Anmeldelse

Battlefield 2

Når fiendens styrker kommer stormende i en stor støvsky over sanddynene, er det bare godt gammeldags lagarbeid som kan redde dagen (og oljeinstallasjonen).

Side 1
Side 2

Battlefield 1942 tok markedet med storm i 2002. Siden den tid har vi fått servert et par tilleggspakker, og selvsagt Battlefield Vietnam. Nå har serien flyttet seg til nær fremtid og en fiktiv konflikt mellom USA, Kina og en nyetablert arabisk allianse (MEC). Konfliktens kjerne er olje, og amerikanerne har hendene fulle med å holde kinesere og arabere unna oljefatet. Kampene utspiller seg med opp til 64 spillere på slagmarken, i miljøer som spenner fra ørken til sumper og frodige øyer. Biler, båter, stridsvogner, fly og helikoptre er blant hjelpemidlene som må beherskes i kampen om å kontrollere brettenes ulike nøkkelpunkter.

I tillegg får du valget mellom syv forskjellige klasser. Samtlige har sine styrker og svakheter, og utfyller hverandre på en måte som gjør at alle føles like viktige. Snikskyttere plukker ned fiendtlige fotsoldater på avstand, men er forsvarsløse mot ei stridsvogn. Leger lapper sammen frynsete fotsoldater, og sender slagne venner tilbake i kamp med hjertestarter. Ingeniører reparerer kjøretøy og legger miner, mens anti-stridsvognsoldater ordner opp mot fiendtlige kjøretøy. I tillegg kan du velge å være en rask spesialsoldat, vanlig infanterist eller kanskje utstyrt med kraftig, men unøyaktig maskingevær.

Viktige støtteklasser
I de tidligere spillene var påfyll av helse og ammunisjon strategisk plassert i kasser og skap rundt på brettene. I Battlefield 2 må du i stedet stole på at dine medsoldater gjør jobben sin. Maskingeværpersonell har med seg ekstra ammunisjon, mens leger sørger for bandasjer. Du kan når som helst rope ut at du trenger assistanse fra disse. Din posisjon vises på kartet, slik at de har en sjanse til å finne frem i mylderet. Støtteklassene er også i stand til å gjøre nytte for seg fra kjøretøy. En ingeniør i en bil vil automatisk reparere kjøretøy rundt seg, tilsvarende gjelder for plastring og ammunisjonsdistribusjon.

Nesten uansett hva du gjør vil du belønnes for å gjøre det godt. Poeng deles ikke bare ut i forhold til hvor mange fiender du knerter, men også ut fra hvilken øvrig innsats du gjør for laget. Enten det er å reparere, kapre flagg eller å frakte soldater til frontlinjene. Spillet holder også styr på hvilke områder du er god i, og etter en real innsats får du kanskje en forfremmelse i form av en ny grad, vimpler eller medaljer. Med nye grader kan det også låses opp nye våpen. Disse er balansert slik at de skal gi en annen opplevelse, uten å være direkte bedre enn de originale. Du skal med andre ord slippe å oppleve at de beste spillerne også har overlegne våpen. Vår egen AG3 er et eksempel på et opplåsbart våpen.

Selv når du står oppreist ligger siktet dønn stabilt. Da skulle en kanskje tro at det var en smal sak å pepre ned alt en kommer over, men skuddene treffer ikke nødvendigvis der en vil. Sjansen stiger imidlertid hvis du hever våpenet og sikter gjennom dets siktemidler. Ikke noe grønt kryss midt på skjermen altså, du ser hva du ville sett i virkeligheten. Presisjonen forbedres ytterligere om du setter deg ned på huk eller legger deg langflat på bakken. Selv da er det ikke sikkert du treffer der du sikter. Kuler har en kulebane, slik at du må ta avstanden med i betraktning når du skyter. Spesielt er dette viktig med snikskytterriflene.

Intet håp for Rambo
Personell er ikke lenger utstyrt med bakke-til-luft-raketter, i stedet finnes det fastmonterte systemer for dette. Disse er riktignok relativt kraftige, men det skal ikke mer til enn en velplassert bombe eller to for å sette en stopper for både deg og rakettsystemet. Det samme gjelder de mobile systemene. Flere av kjøretøyene utgjør en stor kraft på slagfeltet, men de er bare tilgjengelige i et begrenset antall. Det blir derfor essensielt for lagene å benytte sine tildelte ressurser så effektivt som mulig. En Rambo som stikker av gårde med en stridsvogn klarer kanskje å knerte en uheldig fotsoldat eller to, men har ingen sjanse mot en velorganisert motstander. En kjapp beskjed og en snarvisitt fra et kamphelikopter setter en brutal stopp for planene.

Spekteret av kjøretøy må kunne sies å være godt, med over 30 valgmuligheter. USA kan blant annet leke seg med den solide og dødelige stridsvognen M1A2 Abrams, kamphelikopteret AH-1 Super Cobra, og jagerflyet F-15E Strike Eagle. Kinas svar er Type 98, WZ-10 og J-10, mens MEC på sin side kan skilte med T90, Mi-28 Havok og MiG 29. Intetsigende for mange, men kjente navn for andre. Uansett er det ganske sikkert at du finner et kjøretøy du trives i, uansett side.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden