Anmeldelse

Kalimba

Fengende og fargerik plattformer

Kalimba er en solid hjernetrimmer som aldri blir for vanskelig.

Press Play

Etter kritikerroste Max & The Curse of The Brotherhood, som var et av lanseringsspillene på Xbox One, har danske Press Play nå sluppet sitt andre spill til konsollen. Som det foregående er også dette i puzzleplattform-sjangeren. Mens Max var protagonisten i forrige spill, er det totempelhoder som gjelder i Kalimba.

I starten av spillet treffer vi på Hoebear the Metabear – en rosa bjørn med et tilhørende spyd. Han gir oss en kort innføring i historien i spillet, som er noe i retning av: en ond shaman steg opp fra havet og drepte den gode shamanen. Deretter sprer han totembitene rundt på øya. Vår oppgave er å få totempelene tilbake og stable dem opp som en gigantisk totempåle. I den tro at den gode shamanen skal vende tilbake, naturligvis.

Vi tok opp noen minutter fra Kalimba mens vi testet det. Se de ulike klippene her.

Hoebear the Metabear kommer med mange, kjekke tips underveis i spillet. Som for eksempel å hoppe på de oransje punktene på bossene for å utslette dem. Han blir dog en smule gretten hvis du avbryter ham mens han snakker.

Hopp, bytt, stable

Kalimba går kort og godt ut på å hoppe, stable og bytte. Kontrollene er lette å lære seg: styrespaken for å styre totempelene, A for å hoppe og X for å bytte mellom eller endre gravitasjonen til totemhodene.

Underveis samler man mynter som er plassert rundt omkring på brettene. Samtidig må man hoppe over hindere og gap, samt styre unna fiender. Det er også en sort, tåkelignende masse man må holde seg unna. Fiendene, som kan se ut som flygende hodeskaller, kan heldigvis drepes når du er et gigatotemhode. Det er totalt 70 mynter på hvert brett, og man er nødt til å samle alle og unngå å dø for å få maksimal poengsum. Noe som premierer deg med en gulltotem. Ganske tøft!

Spillet starter ganske greit. Man styrer ett grønt og ett rosa totemhode. De beveger seg synkront. Styrer du det ene, styrer du det andre. Hopper det ene, hopper det andre. Man skjønner tegninga. Gjennom brettet må du navigere hodene gjennom en masse som er enten grønn eller rosa (det er forskjellige farger senere i spillet). Da er det viktig å ha rett totemhode til rett farge. Forholdsvis enkelt i starten, men når man senere i spillet må hoppe, endre gravitasjon og man flyr opp-ned, blir det betydelig vanskeligere, men aldri for vanskelig. Og skulle man være så uheldig å dø er spillet svært tilgivende, og det er sjeldent man må langt tilbake i spillet for å prøve om igjen. Myntene man har plukket opp slipper man å fange igjen.

Enkelt i starten, men når man senere må hoppe, endre gravitasjon og fly opp-ned, blir det betydelig vanskeligere, men aldri for vanskelig.

Etter som man avanserer i spillet får man flere muligheter. Gigatotemhodene er kanskje favoritten. De hopper lengre og høyere, i tillegg kan de drepe de flygende hodeskallene. Ettersom de ikke angriper det store totemhodet, er det kjekt å bruke det lille som lokkemat. Ett trykk på X, og du er stor igjen og kan utslette dem for godt. Men vær obs på at de ikke kan drepe de enda større flygende hodeskallene.

Alle som har spilt Gravity Guy vet at det ikke alltid er lett å holde styr på gravitasjonen. Kalimba er ingen unntak. Når det ene totemhodet endrer gravitasjon, og plutselig befinner seg vandrende i taket, blir det verre å holde styr på dem. Likevel gir det deg en herlig mestringsfølelse når du kommer deg helskinnet gjennom brettet. Klarer du i tillegg å samle 70 mynter og samtidig unngå å dø, er følelsen komplett.

Bosser og utfordringer

Det er totalt tre verdener å spille seg gjennom. Hver verden avsluttes med et bossbrett. Ingen av bossene oppleves som umulige, men kan være kinkige til tider. Lær deg brettene og bevegelsene til bossene, så er du godt i gang. Dessuten gav Hoebear the Metabear oss det hendige tipset at vi må hoppe på de oransje punktene på bossene for å utslette dem. Det gjør alt så mye lettere.

På tre av brettene i hver verden befinner det seg et skjult utfordringsbrett. Disse er ikke alltid like lett å finne, men tilbyr et kjekt avbrekk fra spillet. Målet med hver utfordring er å samle så mange mynter som mulig, samtidig som man unngår fiender og ulike hindre. Finner du en utfordring, har du tilgang til den fra hovedmenyen i spillet.

Samarbeidsmodus

Kalimba har også en egen samarbeidsmodus. Den er kun for lokal spilling, men tilbyr god, gammeldags sofahygge.

Samarbeidsdelen bygger på samme prinsipp som enspillerdelen. Her styrer hver spiller hver sin duo av totemhoder. Greit nok, det, men jo flere kokker, jo mer søl. Sånn er det bare. Som tidligere i spillet, er de første brettene grei gjennomkjøring. Men det blir vanskeligere, mye vanskeligere. I tillegg til at du selv må prestere, er du også avhengig av at partneren din gjør tilsvarende god innsats. Det er ikke alltid tilfelle.

Selv om samarbeidsdelen er veldig underholdende og krevende, er den altfor kort. Det er jo lov å håpe på en utvidelse i fremtiden.

Konklusjon

Kalimba er et fargerikt og pent spill, med et tilhørende godt lydspor. Til tider faktisk ganske fengende.

Spillet byr på god variasjon gjennom alle brettene. Selv om mange av brettene føles like, oppleves de aldri som gjentakende. Det er alltid nye måter å løse brettene på. De forskjellige totemhodene, med deres forskjellige egenskaper, gjør det mer gøy å spille. Enten det er ved å knuse flygende hodeskaller med gigatotemhodet, manipulere gravitasjonen eller fryse det ene hodet i lufta for å fungere som plattform for det andre.

Selv om spillet til tider er utfordrende, er Kalimba, som Max & The Curse of The Brotherhood, altfor lett. Eller skal vi si ikke utfordrende nok. Ikke en eneste gang feilet jeg mer enn 20 ganger i løpet av brett. 20 ganger er kanskje mye, tenker mange, men jeg er typen som feiler kanskje tre ganger så mye i tilsvarende spill.

Der jeg feilet 20 ganger var det heller mangel på tålmodighet fra min side, enn at spillet var for vanskelig. Her skulle jeg ønske at utviklerne la mer i det. Nå skal det ikke legges skjul på at spillet faktisk er vanskelig til tider. Det å fange samtlige mynter på hvert brett krever presisjon og tålmodighet. Det sitter langt inne når du har kommet deg helskinnet gjennom et av de mer krevende partiene. Samarbeidsdelen kan også gjøre spillet frustrerende vanskelig til tider, men her kommer det nok an på hvem man spiller med.

Kalimba ble lansert 17. desember 2014, og er tilgjengelig på Xbox One. PC-versjonen er ventet i løpet av januar.

7
/10
Kalimba
Fargerik og fengende hjernetrimmer, med et tilhørende godt lydspor.

Siste fra forsiden