Anmeldelse

Halo: Combat Evolved

Tidenes mest populære Xbox-spill er klar for PC-en. Halo er et spill kjent av mange, og elsket av stortsett alle Xbox-eiere verden over. Som et spill spekket med klisjéer og sci-fi-stereotyper, og hvor romvesnene er stortsett lilla og søte, har spillet blitt en sann klassiker i skytespill-sjangeren.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Forrykende fysikk
De fleste som har spilt Battlefield 1942 kjenner seg igjen i Halo sin flotte måte å simulere fysikkens lover på. Selv om de to spillene er vidt forskjellige, deler de den eksakte følelsen av at du er underordnet fysikken, og at fysikken ikke er underordnet deg. I det du sprenger et innkommende flygende romskip til neste himmeldag, farer skroget i mot deg, treffer bakken og piloten flyr ut og blir maltraktert mot den harde bakken. Halo er et spill med forrykende mye action, eksplosjoner og overraskende begivenheter. Det er alltid noe nytt som skjer, og spillet har en solid varighetsverdi da mye av det som skjer første gangen kan foregå annerledes andre gangen du spiller gjennom kampanjen. Dette er også mye pågrunn av de du samarbeider med. Selv om ikke Halo er særlig taktisk (hovedsaklig er det like mye "skyt og dø" som Half-Life og andre typiske skytespill), er det et spennende element å skulle kjempe side om side med de andre styrkene - spesielt siden den kunstige intelligensen er høyst respektabel.

Det gjelder for øvrig også dine fiender. Dette er smarte vesner som vet hvordan de skal gjemme seg. De står ikke der som hjernedøde fugleskremsler når du først pumper kroppen deres full av bly. De søker tilflukt bak solide gjenstander, og løper avgårde hvis de ser seg slått. Kjører du mot dem i et kjøretøy, hopper de til siden i kjent Grand Theft Auto-stil hvilket også dine lagkamerater gjør med mindre de er skrekkelig uheldige. Fiendene har varierte nivåer av intelligens, og mens noen er søte reddharer som blir skremt straks du fyrer av våpenet ditt, finnes det også fryktinngytende kjemper som ikke gir seg før du er eliminert. Noen er også slue, og utnytter situasjonen langt mer intellektuelt enn andre. Noen benytter seg av et energiskjold for å beskytte seg, mens andre stoler på tykk hud for å stoppe kulene dine.

Kjøretøyene i Halo utgjør en stor del av gameplayet, og fysikkens lover er like aktuelle for dine kjøretøy som for dine motstanderes - både i kampanjen og multiplayer. Måten du kontrollerer disse på er litt utradisjonelt, og hadde neppe fungert særlig godt i et typisk bilspill. Her styrer du rett og slett kjøretøyet ved hjelp av musen, og selv om det i begynnelsen vil virke litt uvant fungerer det utmerket i Halo. Hovedkjøretøyet i Halo er for øvrig Warthog-en, som tidligere nevnt er utstyrt med et stasjonært maskingevær som må opereres manuelt. Når du hopper inn i førersetet og nærmer deg en medsoldat, hopper han pent opp og stiller seg i angrepsposisjon. Og mens kjøretøyene er en stor del av kampanjen, er det først i multiplayer-delen det virkelig hører hjemme. Kjøretøy slik som Warthog-en kan for øvrig også holde en passasjer i tillegg til fører og maskingevær-operatøren. Warthog-en er derimot ikke det eneste kjøretøyet menneskene har tilgjengelig; i Halo finner du også et stridsvogn-lignende kjøretøy kalt "Rhino" med våpenkraft som tilsvarer en liten hær.

Minneverdig multiplayer
Selv om PC-utgaven av Halo er mer eller mindre identisk med Xbox-utgaven, spesielt i singleplayer-kampenjen, er det først i multiplayer-delen de store forskjellene kommer frem i lyset. Den aller første forskjellen er derimot av negativ karakter: Av en eller annen grunn har Gearbox valgt å fjerne muligheten til å samarbeide med en venn i å fullføre kampanjen. Dette var en vesentlig del av Xbox-utgavens popularitet, og er uten tvil dypt savnet på PC-en. Gearbox har ved andre sammenhenger på sin side argumentert med at de planlegger en oppdatering hvor denne delen igjen vil bli innført, men det er vanskelig å holde pusten i spenning. Det å spille sammen med andre er likevel svinaktig morsomt i Halo, og mangel på samarbeidsmuligheter blir tildels veid opp når spillet denne gang gir deg muligheten til å spille over Internett (eller nettverk) med opp til seksten spillere på en gang. Spillere og servere finner du enkelt gjennom spillets standardiserte GameSpy-leteverktøy. Du kan velge mellom et vanlig sortement av forskjellige moduser, slik som "deathmatch" (som i Halo kalles "slayer"), "capture the flag" eller "king of the hill".

Det er altså i multiplayer-delen av Halo hvor det meste nye kommer til syne. Timberland, Death Island, Gephyrophobia, Danger Canyon, Ice Fields, og Infinity er navnene på de seks nye kartene som er blitt gjort tilgjengelig. I tillegg har du denne gangen mulighet til å fly Covenant-skipet Banshee, noe som åpner for helt nye spillopplevelser som aldri før var tilgjengelig på Xbox. I tillegg er det to nye våpen tilgjengelig: Flammekasteren og Fuel Rod Gun. Sistnevnte skyter ut prosjektiler, og kan blant annet utgjøre vesentlige skader på de ulike kjøretøyene. Skytevåpen generelt i Halo er svært spennende og velbalansert mellom de to sidene i konflikten. Snikskytter-riflen er kanskje det eneste våpenet som bryter fra denne perfekte balansegangen. På Xbox var det sikkert en viss utfordring å manøvrere siktet til å treffe et eksakt sted på fiendene, men når du på PC kan ta i bruk musen blir det fort veldig enkelt - og tilsvarende enkelt å misbruke. Når du tar i bruk snikskytter-riflen blir du for øvrig disket opp med en skikkelig stilig grafisk effekt, som er hevet litt over de andre spillene i sjangeren hvor du kan ta i bruk det samme våpenet.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden