Anmeldelse

Football Manager 2011

Vinner på walkover

Det skorter på betydelige endringer, men FM11 er likevel kongen på haugen.

At Football Manager-utvikler Sports Interactive har beholdt den rendyrkede profilen de har hatt siden serien het Championship Manager er utvilsomt en av grunnene til at den fortsatt er kongen på haugen blant managerspillene. Ingen kompromisser er inngått på det som nærmest er seriens mantra – et ekstremt detaljnivå og detaljstyring som fort kan gi deg musearm, såre fingertupper og søvnløse netter.

Det er ikke til å stikke under stol at Football Manager er for spesielt interesserte, men så gir det oss også en helt spesiell glede, som inget annet managerspill har kommet i nærheten av. Resultatet er gjerne at man sitter oppe til langt på natt for å finjustere taktikken eller lete etter spilleren som vil gjøre troppen komplett.

Der mantraet i mange strategispill er ”bare en runde til” er det gjerne ”bare en sesong til” som gjelder for Football Manager.

Status quo for presentasjonen

Overkommelig motstand for et bunnlag.

Skryt til side er det likevel på det rene at serien har stått ganske stille i perioder, på tross av at en 3D-kampmotor ble introdusert for to år siden – og i år er det enda færre momenter på endringslisten enn vi er vant til.

Med 3D-motoren har Sports Interactive vist at de ønsker å gjøre det spennende å se på selve kampene, og ikke bare statistikken. Det naturlige neste steget for å oppnå det er flere animasjoner, mer fysikk, større detaljnivå og en bedre ramme. Den sjansen har utviklerne unnlatt å gripe, og i steden har de bare gjort mindre forandringer på feiringer og skyggelegging, som egentlig har lite å si for opplevelsen.

Selv om de helt store endringene ikke er tilstede er det likevel enkelte ting som er gjort. Spesielt forbedret er kontraktsforhandlingene som denne gangen gjøres med agenter som mellomledd mellom klubb og spiller.

Grådige agenter gir ny dimensjon

Kontraktsforhandlinger er oversiktlige og raskt unnagjort.

I tidligere FM-utgaver gikk det gjerne dager mellom hvert kontraktstilbud og –avslag. Nå forhandler man isteden med agenten i sanntid til man enten kommer til enighet om en kontrakt agenten skal drøfte med sin spiller, eller til man finner ut at man ikke blir enig. Ofte vil agenten komme med et høyt krav, som man så kan forhandle ned – og skjermbildet gir god oversikt over spillerens gjeldende lønnsnivå og tidligere tilbud.

Interessant er det også at man ofte kan slippe unna med å senke spillerlønnen så lenge man øker agenthonoraret litt, siden man da gjerne får agenten til å overtale spilleren. Mens noen agenter krever noen tusenlapper i honorar, krever gjerne andre en årslønn og vel så det. Dermed har overganger og lønnsforhandlinger blitt langt smidigere og har fått en kjærkommen ekstra dimensjon.

Overbetalte lømler

Den gode samtalen.

En annen tydelig endring er gjort i måten man kommuniserer med spillere. De enkle spørsmålene fra fjorårets spill er utvidet til en mer omfattende mulighet for samtale, med noe som ligner på rollespillinspirerte dialogtrær.

Så gode som utviklerne er på tall og detaljer er det kanskje ikke noen stor overraskelse at de sliter litt med å personliggjøre spillerne. Samtlige fremstår som uberegnelige primadonnaer som går sur for den minste ting, slik Brann-reserven Cato Hansen ble da jeg berømmet ham for en god kamp, og han ble blodig fornærmet over min urettferdige vurdering.

Når spillerne først har blitt sinte finnes det ingen retrettmulighet for deg som trener heller, siden svarmulighetene består i ulike variasjoner over å skolde spilleren for å være uprofesjonell eller true med å selge ham. Slik disse samtalene har blitt mener jeg bestemt at de burde vært droppet for et enklere system, for de er mer til irritasjon enn noe annet. Riktig nok har jeg klaget mye over overbetalte Brann-spillere i sesongen som gikk, men selv om dette mot formodning skulle være en realistisk avbildning av hverdagen til en fotballtrener vil jeg gjerne slippe det i et managerspill. Isteden kunne de kanskje ha gjort om på de kjedsommelige pressekonferansene og pausepratene?

Dybde som er vanskelig å holde styr på

Slik styrer du dødballoppsettet.

På taktikksiden har vi nå fått anledning til å regissere dødballer ved å bestemme hver enkelt spillers utgangsposisjon. Ny er også muligheten til å påvirke hva laget skal øve ekstra mye på foran neste kamp, og hvilke formasjoner de bør være forberedt på. Dermed har vi fått enda flere variabler som lar oss tippe vekten i vår favør. Fra før av har spillet allerede uovertrufne justeringsmulighetene både når det gjelder formasjon, spillerroller og andre instrukser. Der ligger også mye av spillets styrke. Samtidig virker det noen ganger som om spillet og utviklerne ikke har helt oversikt over alle variablene selv, og småfeil som har forekommet i tidligere versjoner er ikke helt luket ut.

For eksempel opplevde jeg at klubben var veldig fornøyd med mine prestasjoner på grunn av en signering som ble gjort før jeg begynte som trener. Og etter en temmelig dårlig sesongstart uten at noen reagerte opplevde jeg også å vinne tre strake kamper i serien, hvorpå halve spillerstallen nærmest eksploderte i en sky av mistrivsel og usikkerhet på grunn av ”lagets dårlige prestasjoner”.

Konklusjon

Dette er kanskje ikke det Football Manager-spillet som har gjort de største fremskrittene, men det har sannelig heller ikke mistet noe av sjarmen på veien. Hvis du er lidenskapelig opptatt av fotball og villig til å investere litt tid til å lære deg spillet er det liten grunn til å nøle.

At utviklerne fortsatt har rom for forbedringer er først og fremst en konklusjon til ettertanke. Det er uansett liten tvil om at Football Manager tilbyr en særegen verdi for målgruppen. Utviklerne tuller ikke med suksessoppskriften – selv om en av årets ”forbedringer” snarere er en forverring – og tilhengerne kan være trygg på at de vet hva de får.

Siste fra forsiden