Feature Spill som fortjener oppfølgere (del 3)

Fra Beneath a Steel Sky til Beyond Good & Evil

Her er fem herlige spill som aldri fikk oppfølgerne de fortjente.

Velkommen til tredje del i vår artikkelserie om spill som fortjener oppfølgere. Dette er foreløpig den siste artikkelen i serien, men som jeg sa sist gang er det mengder av spillperler å velge mellom for disse artiklene, så sjansene er store for at den får flere deler i fremtiden. Derfor må du ikke bli for skuffet om du ikke har sett akkurat dine favorittspill nevnt her. Et av målet med serien er dessuten å rette søkelyset på noen ukjente perler, fremfor spill alle kjenner fra før. Men vi starter likevel med et spill mange har hørt om:

Dyster fremtid i Beneath a Steel Sky.
Dyster fremtid i Beneath a Steel Sky.

Beneath a Steel Sky

Denne eventyrspillklassikeren er rimelig godt kjent også for dagens gamere, blant annet fordi PC-versjonen har blitt gitt ut gratis, og spillet nylig har blitt oversatt til iPhone og iPod Touch. Beneath a Steel Sky kom opprinnelig i 1994, og var en modig utgivelse fra britiske Revolution Software – som med dette spillet for alvor tok opp kampen med gigantiske LucasArts og Sierra.

Beneath a Steel Sky foregår i en dyster fremtid, der forurensning og krig har ødelagt store deler av jordkloden. Mye av menneskeheten holder til i enorme byer bestående av gigantiske skyskrapere. Her lever ulike samfunnslag på ulike nivåer, og som vanlig er det enorme forskjeller på fattig og rik. Du får rollen som Foster, som til nå har levd et liv i ørkenområdene utenfor bygrensene. Av ukjente grunner har du imidlertid blitt arrestert av byens sikkerhetsstyrker. Du klarer å rømme, og sammen med roboten Joey må du finne ut hvorfor du blir jaget, og etter hvert også komme til bunns i et enda større – og langt farligere – mysterium.

Tegneseriekunstner Dave Gibbons laget introen.
Tegneseriekunstner Dave Gibbons laget introen.

Spillet var et standard pek-og-klikk-eventyr, men kunne blant annet skilte med svært detaljerte omgivelser og en virkelig spennende historie. Spillets verden var kanskje ikke fryktelig realistisk, men utviklerne hadde klart å skape en autentisk stemning over det hele, som gjorde at det føltes som du utforsket en ekte verden befolket av virkelige mennesker. Bifigurene var dessuten langt mer aktive enn de statiske figurene vi var (og fortsatt er) vant med i sjangeren, og mange av spillets nøtter omhandlet deres ulike rutiner.

Revolution Software er i dag bare en skygge av sitt tidligere seg, men det snakkes fortsatt om mulighetene for en oppfølger til denne spillklassikeren – som tilsynelatende bare blir mer og mer populær. Jeg håper det snart blir mer enn snakk, og vi kan glede oss til nye eventyr i dette fantastiske spilluniverset.

Ikke la deg lure av Darklands simple grafikk (bilde: Mobygames).
Ikke la deg lure av Darklands simple grafikk (bilde: Mobygames).

Darklands

Det er et mysterium at ikke Microprose-klassikeren Darklands er mer kjent, for dette er et av de mest unike og spennende rollespillene som eksisterer. Her foregår ikke handlingen i noen episk fantasiverden, men en detaljert og autentisk versjon av middelalderens Tyskland. Men selv om verden har et realistisk og troverdig preg over seg, er den ikke uten overnaturlige elementer. Utviklerne har nemlig tatt utgangspunkt i folketro og mytologi, og laget et spill som foregår i den virkeligheten middelalderens europeere faktisk trodde på.

Darklands gjennomsyres av realisme. Her har vi ingen klasser eller erfaringsnivåer, men et langt mer troverdig og åpent system for egenskaper. Spillet fokuserer også på alkymi og religion fremfor magi og trollmenn, og det fungerer svært godt. Spillets verden er fullstendig åpen, og om du ikke vil fokusere på hovedhistorien står du fritt til å gjøre hva du vil. Men husk at verdens innbyggere husker hva du har gjort, og du må regne med å skaffe deg både venner og fiender i løpet av spillet.

Dragemat (bilde: Mobygames).
Dragemat (bilde: Mobygames).

Uheldigvis var Darklands preget av noe vi i dag nesten tar for gitt når det kommer til ambisiøse rollespill, nemlig «bugs». MicroProse distribuerte en rekke oppdateringer for spillet, og fikk etter hvert bukt med de største problemene, men Darklands kom ut lenge før vanlige folk hadde hørt ordet «internett». Derfor ble disse småfeilene et langt større problem enn de ville vært i dag.

Liker du skikkelige, seriøse rollespill, er Darklands uansett en klassiker du bør bli kjent med. Det var forut for sin tid i 1992, og det er fortsatt mange rollespillutviklere som burde tatt en titt på dette spillet for inspirasjon. Noen genuin oppfølger tror jeg neppe vi får, med mindre en eller annen russisk utvikler tar ansvar, slik de har gjort med King's Bounty og Majesty. Men det er jo alltid lov å håpe.

Kommentarer (17)

Forsiden akkurat nå

Til toppen