mye spillerom til å løpe rundt for å lete etter gåter eller plukke opp ting man kanskje har passert tidligere. Iblant blir det litt i overkant, for det er lett å gå seg vill om man ikke holder tunga rett i munnen. Når man dør eller blir nødt til å starte på nytt ved forrige sjekkpunkt, vil man ofte dukke opp lenger tilbake i spillet enn man hadde håpet. Dette gjelder også den automatiske lagringen, som ikke inntreffer like ofte som jeg skulle ønsket.

You are just an ordinary man in a cape!

Ved god bruk av musikk og grafikk har man klart å skape en stemning som er dyster, skummel og guffen. Om du har litt sarte nerver, kan det anbefales å ha et lite lys tent etter mørkets frembrudd, for spillet kan være litt uffent når man labber rundt på dunkle kirkegårder og kryptiske likhus.

Paging Steve Irwin!
Paging Steve Irwin!

Spillet gjør mye for å skape dybde, fortelle historien på best mulig måte og levere et godt totalinntrykk. Ofte vil man plukke opp henslengte journaler til flere av pasientene, der man kan lese deres historie eller man finner kassetter der man kan spille av legenes samtaler med pasientene sine. Hele historien rundt handlingen støttes opp med mange slike elementer, som gjør det hele til en godt sammensatt pakke og en historie man gjerne henger med på.

Spillet holder seg tro til tegneseriene som skapte figuren Batman og hele hans verden. Dessverre for Batman innebærer dette at han blir nødt til å hamle opp med mange skremsler fra fortiden, slik som Bane, Harley Quinn, Poison Ivy og selvfølgelig Jokeren selv. Dessverre for oss så leverer spillet på sitt svakeste når man står ansikt til ansikt med en av disse sjefene. Sjefskampene mangler kunstig intelligens, har lite variasjon i utførelsen og føles uengasjerende. Også Batman presterer dårlig i kampene mot sjefene og virker treg og med litt for lite krefter. Her skulle jeg gjerne hatt muligheten til å fylle utysket fullt av bly, fremfor å måtte kaste meg fra side til side og bruke samme, gjentakende fremgangsmåte. Det hadde også vært fint om man kunne få mer helse, ved å ha med seg en liten batsnack.

Kokos for viderekommende
Kokos for viderekommende

Spillet kan også nytes på verdensveven, der man kan bryne seg på utfordringer som typisk går ut på å nedkjempe innkommende bølger av fiender. Poengene dine spretter opp på en interaktiv rangeringsliste og her konkurrerer du med spillere fra hele verden. Selv om de beste spillerne har nærmest astronomiske poengsummer, er utfordringene underholdende og vel verdt en visitt!

Konklusjon

Batman: Arkham Asylum er et friskt pust og en skikkelig overraskelse i en spillsjanger som er forhekset med mange titler langt under pari. Spillet føles godt gjennomført, holder seg tro til kildematerialet og byr på spennende nyvinninger. Spillet foregår på et stort område med nok albuerom til at det ikke føles lineært og dermed virker også historien mer levende. Selv om kampsystemet kan føles litt repetitivt, gjør spillet opp for dette ved at man kan velge å spille med hodet fremfor nevene. Javel, så har Jokeren lurt deg inn i en felle, men det er vel ingen grunn for at ikke du også kan lure fienden ut på glattisen?

Iblant blir banen for stor eller retningen uklar og dette fører til dødtid med uengasjerende orientering. Kampene mot sjefene mangler trøkk og føles ferdigprogrammerte. Batman kan iblant føles litt svak til superhelt å være, som igjen avkler litt av mystikken rundt ham. Men misforstå meg rett: Batman: Arkham Asylum er et bra spill som absolutt fortjener din oppmerksomhet. For svorne Batman-fans snakker vi ganske sikkert her om årets beste kjøp.

Batman: Arkham Asylum

X360
Slippdato: 27. august 2009
Sjanger: Action, Eventyr, Gåteløsning
Utvikler: Rocksteady
Utgiver: Eidos

Kommentarer (19)

Forsiden akkurat nå

Til toppen