Anmeldelse

Sunlight

En kort impresjonistisk meditasjonsboble

I Sunlight trumfer stemning absolutt alt.

Sunlight.
Audun Rodem, Gamer.no

Knapt et år etter at melankolske Mosaic så dagens lys etter flere år i utvikling, er norske Krillbite Studio tilbake med et nytt spillprosjekt. Nykommeren – som for alvor ble avduket bare en uke før slipp – heter Sunlight, og fortsetter det uttalte målet om å først og fremst bruke spillmediumet til å formidle noe, i motsetning til å kreve mekaniske ferdigheter eller at man skal mestre systemer. Hos Krillbite er det estetikken som er i førersetet.

Da er det temmelig passende at Sunlight finner inspirasjon i impresjonismen, der nettopp det å bryte med den mer realistiske, rigide malertradisjonen til fordel for mer fokus på stemning og estetikk først var et stort poeng. Og et lite gløtt på skjermbildene her avslører pastellfarger og en mer stemningsrik form som minner mer om Claude Monet enn noe annet.

Som en abstrakt drøm

Sunlights lanseringstrailer. (Video: Krillbite Studio)

Det Sunlight gjør er å by på en 30 minutters stemningsboble der man som spiller blir fortalt en deskriptiv historie som svaier innom både symbolikk og abstrakte beskrivelser. Selve historien føles ut som om en drøm eller feberfantasi, og selv om det er tydelige tema bak det hele – individ kontra fellesskap, vår plass i naturen, indre uro og selvrealisering – hintes det mer mot disse elementene enn det utdypes og konkretiseres. Det fungerer mer som knagger å hekte egne opplevelser, tolkninger og personlige referanser på, og ender dermed opp med å bli et temmelig effektivt refleksjonspunkt.

Når man opplever historien kan man fritt vandre i et pastellfarget skogholt, fylt med trær av ulike fasonger og størrelser. Da vil man høre at hvert individuelle tre forteller den samme historien samtidig, med et vell av stemmer som overlapper og glir inn i hverandre, og som omkranser deg fra alle sider etter hvert som du beveger deg. Det tredimensjonale lydbildet du får når du bruker øreklokker gjør at du hører avstanden og retningen til stemmene rundt deg. Et tre med en lys bark kan ha den beroligende stemmen til en eldre mann, mens en brunt, kraftig stamme kan by på en voksen kvinne. Det er en effekt som både underbygger historien, og som skaper en dynamikk og et element av valgfrihet. Du velger hvem du vil høre på.

Sunlight.
Krillbite

Likevel tvinges du til å oppleve flere enn én stemme. På enkelte punkter i formidlingen settes det et midlertidig punktum, og du må gå bort til en glødende blomst i horisonten og plukke den for at fortellingen skal fortsette. Da vil du ende opp et annet sted, og dermed høre en ny stemme. Passende, med tanke på spillets tematikk.

Ro ned, slapp av og synk inn i verdenen

Sunlight.
Krillbite Studio

Sunlight plasserer seg helt klart i samme bås som spill som Dear Esther og Proteus – spillopplevelser der man stort sett er en passiv tilskuer mer enn en aktiv deltaker, og der det å vandre rundt i spillverdenen for å se eller høre ting fra andre vinkler er poenget. Samtidig er det nettopp derfor det virker. Du skal roe ned, slappe av og la deg synke inn i verdenen, musikken og historien – ikke haste deg videre fra punkt til punkt, eller oppnå et mål.

Fra begynnelse til slutt er spillet tonesatt og underbygget av en nydelig innspilling av Pjotr Tsjajkovskijs Hymn of the Cherubim, fremført av Kammerkoret Aurum. Selv om den drøyt sju minutter lange hymnen dras ut til 30 minutter i spillet, er det knapt merkbart, noe som sikkert skyldes komposisjonens glidende oppbygging. Repetisjonen er litt merkbar om du kjenner stykket fra før av, men ikke forstyrrende i kontekst. Og satt i sammenheng med de maleriske omgivelsene og den poetiske fortellingen, passer stykket sømløst inn.

Et kort avbrekk

Sunlight.
Audun Rodem, Gamer.no

Selv om jeg gjerne skulle ha sett en mer dramatisk grafisk videreutvikling av omgivelsene, været og fargene i takt med at fortellingen utvikler seg, byr Sunlights Monet-iske stil på nok ro og sjarm til å bære den korte tiden det tar å spille gjennom spillet.

Med Sunlight lykkes Krillbite å by på et kort avbrekk fra en hverdag preget av pandemi-isolering og ensomhet. I en periode der vi alle er bundet til å være hjemme, og takler dette svært individuelt, blir halvtimen en god måte å koble av på. Skogturen blir en slags påminnelse om at vi mennesker i stor grad lever med hverandre, og at vi i fellesskap lykkes bedre enn hver for oss.

Sunlight er ute til Windows, og kan kjøpes via Steam eller itch.io fra og med 14. januar. En konsollansering skal være i kortene i løpet av de første seks månedene i 2021.

7
/10
Sunlight
En 30 minutters stemningsboble med vakker kormusikk i et malerisk skogholt.

Siste fra forsiden